IKKE NOEN PENSLER DENNE GANGEN

Og sånn er det å ha en kreativ bakgrunn. Ikke spør meg hvor den kommer fra, for jeg har ingen anelse. Det eneste jeg vet er at jeg så og si alltid har likt å tegne og male, og jeg tegnet blant annet Tarzan og Jane da jeg var i en alder av – hmm, la meg tenke. Ganske ung i hvert fall. Har en perm full av tegninger som jeg har samlet opp fra mine barneår, så kanskje kan jeg finne en mulighet å vist dem en gang.

Uansett, kreativiteten har blomstret under dette halvåret på jobben som nå har gått. Et halvt år? Tenke seg til, nå ble jeg faktisk ekstra bemerket på hvor fort det har gått! Men gjennom denne tiden så har jeg fullført flere små og større prosjekter, og nå lurer jeg på når kreativiteten tar slutt.

Dette prosjektet her var det første jeg startet med i august – å lage dyretre med barna.

 

Håper kreativiteten ikke stopper enda da. Sånn for øyeblikket har jeg ikke helt tall på hvor mange prosjekter jeg har hatt. Men det jeg ser er at det har blitt mye kreativitet jeg har formet til og ut gjennom barnehendene. Barnekunst i seg selv er noe helt magisk, og det er så mye dem får til – både de yngste og de eldste. Ja, hele gruppen i barnehagealder.

Men hvor lett kommer kreativiteten og alternativene til enkle oppgaver og større prosjekter fra? Hadde jeg hatt et svar på det så hadde jeg sagt det med en gang. Men sannheten er at jeg rett og slett ikke helt vet. Det bare kommer.

Det er som om tanker og idéer bare faller ned til meg fra et “ingen sted”. Noen ganger kan jeg ha blitt inspirert av noe andre har laget, og som de har delt. Mens andre ganger kan jeg komme på noe helt selv.

Sånn som denne gangen for eksempel. En ny oppgave ble satt i gang, og hodet gikk helt rundt skulle jeg nesten tro, for å finne ut hva jeg skulle fylle og hvordan jeg skulle gjøre aktiviteten min.

Igjen så spratt en idé rett ned til meg, hvor det en sjelden gang kan ta litt tid. Men nå kom den sånn plutselig. Jeg hadde verken gjort dette før eller sett noen gjøre det. Det kan jo hende noen andre har vært borte i eller gjort dette før. Men dette ville jeg prøve.

I helgen gikk jeg ut på en ørliten jakt. Det var ikke elgjakt eller fuglejakt. Og heller ikke skattejakt. Jeg visste hva jeg var ute etter, og på den lille rundturen i skogen fant jeg det jeg trengte.

Nå kunne jeg sette i gang noe jeg ikke hadde gjort før, aktiviteten var til glede for både små og store – mest for barna kan jeg tenke meg. Jeg hadde allerede gjort klart og klippet til formater jeg ville bruke av papp, eller tykk papir som det ble.

Nå skulle det males med både maling i noen forskjellige farger, og… Ikke noen pensler denne gangen. Men hva skulle barna da få lov til å male med denne gangen?

Det var her idéen og tanken min kom inn, og av det jeg allerede hadde vært og samlet. Nå var pensler ute av bildet, og inn kom det steiner. Steiner, tenker kanskje du? Hvordan skulle papirformater, litt maling og steiner gå sammen?

På forhånd hadde jeg sett for meg en liten tanke, men likevel ikke gjort meg ut sånn veldig mye annet at vi nå skulle male med steiner. Ikke på steinene, men med.

Jeg vet ikke helt hva barna tenkte da jeg fortalte og viste at de skulle få lov til å male med steiner. De valgte en stein og fant frem de fargene de ville bruke, og deretter lot de steinen både skli over arket, men også hvor noen laget trykk med dem.

Det er noe med denne barnekunsten som jeg liker. Det barna lager selv er laget med deres hjertet – så og si hver gang. Kommer kanskje litt an på hva og hvordan oppgave dem får, eller hvordan de velger å håndtere handlingene.

Vi dypper steinen litt i både den ene og andre fargen, også ser vi hva som skjer nå vi drar eller trykker den utover arket.

 

Fra første stund kunne jeg se de små barnefingrene leke seg gjennom med steinene i hånden, som ble fylt med ulike farger for deretter å lage kunst. Man lærer stadig noe nytt, og finner som oftest gleden over det man gjør.

Moro var det å se at dem ble så giret som dem ble. De ville liksom gjøre maleaktiviteten, og mange av dem koste seg og kunne nesten ikke stoppe, uansett om arket var helt fylt med farger. Det ble til og med så gøy, at det ble en del gris på hendene, at dem til og med fikk sluset inn litt fingermaling også. Det er jammen gøy å male.

DET GIKK NOEN KRONER PÅ EN SÅNN TUR

Jeg har lett mange ganger etter den før, og gjør det stadig mer og mer. Men hvor er den lille knappen som betyr så mye, som setter tiden på vent til å kunne sette enda mer pris på å være akkurat den man er, hvor man har akkurat det man har rundt seg?

Helgen tikket mot oss i en susende fart, og bare en uke før ble det bestemt at det var på tide med årets første tur. Gårsdagen var lørdag, og det var fri. Likevel var det tidlig opp, tidligere enn man vanligvis pleier ellers i hverdag.

Nå var det tid for tur. En tur over grensen sto på planen, og fergen som skulle gå klokken 07.00 ventet på oss. Da sier det seg selv at man måtte tidlig opp, og vi fikk utnyttet tiden til det fulle for å få en hel dag på tur.

Da vi hadde funnet plassen våres på fergen og båten hadde løst seg ut fra kaia, så var det på tide å unne seg en god frokost. Det var vel egentlig ikke sånn veldig mye å velge i syns jeg, men en tallerken med speilegg og bacon var det som fristet mest – selv om jeg ikke er et frokostmenneske så tidlig på morgen.

Utsikten i mørket var heller ikke noe å klage på, der solen kom sakte men sikkert frem “opp fra havet”. Det er noe magisk med både soloppganger og -nedganger, men opplevelsen av dette denne morgenen ble litt diffus da vinduene var så møkkete at man ikke fikk den perfekte opplevelsen av det.

Med et par timer for å komme seg over havet så kunne vi endelig kjøre i havn i Strømstad. Og først gikk snuten innom Systembolaget. Det må man jo alltid når man er der, bare for å se om det er noen fristelser der.

Nå er ikke jeg den som egentlig har noe behov for prosenter i drikken, og hadde jeg hørt helt istedenfor halvt på meg selv, så hadde ikke trengt å unne meg det lille ekstra i glasset. Men så klarer man jo ikke å la være heller, og denne gangen fant jeg noe som kunne friste.

I bunn og grunn syns jeg ikke alkoholholdig drikke er noe godt – bortsett fra noen få unntak. Men denne gangen ble det med noen flasker på returveien, tre flasker som jeg aldri har smakt før, men som jeg måtte ha siden flaskene var så fine. Det var vel egentlig mest derfor jeg tok dem meg. Så håper jeg dem smaker godt for mine smaksløker.

Veien gikk videre til det store Nordby shoppingsenteret. Et must når man er på tur i Sverige. På forhånd hadde jeg med meg en liste over det jeg skulle kjøpe på turen. Listen var langt ifra lang, men det jeg måtte ha var noen brett med burn, også ønsker jeg meg veldig nye treningssko og skulle derfor se etter det.

Jeg fant sportsbutikken og rettet snuten veien mot skoavdelingen. Jeg lette både høyt og lavt på alle dameskoene av det som var av det sportslige utvalget. Jeg var også innom en annen sportsbutikk, men all leting uten hell. Jeg fant ikke det riktige skoparet, og letingen må nok fortsette her hjemme.

Og så var det disse brettene med energidrikken jeg alltid må ha på lageret da. Jeg fant det ikke da jeg var i Sverige sist gang, som var bare for et par måneder siden. I alle butikkene jeg var innom der de har sånn drikke så fantes det bare av alle de andre typene. Heller ikke her fant jeg det som sto på den “alt for lange” listen min.

Jaja, så hadde jeg ikke dagen min over grensen på dette området. Hva skulle jeg gjøre da? Det ble jo en liten nedtur, og noe måtte jeg gjøre. Derfor gikk jeg litt bananas, fant noen andre brett med drikke som jeg aldri hadde prøvd før.

Jeg var litt spent på å prøve denne drikken. Hvordan smak var det på den, og hvordan var den egentlig? Jeg kan jo si at det ikke var helt det samme. Den var ikke vond, men den var heller ikke best. Mest sannsynlig er det en vanesak, og det kan jo hende smaken blir bedre med hver boks som går ned. Hva slags energidrikke, eller drikke generelt er det du bare må ha?

Det skal også sies at det var et av stedene jeg ikke var innom, i den retningen vi valgte og la være og dra til. Det er sikkert typisk det, at det kanskje mest sannsynlig er på det stedet de kan ha det jeg ikke fant. Heldigvis bli det mest sannsynlig en ny runde over grensen om kort tid, så da skal jeg se om jeg finner skatten der. Men veldig rart likevel at de har fjernet den drikken fra alle de andre stedene.

Timene begynte å løpe ifra til at det ble en lang dag. Vi hadde fått hamstret bilen full med mat, drikke og alt annet fangst. Og jeg kan jo si at det gikk noen kroner på en sånn tur. Men siden jeg ikke fant det jeg var ute etter, så endte det med at det ble flere trøstevarer som ble med meg hjem istedenfor. Så tomhendt hjem kom jeg ikke.

MAGISKE TONER OG FANTASTISKE KONTRASTER

Jeg var langt inne i drømmeland da morgenklokken plutselig kimet til etter at jeg en times tid tidligere hadde våknet av en lyd. Det skjer oftere enn før at jeg glipper litt på øynene sånn en stund før jeg må stå opp, men ellers sover jeg gjennom hele natten.

Det er vel ingen hemmelighet at det hadde vært litt deilig å bli liggende i sengen litt lenger på morgenen i dag. Men da jeg kom på hvilken dag det var, og at det nå kun er en dag igjen med hardt arbeid, så gikk alt plutselig ganske fort.

Og så fort gikk det at jeg plutselig måtte slenge meg på sykkelen, og deretter tråkke avgårde til arbeidsstedet for å få enda mer glede av å være sammen med så fantastiske mennesker – både store og små.

Men det var da jeg kom ut at jeg oppdaget hva som var foran meg. For da jeg var fullt fokusert på å finne frem nødvendig utstyr for å komme meg avgårde halvveis i mørket, så løftet jeg blikket opp og så hva morgen hadde spredd utover. Himmelen besto av et vakkert syn av soloppgangen.

Tenke seg til at noe så vakkert skulle krasje midt opp i tiden der jeg måtte tråkke meg fremover, og hvor jeg ikke hadde sjansen til og la verden stoppe opp for å nyte det vakre jeg så.

I dag slo nemlig soloppgangen til, og jeg hadde så lyst til å slenge kamera rundt halsen for å komme meg opp til en av høyeste toppene med den utrolige utsikten. Men jeg hadde noen som ventet på meg, og igjen fikk jeg en fin dag på jobb.

Timene gikk, jobbdagen måtte avsluttes, og godt var det at ettermiddagen ble som den ble. Dagen startet med rosa himmel, og den ble også avsluttet med de samme fargene. Jeg hadde akkurat rukket å komme meg hjem da himmelen ble blåst opp i magiske toner og fantastiske kontraster.

Tenk om både morgener og kvelder besto av flere sånne dager, hvor himmelen ble blusset opp av noe som gjorde deg ekstra glad. For det er noe med den rosa himmelen som skaper en varm tone innvendig – i hvert fall hos meg.

FLERE SMÅ PAKKER TIL MEG

Her for bare et par uker siden skjedde det noe som jeg ikke klarte å holde meg unna til å la være. Jeg hadde et behov for å fullføre de tankene som svirret frem og tilbake, og før jeg visste ordet av det så var enda flere bestillinger i boks.

Det er jo så enkelt å bare rote seg gjennom og bort på alle de sidene som har så enormt med mange små og store fristelser. Ei krone her og ei krone der – er det så farlig da? Og før man vet ordet av det så begynner summen å bli nokså stor.

Denne gangen var det jeg som klarte å bli lurt til å trykke på de riktige lureknappene. Og allerede så har det dumpet ned flere små pakker til meg i postkassen. Og i dag var intet unntak. Men hva var det jeg nå hadde lurt til meg gjennom hele denne lange veien, og hjem til meg?

Jeg var så heldig å få en helt ny smartklokke til bursdagen min i høst. En klokke av en type fitbit versa lite, med en enkel hvit klokkereim. Jeg har vel egentlig ikke vært inne på sånn i veldig stor grad av å skaffe meg noe til denne klokken. Ikke før nå.

Og i dag dumpet noe av det ned i postkassen min. Disse klokkereimene har jeg nå fått, og jeg venter faktisk noen mer. Og så lett er det å sprette pengene ut av vinduet også. Uansett, det er alltid spennende og morsomt med noe nytt, og ofte kommer det en lykkerus som bobler innvendig når det kommer pakker adressert til meg.

Men hvor har jeg funnet slike reimer? Nå er det ikke sånn at jeg handler så mye fra nett, men jeg er ofte innom Wish sin nettside og ser på både det ene og det andre. Det finnes jo så mye rart, og mye smart og nyttig. Og ikke minst kan man spare en del kroner her og der.

Så nå har jeg litt å velge mellom, og skulle jeg gå litt lei en av fargene, så er det bare å bytte på. Fra før har jeg den reimen som følgte med klokken – hvit silikonreim, som i grunn er ganske kjekk med tanke på gris og møkk som er lett å få av.

Disse reimene er av en stofftype, noe lignende stoff som olabukse. Men de er utrolig kule og røffe, og jeg likte dem godt. Nå gleder jeg meg bare til å bruke dem fremover, og som sagt rullere på reimene.

Mye som finnes der ute, i mange mulig varianter og fasonger, og til enhver smak og ønske. Kanskje har du klikket noen varer hjem også, og hva er dine siste nettkjøp? Jeg regner vel med at det kommer til å bli flere runder med netthandel, og har du noen anbefalinger en burde få med seg og skaffe seg?

DE HADDE PASSET INN HOS MEG

To dager fløy i en heidundrenes fart, og pang så var det å ta fatt på en ny uke. En nye uke med dager som skal lages fine, uansett hvor mye jobb det måtte bli. For er det noe som er viktig så er det å oppleve dager som er så gode at man setter pris på at man får dem – uansett om det så måtte gripe inn en ekstra oppgave eller to som kanskje ikke er fullt så like spennende.

Med nye dager å ta fatt på, hvor man kan fylle på enda mer kjærlighet og glede, så har jeg klart å finne meg noe som er til hjelp ved å spre enda mer glede hos meg. For det var i helgen jeg kom over noen grønne planter som jeg syns var så fine at jeg nesten ikke hadde hjertet til å gå rett forbi dem.

Det var et eller annet som formidlet at de hadde passet inn hos meg. Og da var det gjort – det endte med at dem fikk en plass i mine plantepotter som jeg syns er veldig fine, og som jeg har funnet på IKEA.

De er relativ store også, og det var på sin plass at det passet perfekt inn med enda flere grønne planter. De er vel i og for seg de to eneste levende plantene jeg har, ettersom jeg har kunstige pottebusker fra før av som jeg er veldig fornøyd med. Og ingenting er jo ikke i veien for planter som er uekte heller.

Syns de fant sin rette plass der de nå står, og for min del føler jeg at dem ga rommet litt mer liv. Jeg føler at det er et eller annet mer som jeg har lyst til å gjøre eller få til rundt meg på den plassen jeg har. Men så er det store spørsmålet – hva?

Jeg blir rett og slett nødt til å bruke tiden til hjelp ved å finne ut mer om den saken. Kanskje er det bare en liten endring jeg trenger. Eller kanskje det ikke er noe jeg behøver å gjøre, og at det er noe jeg bare tror. Det er jo alltid moro med litt forandringer en gang i blant uansett, så får jeg se hva jeg finner på neste gang. De nye plantene er det i hvert fall ingenting i veien med.

EN STOR PAKKE TIL MEG I POSTEN

Dette året har jeg satt meg noen mål, eller retningslinjer som jeg skal gjøre så godt jeg kan med å følge. Det hørtes veldig overkommelig for meg å kunne klare det, og jeg kommer til å få det til – etter at jeg har gått på noen sånne små feller.

Et sånn liten smutthull klarte jeg nemlig å finne her for bare noen dager siden, og her i går havnet det en stor pakke til meg i poste. Det hele startet med at et av mine plagg er helt borte. Jeg har vært i alle kriker og kroker, hulrom og skuffer og skap. Men ingen fangst var å finne etter den genseren jeg hadde som hørte til joggedressen min.

Hmm, hva skulle jeg gjøre nå? Jeg kunne jo ikke klare meg uten et kosesett i skapet, som jeg så kunne finne frem og ta på meg når man følte for det. Og på sånne fridager og kvelder hvor man ikke har noen planer og skal bare ta kveldene med ro, så er det veldig deilig å bare hoppe rett inn i et sånt sett.

Derfor klarte jeg ikke å lete mer etter noe som var enda bedre enn dette som jeg gikk for. I den korte stunden jeg suste rundt på nettsider, så var det dette jeg falt for. Et joggesett jeg fant inne på denne siden, og som jeg klikket meg inn for å få sendt til meg så fort som mulig.

I går kom det endelig frem til meg, og jeg ble enda mer overrasket enn det jeg trodde jeg kom til å bli. Fargen var mye finere enn hva jeg fikk inntrykk av før den kom, for ikke å snakke om hvor deilig, myk og behagelig den er å ha på seg.

Den finnes selvsagt i noen andre farger også, hvis dere er av interesse av samme joggesett som meg. Og med min flaks så rakk jeg akkurat å handle den på salg før de ordinære prisene steg opp.

Tenk å kunne slenge på seg dette en mørk kveld, eller når man kommer hjem fra jobb. Jeg har allerede brukt litt av dagen i dag til å bo i det, og det var behagelig å ha på seg. En sånn kosedress har jeg savnet den siste stunden å ha på meg etter at genseren til den andre kosedressen min forsvant.

Er dette et sett du også har lyst på, så er det bare å suse innom siden og finne frem dette merke. De har også fine lange jakker som matcher, og en haug av mange andre fine klær og tilbehør. Og med en levering på bare 1-4 dager så kommer den i en susende fart hjem til deg.

FLERE BARN KOM BORT FOR Å SE

Noe av det beste jeg vet er å vite at man er bra akkurat som man er, og så lenge man er fornøyd med seg selv. Og i bunn og grunn er det bare en selv som vet hva som er best for deg. Alle rund kan påvirke og si så mye de vil, men det er kun DU som vet!

Kjenner at jeg blir mektig imponert om dagen – for ikke å nevne sterkere. Og med det kan jeg nå ta en stor neve og gripe helgen og ta litt velfortjent fri til å bruke tiden på akkurat det jeg vil. Hva den konkret fylles med får de neste par døgnene vise. I det minste skal den i hvert fall bli bra.

Her for noen dager siden kom det over meg at jeg skulle rote litt i tingene mine. Jeg tenker stadig om en annen garderobeløsning, og drømmer stort om et splitter nytt og svært klesskap. Men akkurat det er ikke prioritert for meg nå, så den drømmer få leve litt til.

Med årene så har skapene mine krympet en del, akkurat fordi det blir brukt som oppbevaring for andre saker i tillegg til klær. I ren tilfeldighet kom jeg over en løsning for ikke så lenge siden, noe som skulle være en bedre ordning for klesplagg. Dette har jeg nå testet ut, så kanskje kan jeg komme tilbake til dette senere for å vise.

Under den lille omorganiseringen jeg hadde, så kom jeg over en genser jeg nesten hadde glemt at jeg hadde. Husker at jeg kjøpte meg den fordi jeg syns den var fin, og ikke minst annerledes og tøff. Men så ble det til at den bare ble liggende fordi jeg ikke klarte å tre den over meg – ikke fordi den ikke passe, men jeg fant bare ikke anledningen til å gå rundt med den.

Men i dag fikk jeg presset hodet gjennom og den ble brukt på jobb for første gang. En gammel genser. Jeg kan ikke si at jeg følte meg helt komfortabel med det første. Men da jeg fikk en av de aller beste velkomstene på jobb i dag, hvor flere barn kom bort for å se hva som egentlig var trykket på genseren, så følte jeg meg mer og mer vel i den.

Og det er jo her denne genseren er ypperlig å brukes – på jobb. Jeg så flere barn som tittet bort på meg, og noen måtte til og med studere den litt mer. Det så også litt ut som noen syns det var litt rart eller merkelig å ha en stor munn ekstra, også på frontpartiet. En munn skal jo ikke akkurat være der.

Uansett, en fin fredag ble det, med en rosa genser med en stor munn. Nå har kvelden endelig senket seg, noe som jeg kjente var utrolig godt i dag. Og med håndballkamp på storskjerm og ingen planer kan det nesten ikke blir bedre akkurat i dag. Nå er det endelig helg, igjen.

DRIT I Å ÅPNE DEN KJEFTEN DIN

Jeg kan vel starte med å si god mandag når starten av de neste ordene lyder som så – er det virkelig mulig?

Jeg har vel egentlig ikke ord om saken, eller selve temaet. Eller, for øyeblikket oser det langt inn i meg, og nå gjelder det å holde tungen rett i munnen for ikke å trampe avgårde i en så stor fart at man ikke finner veien tilbake.

For det første – hva vil du med det? Hvorfor gjør du det? I det siste har det hopet seg opp noen utsagn som har vært direkte til meg, til meg personlig. Det er koselig det at mennesker der ute vil ha kontakt, men det finnes da andre alternativer som er langt mer hyggeligere.

“Haha! Flott bilde du la ut bare for å kunne kjenne på litt selvtillit igjen, Pernille. Ha et lykkelig liv, som ukysset, jomfru, barnløs og lite intelligent.”

Jeg kjenner at jeg blir litt irritert. Ikke fordi jeg får høre de stygge kommentarene andre har lyst til å gi meg, hvor de kan påpeke ting som ikke stemmer i det hele tatt. Det jeg lurer fælt på er hvorfor folk der ute i det hele tatt gidder å bruke tiden sin på akkurat dette – å slenge ut uhøflige velkomstord til andre.

Jeg er ikke den som får mye hat mot meg, ikke som jeg hører i hvert fall, og jeg får høre utrolig mye bra som er rettet mot meg. Men akkurat nå kjenner jeg at det er noe som svirrer rundt grøten, selv om jeg ikke tar det personlig til meg det jeg nå har fått delt til meg.

“Går du rundt med tanker om at du er en diamant siden du har en diamant ved siden av profilnavnet ditt her? Da tror jeg at jeg hadde tatt en grundig sjekk hva gjaldt selvinnsikt. Bare et spørsmål og forslag.”

Jeg er jo også en sånn person som liker å dele, men bretter ut langt ifra hele livet mitt. Det skal sies at jeg sitter på veldig mye som bare jeg eller de nærmeste vet om, så at de såkalte “anonyme” skal kunne unne seg å være spydige, det er bare ikke greit.

Det er jo flere som ikke har sansen for å ta slike ord til seg – eller mot seg om man ser det på den måten. Det kommer an på hvordan ting blir sagt og gjort, og hvor svak eller sårbar man er mot sånt.

Nå i det siste har det tikket inn litt sånne rare meldinger til meg. Både på mine sosiale medier, men også direkte til meg som privatperson. Og det er da jeg begynner å lure – hva er det som går av folk?

“Vet du sikler etter ‘Åge’ og du ser ut som du er 39 fremfor 25. Du kan godt få han etter hvert. Hadde vært flau hadde jeg vært deg, 25 år og ukysset og jomfru.”
“Og bor hjemme.. Jeg flytta for meg selv da jeg var 22.”

“Jeg har egen leilighet som jeg er veldig flink til å innrede etc…”

Jeg skjønner at dem ikke har stort å gjøre når dem bruker den dyrebare tiden sin på å rakke ned andre. Og det er ikke bare jeg som får sånt mot meg. Det er mange andre. Alt for mange, og som i senere tid kanskje også får skader av det.

“Det røde håret ditt kler ikke den likbleke huden din, og du drukner i den jakken. Hilsen bekjent av stylist.”

Jeg skjønner folk har svært lite å gjøre med livet sitt når dem selv rakker ned andre. Men tro meg, det fungere ikke på meg. Det er da jeg innser hvor mye sterkere jeg er enn dem, og det står jeg for. De kan drite så mye de vil på sin egen legg, men slike kommentarer og ord som dette flyr bare rett forbi meg.

Det eneste jeg gjør når jeg får sånn sendt til meg, det er at jeg setter så stor pris på det. Jeg kunne faktisk ikke brydd meg stort mindre. Vi lever jo tross alt i tjuetjue, hvor verden er så stor at det nærmest er umulig å kunne unngå absolutt alt som har med mobbing og lignende å gjøre. Men hallo – det går vel an å tenke litt lenger enn til nesetippen. Eller hva?

Men sånn som dette skal man vel aldri la seg suse forbi en selv. Hadde hver og en av oss skrapet opp alt, det som vi kan kalle mobbing, så hadde det ikke vært lite. Jeg sier bare – skjerp dere! Har du ikke noe fint, hyggelig etc. å komme med, så bokstavelig talt drit i å åpne den kjeften din!

ET PAR ELLER FLERE FORANDRINGER

En lyslenke hengende ned fra et par hyller, staker med levende lys, noen planter som både er kunstig og ekte og et herlig søtt skopar som står å lyser opp til en glede på den ene veggen. Det er ikke alltid det skal så mye til, og jeg kan jo si at jeg koste meg litt ekstra her om dagen da jeg fikk omorganisert på rommet.

I en tanke litt sånn ut i det blå fikk jeg spontant lyst på en forandring, men visste ikke helt hvordan jeg skulle få det til. Etter mine drømmer så skulle jeg gjerne hatt mer av både det ene og det andre, samtidig som jeg gjerne skulle kvittet meg med ting jeg bare har liggende, som igjen jeg ikke har hjerte til å la gå i søppelkassen.

Da jeg for snart et år siden begynte å stokke om bokstaver og legge ved bilder, så viste det seg at rommet mitt – som er en plass jeg bruker veldig mye tid på, så sånn ut som det er over her. Bare et lite utsnitt av hvordan jeg da hadde det. Men om du vil se resten av veggene jeg hadde dandert da, klikk deg inn her.

Uansett, en større ånd kom over meg tidligere denne uken, og derfor var jeg nødt til å ta tak i et par eller flere forandringer. Det er riktig nok ikke all verdens med omrokeringer jeg fikk gjort. Men det lille jeg da gjorde var nok til å føle at det ble noe nytt.

Det skal jo sies at jeg fortsatt savner mer lagerplass som jeg har nevnt tidligere. Men på plassen jeg nå har så må jeg tenke lure løsninger og være smart på de tingene jeg både trenger og har samlet på.

Og etter at jeg fikk inn det nye møbelet mitt – den flotte puffen med lagringsplass, så har det blant annet gjort det litt enklere å gjemme ting bort. Så med levende lys rundt meg nå i kveld og med rungende musikk spille, så kan jeg si at jeg har det veldig godt med den lille hulen min.

Så lenge jeg ikke har slengt fra meg både klær og annet rusk rundt omkring da, som jeg har vært veldig flink til. Og det har gjerne blitt liggende noen dager også. Men nå er det slutt på det, selv om jeg vet at det kommer alltid til å ligge en sokk eller en bukse kastet inn i kroken et eller annet sted. For kjenner jeg meg selv rett, så er jeg nok langt ifra å være alene om det.

Men nå har jeg endelig funnet en ordning jeg trives med, og ting har sine plasser rundt om i rommet. Hva som befinner seg bak de lukkede dørene og gjemt unna i skuffene, det får være en annen sak. Men jeg har jo en viss koll på hva som befinner seg der, for vi alle eier og har et eller flere lukkede steder hvor man bare slenger fra seg rusk og rask uten å ha noe system.

Nå er det bare en ting som gjelder, og det er at jeg ikke fyller på med enda flere lignende møbler eller annet store greier rundt i rommet. For skal jeg klare og ha litt rom og åpen plass rundt meg så må jeg nok styre unna det. Men så har det seg sånn at noen ganger kan det også være vanskelig.

Med et utseende som jeg nå er fornøyd med, så er det neste som gjenstår å få litt bedre løsninger i skapene mine. Tviler veldig på at jeg får det til akkurat sånn som jeg vil ha det, og egentlig drømmer jeg om et stort klesskap som går helt opp til taket, samt fine og flotte skyvedører med et stort speil.

Men disse drømmene får bli drømmer frem til jeg ikke bor hjemme lenger. Når den dagen kommer så gleder jeg meg til å organisere, ordne og lage mitt helt eget hjem i alle rom, kriker og kroker. Inntil da får jeg leve med det jeg er så heldig å ha.

ENDA EN PLASS Å GJEMME SKITEN PÅ

Nå er det ikke mange timene som står igjen til hverdagen er her for fullt, sånn helt på ordentlig. Har egentlig vært veldig deilig med en rolig og myk overgang fra å ha ferie og til å gripe rutinene igjen. Og så mye av og på det har vært denne uken med disse fridagene har vært noe, men jeg er nok enig med ganske mange at å ha en lik plan for uken er nok best.

Det blir på en måte mye rot og tull blant alle tankene og idéene, så nå blir det bra med det faste og gamle igjen. Jeg har også allerede rukket å kjøpe meg en nyttårsgave til meg selv allerede, hvis man kan kalle det sånn.

Jeg har vel kanskje vært inne på tanken et par ganger tidligere, men her rett før helgen begynte jeg å tenke enda mer på det som hadde latt seg svirre rundt hos meg.

Det er jo ingen hemmelighet at når man begynner å komme opp i årene hvor man skal ha, trenger og sparer på mye – i dette tilfellet å spare på nyttige ting, så merker man at plassen man har begynner å minske.

De siste dagene har jeg brukt tiden min på å finne løsninger. Løsninger som kan gjøre det lettere for meg å ha styr og orden på alt det jeg eier og har. Og for å være ærlig så er jeg faktisk fornøyd akkurat sånn som jeg har fått det nå i min lille hule der jeg bor.

Det er vel egentlig sånn at jeg ikke har plass til å skaffe meg flere gjenstander og eiendeler, for absolutt alle lagerplassene mine er fylt opp til hver minste millimeter. Men denne puffen her har jeg altså siklet litt etter i det siste, og endelig fikk jeg skaffet meg en.

Jeg skulle så gjerne hatt enda flere av disse, men igjen så står det på plassen jeg har. Med denne i hus, hvor den er kjøpt hos Europris, så løste den litt av mine plassmangler. Jeg føler jeg er inne i en sånn periode hvor jeg vil få orden på det jeg har rundt meg. Jeg vil at det skal være få farger inn i bildet, og aller helst ha mest mulig ting inne i skaper og skuffer for å gjemme alt.

Er det flere som er sånn som meg? Jeg eier litt for mye enn det jeg har plass til, selv om det ikke ser sånn ut akkurat nå. Også merker jeg ofte at det er vanskelig å kvitte seg med noe av det man har. Det meste trenger man jo, men så er det alltids noen små fillegjenstander som man egentlig ikke trenger, men som kanskje har ulike minner gjemt bak seg.

Det er med andre ord ikke like lett bestandig. Men nå har jeg enda en plass å gjemme skiten på. Det er vel litt farlig med sånne plasser av mindre rom hvor man bare kan slenge rotet bort. Vil man egentlig få bort all rotet? Eller vil det bestandig være litt rot en eller annen plass? Jeg kjenner meg selv i hvert fall, og det siste stemmer ganske godt hos meg.