Måned: januar 2020

Og sånn er det å ha en kreativ bakgrunn. Ikke spør meg hvor den kommer fra, for jeg har ingen anelse. Det eneste jeg vet er at jeg så og si alltid har likt å tegne og male, og jeg tegnet blant annet Tarzan og Jane da jeg var i en alder av – hmm, la meg tenke. Ganske ung i hvert fall. Har en perm full av tegninger som jeg har samlet opp fra mine barneår, så kanskje kan jeg finne en mulighet å vist dem en gang.

Uansett, kreativiteten har blomstret under dette halvåret på jobben som nå har gått. Et halvt år? Tenke seg til, nå ble jeg faktisk ekstra bemerket på hvor fort det har gått! Men gjennom denne tiden så har jeg fullført flere små og større prosjekter, og nå lurer jeg på når kreativiteten tar slutt.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Håper kreativiteten ikke stopper enda da. Sånn for øyeblikket har jeg ikke helt tall på hvor mange prosjekter jeg har hatt. Men det jeg ser er at det har blitt mye kreativitet jeg har formet til og ut gjennom barnehendene. Barnekunst i seg selv er noe helt magisk, og det er så mye dem får til – både de yngste og de eldste. Ja, hele gruppen i barnehagealder.

Men hvor lett kommer kreativiteten og alternativene til enkle oppgaver og større prosjekter fra? Hadde jeg hatt et svar på det så hadde jeg sagt det med en gang. Men sannheten er at jeg rett og slett ikke helt vet. Det bare kommer.

Det er som om tanker og idéer bare faller ned til meg fra et “ingen sted”. Noen ganger kan jeg ha blitt inspirert av noe andre har laget, og som de har delt. Mens andre ganger kan jeg komme på noe helt selv.

Sånn som denne gangen for eksempel. En ny oppgave ble satt i gang, og hodet gikk helt rundt skulle jeg nesten tro, for å finne ut hva jeg skulle fylle og hvordan jeg skulle gjøre aktiviteten min.

Igjen så spratt en idé rett ned til meg, hvor det en sjelden gang kan ta litt tid. Men nå kom den sånn plutselig. Jeg hadde verken gjort dette før eller sett noen gjøre det. Det kan jo hende noen andre har vært borte i eller gjort dette før. Men dette ville jeg prøve.

I helgen gikk jeg ut på en ørliten jakt. Det var ikke elgjakt eller fuglejakt. Og heller ikke skattejakt. Jeg visste hva jeg var ute etter, og på den lille rundturen i skogen fant jeg det jeg trengte.

Nå kunne jeg sette i gang noe jeg ikke hadde gjort før, aktiviteten var til glede for både små og store – mest for barna kan jeg tenke meg. Jeg hadde allerede gjort klart og klippet til formater jeg ville bruke av papp, eller tykk papir som det ble.

Nå skulle det males med både maling i noen forskjellige farger, og… Ikke noen pensler denne gangen. Men hva skulle barna da få lov til å male med denne gangen?

Det var her idéen og tanken min kom inn, og av det jeg allerede hadde vært og samlet. Nå var pensler ute av bildet, og inn kom det steiner. Steiner, tenker kanskje du? Hvordan skulle papirformater, litt maling og steiner gå sammen?

På forhånd hadde jeg sett for meg en liten tanke, men likevel ikke gjort meg ut sånn veldig mye annet at vi nå skulle male med steiner. Ikke på steinene, men med.

Jeg vet ikke helt hva barna tenkte da jeg fortalte og viste at de skulle få lov til å male med steiner. De valgte en stein og fant frem de fargene de ville bruke, og deretter lot de steinen både skli over arket, men også hvor noen laget trykk med dem.

Det er noe med denne barnekunsten som jeg liker. Det barna lager selv er laget med deres hjertet – så og si hver gang. Kommer kanskje litt an på hva og hvordan oppgave dem får, eller hvordan de velger å håndtere handlingene.

Fra første stund kunne jeg se de små barnefingrene leke seg gjennom med steinene i hånden, som ble fylt med ulike farger for deretter å lage kunst. Man lærer stadig noe nytt, og finner som oftest gleden over det man gjør.

Moro var det å se at dem ble så giret som dem ble. De ville liksom gjøre maleaktiviteten, og mange av dem koste seg og kunne nesten ikke stoppe, uansett om arket var helt fylt med farger. Det ble til og med så gøy, at det ble en del gris på hendene, at dem til og med fikk sluset inn litt fingermaling også. Det er jammen gøy å male.

Jeg har lett mange ganger etter den før, og gjør det stadig mer og mer. Men hvor er den lille knappen som betyr så mye, som setter tiden på vent til å kunne sette enda mer pris på å være akkurat den man er, hvor man har akkurat det man har rundt seg?

Helgen tikket mot oss i en susende fart, og bare en uke før ble det bestemt at det var på tide med årets første tur. Gårsdagen var lørdag, og det var fri. Likevel var det tidlig opp, tidligere enn man vanligvis pleier ellers i hverdag.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Nå var det tid for tur. En tur over grensen sto på planen, og fergen som skulle gå klokken 07.00 ventet på oss. Da sier det seg selv at man måtte tidlig opp, og vi fikk utnyttet tiden til det fulle for å få en hel dag på tur.

Da vi hadde funnet plassen våres på fergen og båten hadde løst seg ut fra kaia, så var det på tide å unne seg en god frokost. Det var vel egentlig ikke sånn veldig mye å velge i syns jeg, men en tallerken med speilegg og bacon var det som fristet mest – selv om jeg ikke er et frokostmenneske så tidlig på morgen.

Utsikten i mørket var heller ikke noe å klage på, der solen kom sakte men sikkert frem “opp fra havet”. Det er noe magisk med både soloppganger og -nedganger, men opplevelsen av dette denne morgenen ble litt diffus da vinduene var så møkkete at man ikke fikk den perfekte opplevelsen av det.

Med et par timer for å komme seg over havet så kunne vi endelig kjøre i havn i Strømstad. Og først gikk snuten innom Systembolaget. Det må man jo alltid når man er der, bare for å se om det er noen fristelser der.

Nå er ikke jeg den som egentlig har noe behov for prosenter i drikken, og hadde jeg hørt helt istedenfor halvt på meg selv, så hadde ikke trengt å unne meg det lille ekstra i glasset. Men så klarer man jo ikke å la være heller, og denne gangen fant jeg noe som kunne friste.

I bunn og grunn syns jeg ikke alkoholholdig drikke er noe godt – bortsett fra noen få unntak. Men denne gangen ble det med noen flasker på returveien, tre flasker som jeg aldri har smakt før, men som jeg måtte ha siden flaskene var så fine. Det var vel egentlig mest derfor jeg tok dem meg. Så håper jeg dem smaker godt for mine smaksløker.

Veien gikk videre til det store Nordby shoppingsenteret. Et must når man er på tur i Sverige. På forhånd hadde jeg med meg en liste over det jeg skulle kjøpe på turen. Listen var langt ifra lang, men det jeg måtte ha var noen brett med burn, også ønsker jeg meg veldig nye treningssko og skulle derfor se etter det.

Jeg fant sportsbutikken og rettet snuten veien mot skoavdelingen. Jeg lette både høyt og lavt på alle dameskoene av det som var av det sportslige utvalget. Jeg var også innom en annen sportsbutikk, men all leting uten hell. Jeg fant ikke det riktige skoparet, og letingen må nok fortsette her hjemme.

Og så var det disse brettene med energidrikken jeg alltid må ha på lageret da. Jeg fant det ikke da jeg var i Sverige sist gang, som var bare for et par måneder siden. I alle butikkene jeg var innom der de har sånn drikke så fantes det bare av alle de andre typene. Heller ikke her fant jeg det som sto på den “alt for lange” listen min.

Jaja, så hadde jeg ikke dagen min over grensen på dette området. Hva skulle jeg gjøre da? Det ble jo en liten nedtur, og noe måtte jeg gjøre. Derfor gikk jeg litt bananas, fant noen andre brett med drikke som jeg aldri hadde prøvd før.

Jeg var litt spent på å prøve denne drikken. Hvordan smak var det på den, og hvordan var den egentlig? Jeg kan jo si at det ikke var helt det samme. Den var ikke vond, men den var heller ikke best. Mest sannsynlig er det en vanesak, og det kan jo hende smaken blir bedre med hver boks som går ned. Hva slags energidrikke, eller drikke generelt er det du bare må ha?

Det skal også sies at det var et av stedene jeg ikke var innom, i den retningen vi valgte og la være og dra til. Det er sikkert typisk det, at det kanskje mest sannsynlig er på det stedet de kan ha det jeg ikke fant. Heldigvis bli det mest sannsynlig en ny runde over grensen om kort tid, så da skal jeg se om jeg finner skatten der. Men veldig rart likevel at de har fjernet den drikken fra alle de andre stedene.

Timene begynte å løpe ifra til at det ble en lang dag. Vi hadde fått hamstret bilen full med mat, drikke og alt annet fangst. Og jeg kan jo si at det gikk noen kroner på en sånn tur. Men siden jeg ikke fant det jeg var ute etter, så endte det med at det ble flere trøstevarer som ble med meg hjem istedenfor. Så tomhendt hjem kom jeg ikke.

Jeg var langt inne i drømmeland da morgenklokken plutselig kimet til etter at jeg en times tid tidligere hadde våknet av en lyd. Det skjer oftere enn før at jeg glipper litt på øynene sånn en stund før jeg må stå opp, men ellers sover jeg gjennom hele natten.

Det er vel ingen hemmelighet at det hadde vært litt deilig å bli liggende i sengen litt lenger på morgenen i dag. Men da jeg kom på hvilken dag det var, og at det nå kun er en dag igjen med hardt arbeid, så gikk alt plutselig ganske fort.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Og så fort gikk det at jeg plutselig måtte slenge meg på sykkelen, og deretter tråkke avgårde til arbeidsstedet for å få enda mer glede av å være sammen med så fantastiske mennesker – både store og små.

Men det var da jeg kom ut at jeg oppdaget hva som var foran meg. For da jeg var fullt fokusert på å finne frem nødvendig utstyr for å komme meg avgårde halvveis i mørket, så løftet jeg blikket opp og så hva morgen hadde spredd utover. Himmelen besto av et vakkert syn av soloppgangen.

Tenke seg til at noe så vakkert skulle krasje midt opp i tiden der jeg måtte tråkke meg fremover, og hvor jeg ikke hadde sjansen til og la verden stoppe opp for å nyte det vakre jeg så.

I dag slo nemlig soloppgangen til, og jeg hadde så lyst til å slenge kamera rundt halsen for å komme meg opp til en av høyeste toppene med den utrolige utsikten. Men jeg hadde noen som ventet på meg, og igjen fikk jeg en fin dag på jobb.

Timene gikk, jobbdagen måtte avsluttes, og godt var det at ettermiddagen ble som den ble. Dagen startet med rosa himmel, og den ble også avsluttet med de samme fargene. Jeg hadde akkurat rukket å komme meg hjem da himmelen ble blåst opp i magiske toner og fantastiske kontraster.

Tenk om både morgener og kvelder besto av flere sånne dager, hvor himmelen ble blusset opp av noe som gjorde deg ekstra glad. For det er noe med den rosa himmelen som skaper en varm tone innvendig – i hvert fall hos meg.

Her for bare et par uker siden skjedde det noe som jeg ikke klarte å holde meg unna til å la være. Jeg hadde et behov for å fullføre de tankene som svirret frem og tilbake, og før jeg visste ordet av det så var enda flere bestillinger i boks.

Det er jo så enkelt å bare rote seg gjennom og bort på alle de sidene som har så enormt med mange små og store fristelser. Ei krone her og ei krone der – er det så farlig da? Og før man vet ordet av det så begynner summen å bli nokså stor.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Denne gangen var det jeg som klarte å bli lurt til å trykke på de riktige lureknappene. Og allerede så har det dumpet ned flere små pakker til meg i postkassen. Og i dag var intet unntak. Men hva var det jeg nå hadde lurt til meg gjennom hele denne lange veien, og hjem til meg?

Jeg var så heldig å få en helt ny smartklokke til bursdagen min i høst. En klokke av en type fitbit versa lite, med en enkel hvit klokkereim. Jeg har vel egentlig ikke vært inne på sånn i veldig stor grad av å skaffe meg noe til denne klokken. Ikke før nå.

Og i dag dumpet noe av det ned i postkassen min. Disse klokkereimene har jeg nå fått, og jeg venter faktisk noen mer. Og så lett er det å sprette pengene ut av vinduet også. Uansett, det er alltid spennende og morsomt med noe nytt, og ofte kommer det en lykkerus som bobler innvendig når det kommer pakker adressert til meg.

Men hvor har jeg funnet slike reimer? Nå er det ikke sånn at jeg handler så mye fra nett, men jeg er ofte innom Wish sin nettside og ser på både det ene og det andre. Det finnes jo så mye rart, og mye smart og nyttig. Og ikke minst kan man spare en del kroner her og der.

Så nå har jeg litt å velge mellom, og skulle jeg gå litt lei en av fargene, så er det bare å bytte på. Fra før har jeg den reimen som følgte med klokken – hvit silikonreim, som i grunn er ganske kjekk med tanke på gris og møkk som er lett å få av.

Disse reimene er av en stofftype, noe lignende stoff som olabukse. Men de er utrolig kule og røffe, og jeg likte dem godt. Nå gleder jeg meg bare til å bruke dem fremover, og som sagt rullere på reimene.

Mye som finnes der ute, i mange mulig varianter og fasonger, og til enhver smak og ønske. Kanskje har du klikket noen varer hjem også, og hva er dine siste nettkjøp? Jeg regner vel med at det kommer til å bli flere runder med netthandel, og har du noen anbefalinger en burde få med seg og skaffe seg?

Dette året har jeg satt meg noen mål, eller retningslinjer som jeg skal gjøre så godt jeg kan med å følge. Det hørtes veldig overkommelig for meg å kunne klare det, og jeg kommer til å få det til – etter at jeg har gått på noen sånne små feller.

Et sånn liten smutthull klarte jeg nemlig å finne her for bare noen dager siden, og her i går havnet det en stor pakke til meg i poste. Det hele startet med at et av mine plagg er helt borte. Jeg har vært i alle kriker og kroker, hulrom og skuffer og skap. Men ingen fangst var å finne etter den genseren jeg hadde som hørte til joggedressen min.

Hmm, hva skulle jeg gjøre nå? Jeg kunne jo ikke klare meg uten et kosesett i skapet, som jeg så kunne finne frem og ta på meg når man følte for det. Og på sånne fridager og kvelder hvor man ikke har noen planer og skal bare ta kveldene med ro, så er det veldig deilig å bare hoppe rett inn i et sånt sett.

Derfor klarte jeg ikke å lete mer etter noe som var enda bedre enn dette som jeg gikk for. I den korte stunden jeg suste rundt på nettsider, så var det dette jeg falt for. Et joggesett jeg fant inne på denne siden, og som jeg klikket meg inn for å få sendt til meg så fort som mulig.

I går kom det endelig frem til meg, og jeg ble enda mer overrasket enn det jeg trodde jeg kom til å bli. Fargen var mye finere enn hva jeg fikk inntrykk av før den kom, for ikke å snakke om hvor deilig, myk og behagelig den er å ha på seg.

Den finnes selvsagt i noen andre farger også, hvis dere er av interesse av samme joggesett som meg. Og med min flaks så rakk jeg akkurat å handle den på salg før de ordinære prisene steg opp.

Tenk å kunne slenge på seg dette en mørk kveld, eller når man kommer hjem fra jobb. Jeg har allerede brukt litt av dagen i dag til å bo i det, og det var behagelig å ha på seg. En sånn kosedress har jeg savnet den siste stunden å ha på meg etter at genseren til den andre kosedressen min forsvant.

Er dette et sett du også har lyst på, så er det bare å suse innom siden og finne frem dette merke. De har også fine lange jakker som matcher, og en haug av mange andre fine klær og tilbehør. Og med en levering på bare 1-4 dager så kommer den i en susende fart hjem til deg.

Noe av det beste jeg vet er å vite at man er bra akkurat som man er, og så lenge man er fornøyd med seg selv. Og i bunn og grunn er det bare en selv som vet hva som er best for deg. Alle rund kan påvirke og si så mye de vil, men det er kun DU som vet!

Kjenner at jeg blir mektig imponert om dagen – for ikke å nevne sterkere. Og med det kan jeg nå ta en stor neve og gripe helgen og ta litt velfortjent fri til å bruke tiden på akkurat det jeg vil. Hva den konkret fylles med får de neste par døgnene vise. I det minste skal den i hvert fall bli bra.

Her for noen dager siden kom det over meg at jeg skulle rote litt i tingene mine. Jeg tenker stadig om en annen garderobeløsning, og drømmer stort om et splitter nytt og svært klesskap. Men akkurat det er ikke prioritert for meg nå, så den drømmer få leve litt til.

Med årene så har skapene mine krympet en del, akkurat fordi det blir brukt som oppbevaring for andre saker i tillegg til klær. I ren tilfeldighet kom jeg over en løsning for ikke så lenge siden, noe som skulle være en bedre ordning for klesplagg. Dette har jeg nå testet ut, så kanskje kan jeg komme tilbake til dette senere for å vise.

Under den lille omorganiseringen jeg hadde, så kom jeg over en genser jeg nesten hadde glemt at jeg hadde. Husker at jeg kjøpte meg den fordi jeg syns den var fin, og ikke minst annerledes og tøff. Men så ble det til at den bare ble liggende fordi jeg ikke klarte å tre den over meg – ikke fordi den ikke passe, men jeg fant bare ikke anledningen til å gå rundt med den.

Men i dag fikk jeg presset hodet gjennom og den ble brukt på jobb for første gang. En gammel genser. Jeg kan ikke si at jeg følte meg helt komfortabel med det første. Men da jeg fikk en av de aller beste velkomstene på jobb i dag, hvor flere barn kom bort for å se hva som egentlig var trykket på genseren, så følte jeg meg mer og mer vel i den.

Og det er jo her denne genseren er ypperlig å brukes – på jobb. Jeg så flere barn som tittet bort på meg, og noen måtte til og med studere den litt mer. Det så også litt ut som noen syns det var litt rart eller merkelig å ha en stor munn ekstra, også på frontpartiet. En munn skal jo ikke akkurat være der.

Uansett, en fin fredag ble det, med en rosa genser med en stor munn. Nå har kvelden endelig senket seg, noe som jeg kjente var utrolig godt i dag. Og med håndballkamp på storskjerm og ingen planer kan det nesten ikke blir bedre akkurat i dag. Nå er det endelig helg, igjen.

Jeg kan vel starte med å si god mandag når starten av de neste ordene lyder som så – er det virkelig mulig?

Jeg har vel egentlig ikke ord om saken, eller selve temaet. Eller, for øyeblikket oser det langt inn i meg, og nå gjelder det å holde tungen rett i munnen for ikke å trampe avgårde i en så stor fart at man ikke finner veien tilbake.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

For det første – hva vil du med det? Hvorfor gjør du det? I det siste har det hopet seg opp noen utsagn som har vært direkte til meg, til meg personlig. Det er koselig det at mennesker der ute vil ha kontakt, men det finnes da andre alternativer som er langt mer hyggeligere.

“Haha! Flott bilde du la ut bare for å kunne kjenne på litt selvtillit igjen, Pernille. Ha et lykkelig liv, som ukysset, jomfru, barnløs og lite intelligent.”

Jeg kjenner at jeg blir litt irritert. Ikke fordi jeg får høre de stygge kommentarene andre har lyst til å gi meg, hvor de kan påpeke ting som ikke stemmer i det hele tatt. Det jeg lurer fælt på er hvorfor folk der ute i det hele tatt gidder å bruke tiden sin på akkurat dette – å slenge ut uhøflige velkomstord til andre.

Jeg er ikke den som får mye hat mot meg, ikke som jeg hører i hvert fall, og jeg får høre utrolig mye bra som er rettet mot meg. Men akkurat nå kjenner jeg at det er noe som svirrer rundt grøten, selv om jeg ikke tar det personlig til meg det jeg nå har fått delt til meg.

“Går du rundt med tanker om at du er en diamant siden du har en diamant ved siden av profilnavnet ditt her? Da tror jeg at jeg hadde tatt en grundig sjekk hva gjaldt selvinnsikt. Bare et spørsmål og forslag.”

Jeg er jo også en sånn person som liker å dele, men bretter ut langt ifra hele livet mitt. Det skal sies at jeg sitter på veldig mye som bare jeg eller de nærmeste vet om, så at de såkalte “anonyme” skal kunne unne seg å være spydige, det er bare ikke greit.

Det er jo flere som ikke har sansen for å ta slike ord til seg – eller mot seg om man ser det på den måten. Det kommer an på hvordan ting blir sagt og gjort, og hvor svak eller sårbar man er mot sånt.

Nå i det siste har det tikket inn litt sånne rare meldinger til meg. Både på mine sosiale medier, men også direkte til meg som privatperson. Og det er da jeg begynner å lure – hva er det som går av folk?

“Vet du sikler etter ‘Åge’ og du ser ut som du er 39 fremfor 25. Du kan godt få han etter hvert. Hadde vært flau hadde jeg vært deg, 25 år og ukysset og jomfru.”
“Og bor hjemme.. Jeg flytta for meg selv da jeg var 22.”

“Jeg har egen leilighet som jeg er veldig flink til å innrede etc…”

Jeg skjønner at dem ikke har stort å gjøre når dem bruker den dyrebare tiden sin på å rakke ned andre. Og det er ikke bare jeg som får sånt mot meg. Det er mange andre. Alt for mange, og som i senere tid kanskje også får skader av det.

“Det røde håret ditt kler ikke den likbleke huden din, og du drukner i den jakken. Hilsen bekjent av stylist.”

Jeg skjønner folk har svært lite å gjøre med livet sitt når dem selv rakker ned andre. Men tro meg, det fungere ikke på meg. Det er da jeg innser hvor mye sterkere jeg er enn dem, og det står jeg for. De kan drite så mye de vil på sin egen legg, men slike kommentarer og ord som dette flyr bare rett forbi meg.

Det eneste jeg gjør når jeg får sånn sendt til meg, det er at jeg setter så stor pris på det. Jeg kunne faktisk ikke brydd meg stort mindre. Vi lever jo tross alt i tjuetjue, hvor verden er så stor at det nærmest er umulig å kunne unngå absolutt alt som har med mobbing og lignende å gjøre. Men hallo – det går vel an å tenke litt lenger enn til nesetippen. Eller hva?

Men sånn som dette skal man vel aldri la seg suse forbi en selv. Hadde hver og en av oss skrapet opp alt, det som vi kan kalle mobbing, så hadde det ikke vært lite. Jeg sier bare – skjerp dere! Har du ikke noe fint, hyggelig etc. å komme med, så bokstavelig talt drit i å åpne den kjeften din!