IKKE NOEN PENSLER DENNE GANGEN

Categories Hverdag

Og sånn er det å ha en kreativ bakgrunn. Ikke spør meg hvor den kommer fra, for jeg har ingen anelse. Det eneste jeg vet er at jeg så og si alltid har likt å tegne og male, og jeg tegnet blant annet Tarzan og Jane da jeg var i en alder av – hmm, la meg tenke. Ganske ung i hvert fall. Har en perm full av tegninger som jeg har samlet opp fra mine barneår, så kanskje kan jeg finne en mulighet å vist dem en gang.

Uansett, kreativiteten har blomstret under dette halvåret på jobben som nå har gått. Et halvt år? Tenke seg til, nå ble jeg faktisk ekstra bemerket på hvor fort det har gått! Men gjennom denne tiden så har jeg fullført flere små og større prosjekter, og nå lurer jeg på når kreativiteten tar slutt.

Dette prosjektet her var det første jeg startet med i august – å lage dyretre med barna.

 

Håper kreativiteten ikke stopper enda da. Sånn for øyeblikket har jeg ikke helt tall på hvor mange prosjekter jeg har hatt. Men det jeg ser er at det har blitt mye kreativitet jeg har formet til og ut gjennom barnehendene. Barnekunst i seg selv er noe helt magisk, og det er så mye dem får til – både de yngste og de eldste. Ja, hele gruppen i barnehagealder.

Men hvor lett kommer kreativiteten og alternativene til enkle oppgaver og større prosjekter fra? Hadde jeg hatt et svar på det så hadde jeg sagt det med en gang. Men sannheten er at jeg rett og slett ikke helt vet. Det bare kommer.

Det er som om tanker og idéer bare faller ned til meg fra et “ingen sted”. Noen ganger kan jeg ha blitt inspirert av noe andre har laget, og som de har delt. Mens andre ganger kan jeg komme på noe helt selv.

Sånn som denne gangen for eksempel. En ny oppgave ble satt i gang, og hodet gikk helt rundt skulle jeg nesten tro, for å finne ut hva jeg skulle fylle og hvordan jeg skulle gjøre aktiviteten min.

Igjen så spratt en idé rett ned til meg, hvor det en sjelden gang kan ta litt tid. Men nå kom den sånn plutselig. Jeg hadde verken gjort dette før eller sett noen gjøre det. Det kan jo hende noen andre har vært borte i eller gjort dette før. Men dette ville jeg prøve.

I helgen gikk jeg ut på en ørliten jakt. Det var ikke elgjakt eller fuglejakt. Og heller ikke skattejakt. Jeg visste hva jeg var ute etter, og på den lille rundturen i skogen fant jeg det jeg trengte.

Nå kunne jeg sette i gang noe jeg ikke hadde gjort før, aktiviteten var til glede for både små og store – mest for barna kan jeg tenke meg. Jeg hadde allerede gjort klart og klippet til formater jeg ville bruke av papp, eller tykk papir som det ble.

Nå skulle det males med både maling i noen forskjellige farger, og… Ikke noen pensler denne gangen. Men hva skulle barna da få lov til å male med denne gangen?

Det var her idéen og tanken min kom inn, og av det jeg allerede hadde vært og samlet. Nå var pensler ute av bildet, og inn kom det steiner. Steiner, tenker kanskje du? Hvordan skulle papirformater, litt maling og steiner gå sammen?

På forhånd hadde jeg sett for meg en liten tanke, men likevel ikke gjort meg ut sånn veldig mye annet at vi nå skulle male med steiner. Ikke på steinene, men med.

Jeg vet ikke helt hva barna tenkte da jeg fortalte og viste at de skulle få lov til å male med steiner. De valgte en stein og fant frem de fargene de ville bruke, og deretter lot de steinen både skli over arket, men også hvor noen laget trykk med dem.

Det er noe med denne barnekunsten som jeg liker. Det barna lager selv er laget med deres hjertet – så og si hver gang. Kommer kanskje litt an på hva og hvordan oppgave dem får, eller hvordan de velger å håndtere handlingene.

Vi dypper steinen litt i både den ene og andre fargen, også ser vi hva som skjer nå vi drar eller trykker den utover arket.

 

Fra første stund kunne jeg se de små barnefingrene leke seg gjennom med steinene i hånden, som ble fylt med ulike farger for deretter å lage kunst. Man lærer stadig noe nytt, og finner som oftest gleden over det man gjør.

Moro var det å se at dem ble så giret som dem ble. De ville liksom gjøre maleaktiviteten, og mange av dem koste seg og kunne nesten ikke stoppe, uansett om arket var helt fylt med farger. Det ble til og med så gøy, at det ble en del gris på hendene, at dem til og med fikk sluset inn litt fingermaling også. Det er jammen gøy å male.

4 kommentarer

4 thoughts on “IKKE NOEN PENSLER DENNE GANGEN

  1. Deres hjerte* Ikke hjertet. Sånn f.eks av mange skrivefeil jeg tidligere har funnet i innleggene dine, sånne basic

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *