KAN NOEN HJELPE MEG Å TOLKE DETTE?

Når man velger å dele generelle tanker om et viktig tema som det blir snakket alt for lite om, fordi det er så mange der ute det rammer. Også får man dritt tilbake! Skal det ikke være lov å få være åpen og ha sine meninger, uten at man skal bli rakket ned? Trodde dagens samfunn vi lever i nå hadde lært mye mer enn som så. Der tok jeg visst feil, og det er alt for mange som blir rammet.

Teksten som jeg satt sammen, hvor jeg snakket åpent og ærlig om tanker som jeg hadde hatt over lengre tid, den fikk se lyset her i går. Og jeg deler den med stor glede igjen.


I det øyeblikket jeg får satt meg ned i håp om og la fingrene springe over tastaturet, vendes blikket mot det iskalde vinduet som fortsatt er kald etter at dagen startet med alt for mange minusgrader. Og sånn har den siste tiden vært. Ekstra kalde dager hvor selv en tåre en tidlig morgen som kom fra den kalde vinden kunne nesten fryst til is.

Vi er kommet godt inn i januar allerede, og de første ukene syns jeg har forsvunnet fortere enn jeg hadde håpet. Tenk, halve måneden som nettopp har startet er borte, og om den siste halve delen skal fly like fort så er vi plutselig her i det neste vogntoget som skal ta oss videre igjennom dette året.

Selv med en vinter som dette, hvor jeg er glad for at det ikke er blitt mer vinter enn det allerede er, så kan mørketiden være litt vanskeligere for noen. Og kanskje ikke bare denne tiden, men andre tider ellers i året også. Og for dem som bærer en alt for tung sekk hele veien så kan all tid dem får være både tung og vanskelig.

De siste dagene har jeg tenkt ekstra over dette, og jeg har nærmest vært i stor tvil om jeg i det hele tatt skulle tørre å dele sånne ord som dette som kommer nå. Jeg vet at dette temaet er såpass stort for alt for mange, og jeg er selv redd for å få et stort slag i trynet fordi jeg velger å ville være åpen med å belyse et sånt tema som dette enda en gang.

Men jeg kan ikke la den tanken stoppe meg!
Hvorfor skal man ikke kunne være seg selv? Hvorfor skal det være sånn for mange at vi går rundt og står i en frykt vi aller helst ikke vil ha? Vi vet aldri helt sikkert hva som venter rundt neste sving, og alt for mange mennesker blir utsatt ovenfor et tema som kanskje er litt for tabu å snakke om, og som derfor ikke får nok lys mot seg der ute.

Jeg har lenge gjort meg noen tanker, spesielt det siste året. Det er bare det at det ikke har vært lett å få skrevet det ned, sånn at det har kunnet komme ut på en fin og god måte.

Det at jeg den siste tiden har holdt meg tilbake på noe av det jeg liker aller best, det å kunne skrive og formulere meg, er fordi jeg ikke har klart å få ut noen av mine tanker. Og de tankene jeg har gått rundt og tenkt på, de har jeg ikke våget å dele fordi jeg har vært litt redd på hva som kunne møte meg.

Hvorfor skal det være sånn at man på noen måter må holde igjen på noe som man har lyst til å få ut?

Hvorfor skal man gå rundt å være skeptisk og redd fordi det finnes noen der ute som vil ødelegge for en? Jeg har jo vært gjennom mitt, hvor flere der ute har vært med på eller prøvd å rakke opp i det fine livet man allerede har. Det skal jo sies at man ikke kommer helt feilfri til denne verden, men det får da være grenser for hvordan man skal håndtere situasjoner her i livet.

Jeg er på ingen måte ute etter å utsette verken en eller annen, men vil at et sånt tema som dette burde komme mer frem, og ikke minst bli snakket høyere om, da det både er og kommer til å være fare for at enda flere kan bli utsatt for å bli rakket ned av andre med ord, utsagn og handlinger som ikke er greit å dele med noen i det hele tatt.

Det er helt greit at man har sine meninger om andre, som kanskje ikke er så positive. Og igjen – man er langt ifra feilfri og et helt perfekt menneske noen av oss, men det er lov å tenke over handlinger via kommunikasjon av både det verbale og nonverbale.

Det er greit at man har sine problemer og vanskelige livssituasjoner å slite med. Det har vi alle sammen. Men for all del, man trenger ikke å utblåse seg på en sånn måte med å åpne kjeften på vidt gap ved å rope om hjelp til mennesker man ikke har noe med, og som heller ikke har gjort en noe som helst. Da er det mye bedre å oppsøke mennesker som kan spille samme spill med deg, og som kan hjelpe deg på veien.

Man skal så klart respektere hverandre, og man lærer tidlig at både erting og mobbing er langt ifra akseptabelt. Likevel er det mange som opplever dette, og for flere er dette deres hverdag hvor alt for mange må oppleve vonde opplevelser og handlinger som er blitt en ugrei vane og som offeret må være en del av ufrivillig.

Som sagt, dette er et alt for stort tema som ikke kan få sett lyset mange nok ganger. Et alt for viktig tema som burde bli snakket mye høyere om enn det allerede er. For tiden er også ensomhet en stor del av flere av oss, som blant annet har kommet i større grad det siste året. Husk at vi først og fremst må ta vare på oss selv. Ikke være redd for å kunne søke kontakt og hjelp om man skulle trenge det. Om det så går den veien, så skal man se at de negative tankene som er i stor fare til å gjøre negative handlinger mot andre være med på og minskes. Jeg håper i hvert fall det, og selv om man skulle ha en tung dag, tid eller periode – prøv å gjøre noe med det ved å trekke inn mennesker på en fornuftig og riktig måte. Vi vil nemlig ha bort både mobbing, vonde tanker og trakassering etc. så godt det lar seg gjøre!

 

Her deler jeg med mine egne ord, og går generelt inn på temaet hvor alt for mange får stygge og dårlige holdninger mot seg, og jeg er ikke redd i det hele tatt over å dele mine tanker som jeg sitter med. I hvert fall ikke et så stort tema som dette her!

Men så kommer det da, hvor jeg får noe tilbake som jeg ikke helt kan forstå. En kommentar som jeg ikke skjønner noe av. Kan noen hjelpe meg å tolke dette?

Jeg står fullt og helt for det jeg deler. Og siden nettet er såpass stort så er det også lurt å tenke på hva man skriver. Det er mye jeg sitter på som jeg holder igjen. Som jeg ikke våger å dele fordi det ikke er egnet seg til å ligge på et så stort plattform kalt internett.

På mange sider hvor du kan kommentere så står også noe sånt som – unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Jeg begynner å lure litt på hvor noen har tankene sine. Mange andre får ord på sine sider som man skulle vært foruten. Hele poenget mitt her er at en sånn kommentar ikke hadde noe med den generelle teksten jeg formulerte for å belyse generelle tanker om dette temaet. Heldigvis vet jeg bedre enn som så til å vite hvordan slike veier som dette går. Og at alt for mange mennesker der ute tør å slenge sånne ord, det kan jeg ikke forstå – selv om jeg har noen bakgrunnstanker. Jeg snakket generelt om temaet, ikke spesifikt om “Pompel og Pilt”, om dere så skjønner hva jeg mener.

Om alle som kan, og som har mulighet med å få en nedslåing på sånn oppførsel på det store nettet, bli med å dele dine tanker. Men husk – bruk fornuften og vis at du er et godt menneske.

GODT NYTT ÅR

Endelig kan man legge et år som har vært både spesielt, utfordrende og egentlig ganske kjipt  bak oss. Et år som vi ikke vil ha igjen og som vi i grunn kunne klart oss fint uten.

Men så er verden og livet sånn at man ikke helt kan styre unna alt sammen, og nå som vi kan starte litt med blanke ark for så å klusse med fargestifter til, så må vi huske at vi fortsatt må holde på med denne dugnaden som vi er blitt så godt kjent med.

År etter år har jeg alltid tenkt at dette året skal bli mitt år, men jeg har aldri helt klart å få det sånn som jeg vil eller ønsker. Noe har jeg selvfølgelig satt pris på ettersom minnene har blitt skapt, og selv om 2020 ble som det ble så har det vært noen milepæler midt opp i alt sammen også.

Så nå håper jeg bare dette nye året kan fortsette på alt det gode jeg avsluttet med, og at et par mål kan nås med tiden jeg har fremfor meg. Mange snakker også om sånne nyttårsforsetter, men jeg har vel aldri helt klart å sette meg opp noe jeg kan vokse meg etter.

Men nå er altså 2021 i gang, og godt nytt år! Hver feiring er jeg spent på hvordan himmelen blir fargelagt når man bikker midnatt. Og selv om det ikke ble et større spekter med fargeklatter fordelt utover på den mørke flaten høyt der oppe som jeg ønsket, så ble det likevel veldig mye fint å se på når vi rullet oss forsiktig inn i det nye året.

Tenk det – et nytt år. Jeg kan fortsatt ikke helt skjønne hvor det gamle ble av. Ikke at jeg vil igjennom alt av det på nytt heller. Men det gikk bare så veldig fort. Uansett hvor fort vi syns det gikk, så ble det en veldig stille og rolig kveld her – foruten at jeg ikke klarte å sove lenger enn til halv seks på årets siste dag.

Og utrolig nok klart jeg å holde meg til et godt stykke utover midnatt. For når kamera blir med ut på nyttårsfeiring, da klarer man ikke å vente med å jobbe med dem til det har blitt lyst igjen. Så i mørket rett etter at oppskytingen var over, da var man allerede i full gang med å plukke ut alle blinkskuddene av den fargerike og mørke nattehimmelen som var på vei inn i det nye året.

Alt i alt, til tross for en veldig lang dag, så ble det en ålreit overgang fra det gamle til det nye året som vi har foran oss. Det var så fint og flott med alt det grønne som var rundt, helt til jeg våknet i dag tidlig og så at bakken var hvit. Fint med snø, men den vil jeg helst ikke ha. Finnes det retur-/angreskjema for noe sånt?

ÅRET 2020

Snart om ikke så lenge, om alt for kort tid så lager vi oss enda en historie med mange minner som man kan se tilbake på. Et år som er på vei til å renne ut. Et år som har vært spesielt på mange måter, hvor vi har måtte ta uventede tak for å få verden til å gå rundt på en måte ut ifra omstendigheter.

Mye har altså skjedd, men opplevelser som man kanskje skulle ønske seg, sånn som større reiser og enda større omkrets med sosialisering har vi måttet stenge og vike unna på en helt annen måte enn vi er vant til.

Så med en romjul som er som den er, og en julemåned som har vært som den har blitt, så hvorfor ikke titte litt tilbake å plukke ut noen høydepunkter eller det mest spennende og fine som har skjedd gjennom et år som dette. For noe fint og bra har det jo vært opp i alt som har skjedd rundt ellers.

 

Januar 2020 – Drit i å åpne den kjeften din.

“Nå i det siste har det tikket inn litt sånne rare meldinger til meg. Både på mine sosiale medier, men også direkte til meg som privatperson. Og det er da jeg begynner å lure – hva er det som går av folk?”

“Men sånn som dette skal man vel aldri la seg suse forbi en selv. Hadde hver og en av oss skrapet opp alt, det som vi kan kalle mobbing, så hadde det ikke vært lite. Jeg sier bare – skjerp dere! Har du ikke noe fint, hyggelig etc. å komme med, så bokstavelig talt drit i å åpne den kjeften din!”

Året startet ikke akkurat på sitt beste, og det ble så ille at jeg var nødt til å få hjelp utenifra av mennesker som kunne ta et tak og sette en stopper for dette. Resten av handlingen og teksten kan du lese her.

 

Februar – Kjært barn har mange navn.

“Men la oss nå se nærmere på de ulike navnene jeg har nå i dag. Alle barna jeg jobber med vet hva jeg egentlig heter. Og når barna lager sine egne navn på andre, og da på meg, så blir personligheten deres bare enda herligere. I hvert fall sånn jeg ser det.

De kan så utrolig mye, men å si mitt navn er kanskje ikke alltid så lett som vi eldre tror bestandig. Og jeg har ikke helt hjertet til å korrigere dem for alt heller.”

Jeg har aldri angret på at jeg har havnet i det arbeidslivet jeg er så heldig å få være en del av. Opplevelsene av å kunne tilbringe så mye tid med barn, og det å være en så stor del av livet deres, det er noe jeg trives veldig godt med. Og noe som er kjent med barn er at dem kan si direkte det dem mener, og jeg har gjennom disse arbeidsårene fått tildelt flere nye navn. Vil du finne ut mer om det, klikk deg videre her.

 

Mars – Verden føles rar.

“Plutselig ble verden tatt med en alt for stor storm. Nå sitter vi her i en alt for svær boble fylt med alt for mange spørsmål, litt færre svar og en viss usikkerhet på hvor lenge vi nå må befinne oss i denne farlige pandemien.”

“Vi går rundt og overbeskytter oss selv for andre. Holder tydeligere avstand til hverandre og gjør alt for å hindre at smitten sprer seg. Og det er bra det. Men hele denne pandemien vi nå er inne i føles så ufattelig rar. Hele verden føles rar nå, fordi man ikke har vært borte i noe så store og alvorlige greier før.”

Så kom mars og det som vi ikke hadde trodd eller sett for oss at skulle skje, det skjedde. Landet og hele verden ble utsatt for et virus som skulle ta livet av alt for mange, samt at vi mistet en i familien. Dette var ikke på grunn av covid-19, men av andre årsaker. Alt for store deler av landet og verden ble stengt midt i mars, og vi hadde en tid foran oss som vi verken visste helt hva vi skulle gjøre, eller helt klart hva som ville skje fremover. Noen av tankene kan leses her.

 

April – Området så ut som en ørken.

“I det siste har jeg fått med meg at det har vært flere som har tatt turen til denne plassen. Det skal sies at jeg har vært ute ved Vallø flere ganger, men jeg har aldri tråkket mine føtter fremover innenfor dette området av det gamle oljeraffineriet.

Med litt vind i kinnene ble det likevel ingen hindring. Vi var en liten familiegjeng som var sammen, og sammen gikk vi runden rundt området på “øya”. Det var litt å se på, selv om det meste av området så ut som en ørken.”

Med et samfunn hvor mye stengte ned for vanlig drift og hvor man måtte ta fatt på jobben på andre måter, så ble det gjennom disse ukene tråkket frem og tilbake på mange turer med familien for å få dagene til å gå og ha noe annet å tenke på. Nysgjerrig på hvor flere bilder fra denne turen? Klikke deg innom her.

 

Mai – 17. mai.

“Tiden var på tippet til å bikke åtte om morgen da det var dags for årets salutter her i byen. Hvert år har jeg alltid vært oppe rundt den tiden, funnet frem finstasen og fått 17. mai-stemning av å se barnetoget.

Men sånn ble det ikke i år. For alle har dagen vært helt annerledes enn det vi er vant til, men feiring har det blitt for mange for det. En nokså rolig morgen ble det her, og man hadde mulighet til å dra ut tiden til å gjøre ingenting.”

Jeg er nok ikke alene om at årets feiring ble noe helt annet enn det man tidligere var vant med, selv om man ikke gjorde store ting ut av denne dagen fra før av. Men det var absolutt en annerledes feiring som nærmest føltes ut som mer eller mindre en helt vanlig fridag. Resten av teksten finner du her.

 

Juni – En rumpe frem fra den grønne skogen.

“Men selv om ikke jeg har tatt ferie helt enda, så ser det ut som det er noen som har gjort det allerede. I kveld var jeg ute i hagen for å gjøre et eller annet småtteri som jeg følte for å gjøre, da jeg plutselig ble oppmerksom på en raslelyd som jeg bemerket meg med mine skarpe ører som fanget dette opp.

Ryggen ble vendt, og blikket tittet opp for å finne ut hvor lyden kom fra blant alle busker og trær. Jeg måtte skimte litt frem og tilbake, men så stakk det en rumpe frem fra den grønne skogen. En stjert som etter hvert tok en helomvending og nærmest stirret meg i blikket.”

Fra sommeren meldte sin ankomst, selv om det ikke var stort å skryte av sommerværet i år, så fikk vi ofte besøk i hagen av disse flotte dyrene som oppholdt seg i skogens nærområdet. De virket lite redde, da man fint kunne stå ute i hagen et stykke unna uten at dem skulle løpe av sted. Lyst til å se flere bilder av dette vakre dyret? Her finner du skapningen.

 

Juli – Årets prosjekt.

Har du sett så mye busker og kratt? For ikke å snakke om alle trærne som bare spirer ut i alle ender. Når jeg tenker tilbake på det så kan jeg ikke huske at jeg har sett bar bakke der, og det fortsetter bare å spire og gro, litt sånn som gresse bak do.

Mye grønt er det i hvert fall, og når vi først er inne på gresset bak do så kan jeg jo komme med en liten fortelling som plutselig dukket opp her. Men først må vi litt tilbake i tid. Til den tiden jeg var ganske ung skolejente på barneskolen og ikke var så veldig stor.”

Trær og skog så mye øyet kan se, og dette har vært et lite prosjekt i seg selv så og si hvert år. Tror det knapt er umulig å se en ende, med mindre man virkelig setter jobben på høygir og gir absolutt alt og enda litt mer for å få noe ut av en skog som vokser til alle kanter hvert år. Men hva var denne fortellingen som skjedde for flere år tilbake? Klarer du ikke å vente? Her kan du finne ut av hva det var.

 

August – Hvorfor skal det være så vanskelig?

“Jeg har nå vært en person av en sjåfør som har sittet lovlig alene bak rattet i snart syv år. Tenk at også disse årene har gått så fort som dem har gjort. Jeg har flere år med erfaring, og man blir vel aldri helt utlært med det første.

Likevel sitter jeg her i dag og irriterer meg litt for mye, og kan ikke helt skjønne at små og enkle tankeganger skal være så vanskelig å gjennomføre. La oss ta for oss det jeg irriterer meg mest med i trafikken – de hersens blinklysene og farten.”

Jeg er en person som kan irritere meg en del jeg også. Men er det spesielt en ting jeg kan fyres litt mer opp av når jeg er ute og kjører, det er bilister som tror de kan kjøre når de glemmer vesentlige kjøreregler. Hvor vanskelig skal det være? Les mine tanker om det her.

 

September – 26 år.

“Det er ikke en gang sånn som det var. Men likevel har man kommet seg gjennom enda et år, og man har derfor bikket over hvor man nå er nærmere tredve enn tjue. Det er vel ikke noe annet enn å legge lokk på det, for forandringer på tallet får man ikke gjort noe med uansett.”

Så var man kommet til den tiden av året, hvor det ble en dag som bare var min. Men for å være ærlig så hadde jeg ikke så mye bursdagsfølelser i år, selv om man ble satt pris på av de jeg hadde rundt meg denne dagen. Var mye mer spennende med en sånn dag når man var mindre, og sånn er det nok for flere også. Ble en fin og rolig dag, det skal sies. Og det beste var vel den lille overraskelsen jeg fikk. Et lite klikk her, og du finner ut hva det gikk ut på.

 

Oktober – Plutselig var jeg helt hektet.

“Mens kulden har sneket seg sakte innpå, samtidig som det er større sjans for dårligere vær fremover, så har jeg klart å rote meg bort i noe som jeg har blitt nokså hektet på. For ikke så lenge siden var jeg på jakt etter noe å se, en serie som jeg kunne følge med på. Og før jeg hadde rukket å se på så veldig mange så hadde jeg allerede rotet meg langt inn i en serie som virkelig falt i smak.”

Jeg kom inn i en tid hvor man hadde behov for å se på noe. Ha noe man kunne bruke tiden på når dagene og kveldene ble mørkere og man trengte å slappe av litt ekstra. Jeg ble helt hektet, og skulle gjerne sett mer. Hvilken serie som falt i smak, og som kanskje du liker også, den ligger her.

 

November – Jeg gikk løs med gasstrykket.

“Det startet med at en tanke plutselig ramlet ned hos meg, og da var det ikke annet å gjøre enn og ta tak i den. Det har seg nemlig sånn at jeg har fått sansen for fargen svart den siste tiden. Før så var det lyse toner jeg ville ha rundt meg, men etter alt dette året har vært igjennom så er det mørke detaljer jeg har latt meg bite i.

Så da ble disse hvite pottene mine utsatt. De hvite fine pottene som jeg fant på IKEA for et par eller flere år tilbake. Nå skulle også disse få en ny farge, samme som jeg har på et par lamper, lyseholdere og litt andre detaljer jeg har rundt meg.”

Høsten ble en tid hvor jeg følte for forandringer, hvor jeg trengte å få det litt nytt og annerledes rundt meg. Og siden jeg liker å være kreativ, og følte et behov for dette her en høstkveld, så ble noen blomsterpotter utsatt. Har du ikke fått med deg hvordan resultatet ble? Sånn ser dem ut nå ved et lite tasteklikk her.

 

Desember – Verdens beste julegave.

“Uansett, jeg har i hvert fall unnet meg noen nye planter. Et par friske og fine blomster som jeg hadde lyst på, fordi jeg nå kan trekke litt ekstra på smilebåndet. Jeg vet ikke helt hva slags ord jeg skal komme med om dagen, for jeg er satt litt ut, men samtidig veldig glad. Med andre ord så flyr det enormt mange tanker for tiden. Så mange at jeg ikke helt har kontroll på alt sammen selv.”

“Jeg kjenner at jeg fortsatt trenger litt tid til å tro at dette er sant, men nå er jeg klar for et nytt og spennende kapittel her i livet. Endelig har et av ønskene mine nådd målet, og jeg er glad for at jeg har en fast jobb å gå til.”

Når man ser tilbake på alt det man har fått være med på gjennom dette året, så var det på ingen måte å ende året på denne måten. Jeg hadde mine ønsker og drømmer, men så absolutt ikke at denne muligheten skulle komme allerede nå. De store tankene med få ord kan leses her.

SÅ BLE DET JUL I ÅR

Så ble det jul i år. En dag hvor man våknet tidlig, men ikke fordi nerver og spenning tok overhånd over en slik dag. Jeg husker veldig godt da jeg var yngre at det å våkne opp på selveste julaften var stort. Men disse følelsene rundt denne høytiden er ikke som de en gang var.

Det hele ble en dag hvor tiden ble brukt til å se litt filmer, bare for å få tiden til å gå, før det senere på ettermiddagen luktet julemat over hele huset. Og dette var vel dagens største høydepunkt, for er det noe jeg er glad i så er det middagsmat, og da spesielt når julen ringes inn med både ribbe, medisterkaker, sosisser og alt det gode tilbehøret ved siden av.

Alt på menyen smakte veldig godt denne kvelden, så på veldig kort tid så ble alle gode og mette. Hele tallerkenen min ble fylt opp, og etterpå kunne jeg nærmest rulle ut kjentes det ut som. Jeg ble så mett at desserten senere på kvelden måtte droppes, så får man se om det blir noen smaksprøver på den senere.

Her hjemme i heimen så er det ribbe som gjelder, og det blir vel aldri jul hvis den ikke står på bordet. Deretter måtte maten synke før det ble en liten runde med noe spill for at tiden skulle gå litt til.

Videre fra da når vi hadde kommet litt lenger ut på den tidlige kvelden var tiden for å få bort alle gavene som lå under treet. Som liten husker jeg at det var veldig spennende med alle gavene som lå dandert rundt treet. Både store, små og mange gaver som var pakket inn.

Men med årene syns jeg det bare har minsket. Ingenting feil med det, for det viktigste er innholdet i gavene, ikke hvor mange man får. I hvert fall er det sånn for meg. Men av de gavene jeg pakket opp i går kveld så ble jeg fornøyd med alt jeg fikk.

Så i år fikk jeg litt klær, penger, skåler fra Tassen, sjokolade, duftlys, kremer og regnvotter. Alt i alt er jeg fornøyd med det som gjemte seg under treet, og jeg fikk noe jeg ønsket meg og litt til. Og kvelden, den ble avsluttet tidlig.

De neste dagene nå skal brukes til å slappe av og nytes før man plutselig sitter med et nytt år foran seg. For nå er det ikke lenge igjen til man kan legge dette året bak seg og håpe på å kunne se en lysere tid i møte og starte litt med blanke ark. Men først står romjulen for tur.

TRADISJONER ER TIL FOR Å HOLDES

Et annerledes år, med alt for mange dager som ikke helt har vært de samme. Et år som har rammet alle, en dugnad som vi har stått sammen om. Men vi må huske at vi ikke slipper taket helt enda.

Etter alt som en har vært gjennom nå så er det på sin plass at juleferien endelig kom. Nå er det på sin plass at en ferie er godt fortjent, og skal jeg lette litt på lokket så merker jeg at dette er noe som trengs. Litt fri, og et større pusterom til å kunne senke skuldrene litt mer.

Dette er jo også litt rart, for dette året som ble helt annerledes enn det vi hadde sett for oss, det nærmer seg faktisk slutten. Julen står nå for tur, dager som er både godt og vondt for alle. Hvis jeg skal si det selv så har jeg så og si ingen julestemning, og det har heller ikke vært mye av det de siste årene.

Men, julestemning eller ikke, tradisjoner er til for å holdes. Lille julaften er her, eller det vil si at den snart er forbi. Og hvert år de siste mange årene så har vi holdt på tradisjonen hvor gravbesøk blir gjort på akkurat denne dagen.

Lille julaften, og fire lys er blitt tent for en onkel vi aldri fikk møte. Og hvert år må bilder også tas. Nå er det jo et år siden vi var der sist, og gjennom hele det året har jeg hatt det samme gravbildet hengende oppe som ble tatt i fjor.

Men nå har det nye bildet kommet på plass – hedersplassen på kjøleskapet. Og i kveld er gravplassen lyst opp med flere lys, og rundt neste sving står nå julen for tur.

VERDENS BESTE JULEGAVE

Jeg gjemmer meg litt bak noen stilker med blomster og knopper, hvor jeg den siste uken ikke helt har visst hva som har skjedd. Så langt har det vært en litt rar desember, men også litt spesiell på en måte. For livet er ikke alltid like lett å forstå seg på.

Selv om det ikke har vært mange hendelser som man har latt seg gruble eller tenke litt ekstra over, så har det som nå har skjedd ikke helt gått opp for meg. Hvis jeg kan si det sånn. Og for å være ærlig – jeg hadde ikke i min villeste fantasi sett at dette skulle komme. Ikke på denne måten.

Uansett, jeg har i hvert fall unnet meg noen nye planter. Et par friske og fine blomster som jeg hadde lyst på, fordi jeg nå kan trekke litt ekstra på smilebåndet. Jeg vet ikke helt hva slags ord jeg skal komme med om dagen, for jeg er satt litt ut, men samtidig veldig glad. Med andre ord så flyr det enormt mange tanker for tiden. Så mange at jeg ikke helt har kontroll på alt sammen selv.

Jeg har følt meg ganske heldig de siste par årene, hvor jeg har fått være med og oppleve alt det jeg har fått lov til å samle i min minnebok på reisen. Når jeg tenker tilbake på alle mine år helt fra jeg var en ganske så ung jente hvor jeg kjempet meg gjennom mine utfordringer, så hadde jeg ikke trodd at jeg akkurat i dag skulle stå her hvor jeg kan fortelle at årets julegave skulle bli den beste noen gang.

Jeg kjenner at jeg fortsatt trenger litt tid til å tro at dette er sant, men nå er jeg klar for et nytt og spennende kapittel her i livet. Endelig har et av ønskene mine nådd målet, og jeg er glad for at jeg har en fast jobb å gå til.

Ja, for det er akkurat det jeg har klart og jobbe meg til. Som sagt kan jeg fortsatt ikke tro det, og jeg virkelig elsker å jobbe med akkurat det jeg gjør. Det er som å være i en dyrehage hver eneste dag, men på en morsom og god måte. Det er liv, sprell, latter, glede, tårer, kjærlighet. Ja alt på en gang. Det skjer noe hele tiden, og jeg er glad for at jeg den gangen for syv år siden valgte veien med å jobbe i barnehage. Jeg angrer ikke et sekund på at det var dette jeg gikk for til slutt. Jeg har fått verdens beste julegave i år!

Så med alt som nå har skjedd den siste uken, så var det på sin plass å feire med nye tilskudd i heimen. Og om ikke så lenge kan man ta juleferie med god samvittighet. Bare noen dager igjen nå så skal disse skuldrene senkes helt ned, for det trenger dem.

NÅ ER JULETREET TENT

Du grønne glitrende tre, god dag. Og så var tiden inne for å blåse støvet av barnålene, hoppe stammene inn i sporene, dandere til med både kuler og engler, og deretter tilslutt sette pluggen i veggen. Nå er juletreet tent.

Selv med en stue hvor treet lyser opp i mørket, så har det enda ikke gitt inntrykk på at julestemningen har kommet enda. Det er jo fint og koselig med juletradisjoner, og spesielt å pynte og lyse opp i mørket i disse tider.

Jeg ser det også ute blant alle husstandene rundt omkring, hvor flere har latt seg være med på å spre glede med flere lyslenker ute i hagene og på huskanten hjemme hos seg selv. Har du noen gang sett noe finere?

Nå er i hvert fall juletreet oppe, og nå skal det stå oppe helt til neste år. Mange dager med lys- og julestemning hjemme i sin egen stue. Og det beste av alt, det drysser ikke. Nå er det like koselige hver gang man tripper opp trappene her i huset, hvor det første som møter deg er synet og gleden ved årets juletre. Vi skal da klare å få en koselig jul for det.

JEG ER LITT FOR GLAD I KOSEKLÆR

Mørkt ute. Stille rundt. Man merker jo litt at tiden ikke er en gang som den var. At alt som skjer rundt oss inkluderer oss alle, både på godt og vondt. Litt mer vondt for noe kanskje. Vi må tenke litt mer over hva vi gjør, hvordan vi handler. For er det noe jeg er helt sikker på at vi alle vil så er det å få bort denne pandemien, selv om tiden for når er uvisst.

Det har jo blitt litt farting, litt shopping og andre små ting som man har måttet gjøre eller har hatt lyst til. Det er umulig å være helt isolert for å være i kontakt med andre mennesker, og mennesker generelt er så viktig for oss. For oss som sitter mye alene også.

Det er heller ingen hemmelighet at jeg har hatt mitt å slite med opp gjennom årene, og noe kan fortsatt være litt vanskelig for meg den dag i dag. Men det er vel en av de tingene det er å være menneske. Vi har alle et eller annet vi sliter med, om det så bare er et lite hinder eller en større utfordring.

Men de gangene jeg har mulighet til å komme meg på en liten rundtur her i byen, om det så bare er et besøk på butikken, eller om det er å komme seg innom et annet sted så er det med på å hjelpe til å få det til å skje litt i ukene.

Sånn som her om dagen da det ble en liten rundtur innom kjøpesenteret for å se, og for å få tiden til å gå litt og finne på litt andre ting. Jeg legger også veldig godt merke til når jeg er ute at mange er flinke til å holde avstand, med tanke på viruset som befinner seg rundt oss. Når man møter mennesker hvor vi må gå forbi hverandre, så går det så og si på autopilot at man trekker seg litt mer unna hverandre sånn at det blir god nok plass for å spasere forbi. Og jeg er sånn selv.

Nå som det blir senere lyst og tidligere mørkt ute, samt at kulden sniker seg enda mer på, så var det noe jeg klarte å stanse ved da jeg var innom en butikk på kjøpesenteret da jeg var der sist. Det var stille og rolig generelt i alle butikkene, så lange køer var det ikke å se når man havnet i den fellen hvor man ikke hadde planer om å finne seg noe.

Jeg er litt for glad i koseklær, og det er vel det som det går mest av fra tiden nå og utover vinteren. De som kjenner meg godt vet at jeg er en av de største frysepinnene, så da jeg kom over denne kosedressen som jeg fant hos Lindex klarte jeg ikke å la den bli værende igjen i butikken.

Et veldig enkelt sett, men også utrolig deilig å ha på seg. Og når jeg tenker meg om så var det greit likevel at jeg dro med meg dette hjem, for i skapet mitt finner jeg bare single joggebukser fra de tidligere kosedressene jeg har hatt. Jeg vet at overdelen til det ene settet mitt ble ødelagt av noen flekker, mens den andre genseren ble sporløst forsvunnet. Så da kunne jeg unne meg dette settet med god samvittighet likevel.

NÅR KJENDISER BRUKER MEG

Da jeg nærmest tvang meg i seng litt tidligere her i går kveld fordi jeg måtte slenge meg ut av huset i de mørke timene i dag tidlig, så rakk jeg heldigvis å ha en rolig morgen med alt for lite stress. Og det er sånne morgninger jeg like, hvor jeg kan stå opp 1-2 timer før jeg må reise til jobb. Som oftest har jeg to stille og rolige timer å starte dagen på, og jeg merker at det er det jeg har behov for, selv om jeg egentlig har mulighet til å sove lenger.

Kall meg gjerne en morgenfugl, og jeg har alltid vært det. Jeg gjorde mine rutiner som jeg alltid gjør fra jeg har våknet. Litt stell og klargjøring av det jeg både må ha på meg og med meg, og så går resten av tiden til å få med seg litt nyheter fra disse sidene, samt litt gjennomgang på disse hær’e sosiale mediene.

Klokken hadde så vidt bikket seks i morges hvor jeg da hadde hoppet gjennom både instagram, facebook, et par nyhetssider og til slutt en av de største sosiale mediene – snapchat. Og det var her jeg fikk den lille overraskelsen sånn ut av det blå.

Selvfølgelig må jeg jo følge denne karen her. Etter min smak så er det mye bra å se hos han av det han legger ut. Men da jeg hadde kommet til denne sliden i storyen hans, det var da jeg kunne se det med en gang.

Se nøye på bildet. Det er ikke så veldig synlig akkurat der, men helt nederst i høyre hjørnet på det røde bildet så er det en tekst. En skrift som knapt synes, og selve bildet er også litt uklart. Men grunnen til at blikket mitt stoppet litt ekstra opp da jeg fikk se det i mine morgentrøtte øyne, det er fordi jeg kjenner det igjen. Det er mitt bilde!

Det er jo litt morsomt når kjendiser bruker meg. Jeg personlig sendte også dette bildet til Ørjan Burøe etter andre gangen jeg var på hans show som var så kanonbra. Og da sier det litt om hvor flink han er, men også om hva jeg liker. Og jeg husker i 2019 at jeg var litt stolt av å ha fått dette ene av mange andre gode bilder av han, og at jeg satt oppe til sent ut på kvelden og nattetimene for å få fikset alle bildene som var brukbare. Så med andre ord har jeg både to og tre album med han – to fra showet hans om Fordommer, og et fra showet Store gutter gråter ikke. Om du en gang får muligheten til å se han og det han driver med, så er det verdt sitteplassen. For underholdning og latter, men også litt alvor, det er det helt klart!

LA OSS TA ET TILBAKEBLIKK

Denne mørke tiden føler jeg gjør noe med meg, og jeg er nok ikke alene om at den er med på å påvirke flere av dere der ute. Sekundene flyr, timene ruller og dagene vet jeg rett og slett ikke hvor blir av om dagen. Men det jeg vet er at det om ikke så lenge nærmer seg en ny måned, og før man vet ordet av det så er kanskje julestemningen over oss også. For jeg håper jo at man kan få en liten smak av den i år også, midt opp i alt det vi har vært dette året.

Mens man sitter her i mørket og ikke helt vet hvilke bokstaver fingrene skal springe over for tiden, så hvorfor ikke la oss ta et tilbakeblikk for et år siden. Hva var det jeg satt og skrev om for trehundreogsekstifem dager siden egentlig? La oss ta en titt på minnet som dukket opp.

 

Og overskriften på den er – Se hva jeg endelig fant.

En sånn dag har det vært hvor jeg ikke har vært helt tilstede over hvilken dag det er som vi er på vei til å avslutte i dag. I mitt hodet har jeg hatt en helt annen ukedag, samtidig som jeg har vært sliten. Var til og med så ille at jeg måtte duppe av litt etter endt arbeidsdag for å kunne overleve denne kvelden.

Til tross for at jeg fikk en liten hvil, så skal det sies at jeg fortsatt er like sliten. Og da er det jammen godt å tenke på at det er en liten helg som står meg i vente. Jeg kjenner at jeg er mer og mer sliten nå som det er så mye mørkt, så jeg får se hva jeg eventuelt får gjort med det.

Men uansett, stort på hjertet har jeg ikke når jeg først har satt med ned for å dele noen ord av en liten tekst. Hvis den ikke blir lenger da. Jeg føler at det er tusen ting jeg skulle ha gjort, og endelig kan jeg krysse av et av punktene jeg har hatt på listen.

Eller, dette punktet dukket vel opp for bare noen dager siden når jeg tenker meg om. Hvor dette punktet har vært på det sterkeste nå. Og når jeg først har bestemt meg, så gir jeg meg ikke før jeg endelig kommer meg i mål.

For det har seg nemlig sånn at jeg hadde et stort ønske for en ny stjerne. Ikke en sånn stjerne som finnes høyt, høyt der opp på den mørke nattehimmelen. Og heller ikke en sånn stjerne hvor det er meg selv som står i fokus.

Nei, nå syns jeg det var på tide å ta et grep, eller rettere sagt et stort grep. Jeg har vært innom en del nettsider for å se etter om noen har hatt det jeg har vært ute etter, og denne gangen var jeg ute etter noe spesielt. Ikke noe som bare var vræl, men noe som var mer enn fint i mine øyne.

Da jeg var på vei til å ta kvelden i går så lå jeg og tittet innom flere sider til flere butikker. Det var litt frem og tilbake, og noen hadde ikke det jeg var ute etter i det hele tatt. Men så, endelig havnet jeg på en side som viste meg en stjerne som var akkurat meg.

Denne stjernen har jeg nå fått i min lille samling, hvor jeg har flere interiørting av denne stilen – og har rett og slett forelsket meg i den enkle, men likevel flotte serien av “glassdiamantene”. Har flere lysestaker i samme sort, lysfat og samt lamper i samme stilen. Med andre ord – jeg har begynt å samle på slike produkter.

Så får jeg gå litt tilbake til denne stjernen. Den såkalte julestjernen som skal brukes i adventstiden. Den gamle stjernen jeg hadde i vinduet de tidligere årene, den er en del mindre, en mye enklere variant, samtidig som den gikk på batterier.

Denne stjernen her holder like mye lys gjennom hele mørketiden, og jeg trenger ikke å tenke på og passe på at jeg har nok batterier liggende for at stjernen skal skinne. Fra nå av kan jeg bare plugge den i veggen, og så lyser den så lenge jeg vil.

Men hvor fant jeg denne julestjernen? Det viste seg nemlig at jeg fikk somlet meg innom Europris, hvor det var der jeg kom over at de hadde akkurat den stjernen jeg var ute etter. Så om du fikk sansen for samme julestjernen som jeg har skaffet meg, så finner du den inne på deres nettside her. Eller ved å stikke innom din nærmeste butikk.

Bare se hvor godt den lyser opp rommet også. For min del kunne jeg sittet i mørket med bare stjernen som skinte. Så nå ser det ut som jeg har funnet min favorittstjerne som jeg kan pynte opp mine juletider med.

 

Se her ja. På denne tiden hadde julestjernen allerede kommet opp, og den var med å lyse opp de mørke kveldene som allerede kom sånn midt ut på ettermiddagen. Skal jeg røpe en liten tanke som dukket opp tidligere her i dag, så var jeg faktisk inne på å finne frem julestjernen allerede nå.

Jeg ser jo også at det er flere som har latt julen komme tidlig i år, og jeg skjønner det godt jeg med tanke på alt som herjer ute og rundt oss for tiden. Denne helgen har jeg ikke fått rotet den frem, men om planen min går som den skal så skal du ikke se bort ifra at julestjernen kommer opp i løpet av uken, eller når helgen kommer. Julen skal ikke bli avlyst helt i hvert fall.