JEG FIKK NOEN BIVIRKNINGER

“Og så var stikket satt. Med null problemer og sekunder som bare forsvant før man rakk å tenke. Men hvem ville møte meg rundt neste sving? Ut gjennom en dør sto jeg midt i en hall. Et sted med mange stoler hvor flere mennesker allerede satt.

Der var det flere personer som skulle passe på at alt gikk fint for seg, og jeg ble også her tatt godt i mot, hvis jeg kan si det på den måten, hvor det bare var smilende mennesker å se som jobbet med vaksineringsprosessen.”

Nå er det en halvannen uke siden stikket føyk inn i armen, og med meg denne dagen fikk jeg et lite skriv, akkurat sånn som alle de andre, med litt info om blant annet bivirkninger som kunne være normale.

Men dette her så jeg ikke akkurat for meg som en av bivirkningene som kunne inntreffe vel? En avkuttet arm som plutselig forsvant uten å vite hvor den tok veien, men resten av helsen skal det være tålig greit med.

Nei, hadde det vært så ille så hadde jeg hatt et klart alternativ på hva valget var, og heldigvis gikk det ikke så langt. Men jeg fikk noen bivirkninger allerede samme dagen. Heldigvis ikke mange, men nok til at jeg kjente det.

Bortsett fra litt nummenhet i området rundt stikket, så virket armen litt tung og skulderpartiet litt vond. Kjentes litt ut som man hadde fått seg en liten trøkk i en smell, men ikke stort mer enn det.

Men litt andre tegn viste seg i tillegg, som også skulle vise seg å være normalt. Det kom vel samme dag, og holdt på en dag eller to etter også, hvor jeg følte meg trøtt. Kroppen var så sliten at jeg nærmest kunne sovet bort de neste par dagene som sto i vente. Det skjedde ikke, men følelsen av det lå i kortene.

Som man ser så har jeg ingen andre plager, ubehag eller annet som feiler etter at vaksinen tok sin plass. Men at valget jeg tok føltes riktig, det er jeg ikke usikker på.

FIRE UKER MED FERIE

Det er nå gått fire uker siden ferien startet, og bare en ørliten helg står igjen før denne ferien sklir forbi. Fire uker, hvor ble dem av?

Som mange andre tidligere ferier jeg har hatt så har jeg som oftest unnet meg å sitte opp til over midnatt, sovet lenge og brukt dagene til latskap og annet som jeg har hatt lyst til å fylle dem med. Men kanskje mest timer til å gjøre ingenting.

Jeg var spent på hvordan denne ferien ville gå. Hvordan jeg ville gjøre det, om jeg skulle skli ut og komme helt ut av systemet.. For jeg har jo hatt det sånn i over et halvt år nå at jeg har lagt meg tidlig om kveldene, selv om det har vært helg.

Men nå som det har vært så mange fridager – ville jeg la kveldene bli lengre og morgningen kortere? Eller ville jeg fortsette i de samme skoene som jeg holdt så godt fast på?

Det har nå gått fire uker med ferie, og jeg har visst ikke latt det stoppe meg. Jeg har holdt på de faste soverutinene mine, så her har man vært tidlig oppe om morgen og kommet seg i seng like tidlig som jeg gjorde før ferien. Har kanskje dratt ut en time eller to på kveldene, men noe må man jo skille fridager og hverdag med.

Med andre ord har jeg fått en sommer hvor jeg har følt meg uthvilt, fått minst like mye søvn om ikke litt mer. Og med disse rutinene som jeg har klart å holde, så blir det absolutt ikke den store overgangen når man nå skal starte hverdagen igjen med jobb og det som følger med.

Gjennom hele ferien har jeg holdt tiden. Har lagt meg alt fra rundt klokken åtte om kvelden til halv ti. Kan vel telle på en hånd hvor det har blitt senere enn dette, og har ikke angret på at jeg valgte dette mønsteret.

Hverdagen som nå venter meg blir i hvert fall ikke noe skremmende, og kjenner at det skal bli godt å komme tilbake for å gjøre et godt stykke arbeid igjen blant fantastiske og fine mennesker. Det er noe med disse rutinene som gjør at man får, om ikke alt, men nesten alt på stell. Hurra for at hverdagen finnes, selv om det er godt med ferie også.

HER ER DE SISTE JEG HAR SETT

Jeg sitter her med en følelse av at jeg har sett alt for mye den siste tiden. Igjen ble det enda en tidlig morgen, hvor klokken hadde så vidt rukket å passere syv i dag tidlig når man innså at man var ferdig uthvilt. Og fortsatt er det ganske deilig å nyte stillheten når disse morgentimene inntreffer.

Men hva gjør man for å la stillheten gå inn på deg og være i din helt egen boble for å koble av? Jo, da ble det fortsettelse på serier, og det har jo blitt en del av dem i det siste. Så hvorfor ikke komme med noen forslag og anbefalinger videre.

Og vet du hva? De siste seriene jeg har sett har bare vært på svensk, for akkurat der har svenskene klart å treffe meg i sjangeren sin. Og det er ikke ren tilfeldighet hvilken sjanger det har gått i, for alle jeg nå har sett har handlet om mord og mysterium, hvor politi og etterforskning har vært innblandet. Og her er de siste jeg har sett.

Gåsmamman – Først og fremst, her levde jeg meg virkelig inn i handlingene som ble vist. Snakk om å være en mamma som gjør alt for å beskytte sine barn ved å gjøre skumle og farlige handlinger for å redde sitt eget skinn. I korte trekk uten å si for mye så går det i narkotikahandel, brutale drap og hverdagslige utfordringer med barn og skole.

Mordene i Sandhamn – Etter å ha fått et veldig godt blikk til hovedskuespilleren i Gåsmamman, Alexandra Rapaport, oppdaget jeg at hun var med i denne serien også. Og siden den hadde en del samme virkning av det jeg likte av mord, mysterium og politietterforskning, så kunne jeg ikke gå glipp av denne.

Den handler om et fredelig sted, Sandhamn, som ikke er så fredelig likevel. Liv går tapt gjennom mord, og det blir etterforsket på drapene som oppstår. Ondskapen slår løs når den store bølgen går mot klippene, og kriminalbetjenten og juristen jobber sammen for å finne svarene som forårsaker alle hendelsene på øyene.

Jegerne – Enda en svensk spenningsdrama med politi inn i bildet, samt drap som oppstår. En eks-politimann ønsker å være med på å løse det som skjer i bygda, men blir ikke helt godtatt av de nåværende politifolkene som ikke helt ønsker å ha han med på laget for å skape forstyrrelser. Antall fiender øker, og han oppdager en mørk hemmelighet om en lokal gruveentreprenør.

 

Etter å ha sett disse seriene her på løpende bånd, har jeg en følelse av at jeg snart har rundet av  og sett alt av serier som har med denne kategorien å gjøre. Men det er jo alt for spennende, så nå må jeg jakte enda litt dypere på flere som jeg kan se. Det er jo så spennende. Og alle disse seriene er å anbefale og se.

SÅ VAR STIKKET SATT

Så var det endelig blitt min tur. Litt tidlig ute kunne jeg spasere rett inn til den hyggelige damen som ventet på meg, og som også ventet på mange andre. På forhånd hadde jeg sett for meg at det kunne være litt kø, og litt mer venting enn først antatt.

Men nå er jeg endelig i gang, og jeg er halvveis på veien til mål. I hvert fall når det kommer til vaksineringen. For nå har jeg blitt dytta i litt motgift jeg også. Jeg har verken sprøyte- eller helsepersonellskrekk.

Tenk at disse flinke menneskene står på for at alle vi skal kunne føle oss litt mer tryggere når det kommer til dette viruset som har holdt på i over et år. Det første jeg møter når jeg tråkker opp til vaksineringsstedet er et hyggelig menneske som forteller meg hvor jeg skal gå.

Inne i lokalet møter jeg en smilende mann som viser at spriting er nødvendig, og deretter treffer jeg på en veldig snill dame som registrerer at jeg er kommet. Bare noen sekunder senere vinker enda en oppegående mann meg videre, hvor jeg så får møte hun som skal sette den første dosen på meg. Også en meget varm dame som bare vil en godt.

Og så var stikket satt. Med null problemer og sekunder som bare forsvant før man rakk å tenke. Men hvem ville møte meg rundt neste sving? Ut gjennom en dør sto jeg midt i en hall. Et sted med mange stoler hvor flere mennesker allerede satt.

Der var det flere personer som skulle passe på at alt gikk fint for seg, og jeg ble også her tatt godt i mot, hvis jeg kan si det på den måten, hvor det bare var smilende mennesker å se som jobbet med vaksineringsprosessen.

Tenk å se så mange blide helsepersonell og andre som er der for å hjelpe til. Jeg så ikke ett eneste surt eller sinna fjes, eller noe antydning til en negativ mine. Og med bare oppegående og positive vesener rundt, så gikk disse minuttene i etterkant ganske fort.

Og så var det bare å spasere hjemover igjen. Med et stikk i armen og et par måneder igjen til neste gang.

JAKTA PÅ EIN MORDAR

Det er påsken 1989, og ti år gamle Helén skal møte to venner på butikken. Men hun kommer aldri frem.

Hva var det som hadde skjedd, og hvorfor nådde ikke jenta frem til bygningen som lå bare noen meter unna huset hennes?

Plutselig var jeg slukt inn i en spenning som jeg ikke kom meg ut av. Allerede fra sekundet begynte å tikke i den første episoden så ble nærmest spenningen bygget opp. Og ikke for å glemme tittelen på serien – Jakta på ein mordar.

Og følge handlingene som gjøres gjennom en sånn sak, hvor de også har laget denne basert på virkelige hendelser gjør det hele ekstra spennende. Og i tillegg er politiet inne i bildet, noe som de fleste seriene har med seg av de jeg har sett i det siste. Også kan jeg ikke glemme dette, serien er svensk.

Sansen for svenskenes oppbygging av en historie er noe som blant annet fenger meg. Hvis du spør meg hvorfor så har jeg ikke noe klart svar på det, men spenningen og nysgjerrigheten ligger i brikkene igjennom handlingene.

Jeg tør ikke si så mye mer om hva det hele går ut på. Men at jeg anbefaler å ta en titt hvis nysgjerrigheten ligger og trigger oppunder huden så er den verdt å få med seg. For meg var det i hvert fall veldig spennende, og jeg ble drevet med og følte at jeg var med inni hele den sanne historien som skjedd for flere år tilbake.

Nå som jeg har sett denne serien sitter jeg igjen med å ville se enda mer. Hadde jo håpet at det var litt flere episoder av den. Men den kom først ut i slutten av fjoråret. I mens så får man finne andre ting å titte på.

GRÅGÅSTREFF I SOLNEDGANGEN

Gjett hvem som måtte løpe de fem hundre meterne rett hjem, med hunden etter seg og man følte at man nesten ikke løp fort nok. Gårsdagens kveld var kommet og det ble en liten luftetur for å se om det var noe interessant langs veien. Og med alt for raske skritt så resulterte det i et syn jeg ikke har sett før.

En veldig rask tur løpende gjennom huset for å finne det riktige utstyret, så løp man nesten så fort man kunne tilbake til stedet som vekket min oppmerksomhet. Langt av gårde var det ikke. Men når man måtte skynde seg så mye for å passe på at synet jeg fikk ikke forsvant, så føltes det veldig langt for det.

Det var midt på et lite jordet av et slags byggeplass hvor interessen ble så stor. Og ikke minst så var det et veldig vakkert syn, med tanke på at man ikke ser eller opplever det så ofte. Og i hvert fall ikke på så nært hold.

Tenk at den lille gåturen skulle ende opp med et lass av bilder av mange flotte fugler som disse. Det viste seg å være et grågåstreff i solnedgangen. Jeg ble stående lenge og bare se. Nyte kveldens natur som jeg hadde foran meg, og at en ganske kjedelig plass kan bli så vakker ved hjelp av levende vesener. For det var mange av dem.

Samfunnets små skatter er veldig fascinerende når man først legger det gode øyet til for å se hva man egentlig ser. Jeg ble stående lenge for å fange dette synet, og hadde vært moro å kunne gått helt inn på dem. Og det er vel første gangen jeg har kommet så nærme denne arten også.

FERIEGJESTEN HAR ANKOMMET

Og der var vi godt inne i andre ferieuken, og med sol i øyet og singleten på plass, så er det bare å fortsette og kose seg videre med fridagene man har. Og det er ikke tvil om at henne her gjør det.

Feriegjesten har ankommet. Tenk å være på ferie. Være en liten hund på fire korte bein som kan pile av gårde så fort som bare det. Istedenfor blir jeg nærmest fotfulgt hvorhen jeg går. Og sitter jeg stille skal hun absolutt ligge godt plantet inntil beina mine. Noen vet å nyte livet i ferien sin, og det gjør for så vidt jeg også.

Noen ganger lurer jeg litt på hva disse små dyrene tenker. Alt må jo virke ganske stort og høyt for dem, med tanke på at de er en del mindre enn oss. Men tror ikke jeg skal grave meg så mye inn i det denne gangen.

Enn så lenge får det gå at man lener seg tilbake og graver seg godt til rette for resten av denne dagen. Slår på en serie, senker skuldrene godt ned og tar livet med ro – for det trengs det også.

DET NYE LEKETØYET

Hvem er det som trenger å reise langt for å oppleve ferie og avslapning, når man kan suse rundt i egen hage og bråke fra seg litt? Etter og hatt et morgenbesøk av rådyrene igjen, så bar det av gårde for å få tak i det siste jeg manglet for å sette i gang med dagens lille plan, som også skal bli gjort noen flere dager i sommerferien regner jeg med.

For det jeg trengte var noe som kunne stenge lyden for disse ørene mine. Som kunne være med å dempe støyet som ville komme, og som kunne ta vare på og ikke lage skader for den gode hørselen jeg allerede har. Så når man fikk tak i dette hørselsvernet, da var det bare å sette i gang da.

Og tenk å starte helgen med et lite stykke arbeid og en god dose svette på en så fin og solfylt dag som dette. Skal riktig nok sies at dagen startet med et regnskyll, hvor mørke skyer svevde over byen. For min del hadde jeg håpet på et ordentlig tordenvær, men ble aldri noe av det før solen rakk å komme frem.

Og jammen godt var det. For da fikk jeg endelig fått prøvd ut det nye leketøyet mitt som jeg fikk i går. I flere år har jeg vel ønsket meg et skikkelig redskap. Et monster som er mye kraftigere og tar bedre tak i det som jeg vil kalle jeg har av et lite prosjekt.

Jeg har jo gått løs på denne skogen her allerede i sommer. Fått meid ned flere busker og større trær. Men det prosjektet der er langt ifra ferdig. Siden kapping av trær har blitt lagt litt på vent, så var det veldig moro å gå løs med et enda større redskap av en maskin. Var noe helt annet enn hånd- og buesag.

Da tiden slo slagen midt på dagen i dag var jeg allerede i gang med å teste ut dette nye leketøyet mitt. Og så var det bare å gå løs på skråningen. En knakande god ryddesag til mitt bruk er dette her, og det gikk så mye fortere og bedre enn den lille hageljåen jeg har flydd rundt med.

Om det ble fart på prosjekt skråning – det kan du trygt si. Og litt av et monster og jobbe med. En prøveøkt med dette beistet har allerede blitt testet ut, og jeg gleder meg til å få bort alt av ugress og få skråningen ordentlig ryddet. For det er ingen hemmelighet at jeg har hatt lyst til å gjøre noe med den i flere år nå, og det gror jo så fort.

Det skal også sies at når jeg har syklet tidlig på jobb denne sommeren, så har jeg sett flere arbeidsfolk som har klippet gress og vært ute med sine maskiner. Og jeg har alltid vært misunnelig på dem når de har gått rundt. Men nå har jeg endelig en jeg også som jeg kan leke meg masse med.

MORGENBESØK

Har du noen gang hatt den gleden av å sove lenge og stå opp til et helt tomt hus? Jeg kan ikke huske sist det skjedde, og endelig hadde jeg mulighet til det. Og hva er det som skjer? Plutselig ligger man og vrir seg og får ikke sove mer, og jeg hadde håpet at tiden viste litt mer.

Øyelokkene ble halvveis åpne før dem spratt opp. Det var ingen sjanse i å bli liggende lenger og satse på mer søvn, så da var det bare å starte dagen. Helt stille hadde jeg det rundt meg, men kroppen hadde fått nok.

Ti over syv. Det var det klokken viste, og i går var man oppe en time tidligere da det ble en tidlig tur på morgen for å levere av gårde noen jenter som skulle på tur med fergen. Men jeg klager ikke, så lenge jeg får sovet godt og er uthvilt når man våkner.

Men da jeg la hodet på puten i går kveld så hadde jeg et veldig stort ønske om å våkne opp til fint vær og strålende sol. Det så ikke ut til å bli det, og skyene svevde over byen. Og det var ikke stort å se til denne solen med det første så det ut som. Men, det er jo lov å håpe at sommeren kommer tilbake, og at man blir litt mer glad av været når man plutselig nå så at solen viste seg enda mer.

Når morgen ble en liten nedtur på været, så var det et annet syn som vekket interessen. Et lite morgenbesøk hadde steppet opp, og det var ikke bare jeg som hadde startet dagen tidlig. For se på dette flotte paret her som nøt frokosten sin ute i fred og ro.

Det søte radarparet som holder til her i skogkanten. Jeg skulle ha temmet dem til å spise opp alle små og større skogkratt som jeg har så lyst til å få bort. Så hadde jeg sluppet å tråkke rundt opp i alle de nedfelte trærne for å få ned alt det andre.

OM DET BLE ACTION?

Kommer man noen gang til å få ordentlig med ro i denne sjelen når man nå har uker med ferie foran seg? Denne dagen skulle man i hvert fall ikke sluntre unna, og igjen så var man uthvilt og klar for en ny dag da klokken slo slaget presis halv åtte. Sove lenge, hva er det?

Noen rolige morgentimer ble det heldigvis, men rastløsheten slo til på formiddagen. Jeg visste vel egentlig ikke helt hva jeg skulle gjøre, men følte for å gjøre noe fornuftig. Og det er jo litt å ta tak i når man først romsterer blikket ekstra godt bak alt som er gjemt over.

Så da var det bare å få unna det første sommerprosjektet som dukket opp, og som ikke minst fristet å sette i gang med – garasjerydding. Så mens jeg følte at nesten alle andre lå inne og sov, så fikk dette lille rommet et lite løft.

Omtrent alt ble dratt ut for å finne ut av hvordan man skulle få stablet det inn igjen, på en mer oversiktlig måte. Det mest grundige arbeidet lot jeg ikke legge i det, men at det ble mye bedre enn det var, det er det ikke til å legge skjul på.

Og mens man styret og ordnet og holdt på, så var det godt at det kom litt underholdning i luften når man endelig ble ferdig.

Denne ferien lover godt så langt. Brannbiler og brannmenn i går, og et spetakkel av mange titals måker i dag. Godt det skjer litt sier nå jeg. Alle disse fuglene fløy plutselig rundt og over på samme sted. De hadde samlet seg sammen og var enten enig eller uenig om et eller annet som foregikk på lavt nivå.

Hadde jeg bare visst hva som fanget interessen deres. De var jo bare et lite blikk unna, så jeg kunne jo fint gått for å finne ut av hva som var så spennende i området. Istedenfor endte det opp med å fange noen stillbilder av spetakkelet.

Om det ble action? Liv og røre var det i hvert fall, og veldig spennende underholdning. Mon tro hva som skaper interesse i morgen. Hvem vet, alt kan jo skje.