Kategori: Hverdag

Jeg var langt inne i en verden av drømmer. Gikk fra ulike rom som innehold helt vidt forskjellig av historier. Men det siste jeg husker av det som skjedde gjennom natten med lukkede øyne og en kropp som var i dyp søvn, det var at det nærmest ble alt for mye til slutt.

Ikke alle drømmer er lette å forklare videre, og det er som oftest bildene som sitter best i minnet. Men jeg kan jo gjøre et forsøk med å gjenfortelle litt av handlingen av det som jeg gikk igjennom der jeg lå godt plantet med en stor og varm dyne over meg.

Av det jeg husker hvor tankene fikk løpe fritt rundt uten en eneste strek for en grense, så befant jeg meg på en vei – en kjent vei på en plass som var akkurat sånn som jeg har opplevd, men med noen endringer fra virkeligheten.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Uansett, ikke alle scener som jeg har sjans til å beskrive like godt, men det oppsto en eller annen form for konflikt der ute i mørket. Jeg befant meg med en flokk av mennesker. Både kjente og ukjente. Det var halvveis mørkt, og dårlig vær var på vei.

For å spole fremover til det store som skjedde i drømmens tanker, det var at et stort uvær herjet over. Det var mørkt, og omgivelsene ble lyst opp hver gang et lyn suste der oppe. Føttene begynte å vandre hjemover, men i det ene sekundet blir jeg truffet av en ørliten gnist av et lyn.

Det var som et lite støt, og jeg fortsatte og gå veien mot hjem før uværet skulle blomstre enda mer frem. Bildene av det som skjer er selvfølgelig mye mer tydeligere i hodet av det jeg har lagret som minner, og det er utrolig hvordan drømmer forandrer seg gjennom handlingen.

Der jeg går bortover veien kommer det plutselig et lynraskt lyn ned fra et sted som man ikke rakk å reagere på, og deretter slår meg rett ut. Det ble svart. Helt svart. Bare noen minutter etter reagerer kroppen på å reise seg opp, og det nærmest gnister for hvert steg jeg tok videre.

For å si det sånn – jeg ble veldig glad for at dette bare var en drøm da jeg våknet i dag tidlig. Og kroppen reagerte med å våkne før alarmen rakk å gjøre fra seg.

Men over til noe helt annet, men som også omhandler mørket og nattens timer. Nå biter mørket oss enda mer opp i hælene. Det er mørkt når jeg står opp, og det er mørkt lenge før jeg legger meg.

Og nå som store deler av døgnet bli mørklagt – kan du gjøre meg en tjeneste? Selv er jeg både kjørende, syklende og gående i trafikken, og det å ferdes på slike veier hvor det fort kan oppstå uheldige situasjoner som kan handle om liv og død, det vil ikke jeg være med på.

Jeg vil se deg, og jeg vil selv bli sett når mørket er her! Med det alt for store motepresset noen kan sitte på, så er det flere som velger og la refleksene sine ligge igjen, bortgjemt i en skuff eller i et skap. Men, den gjør ikke nytten sin der.

“Refleks er ikke fint”, “jeg kler ikke å ha en refleksvest rundt meg, eller å ha en refleks hengende ut av jakkelommen”. Men hvem har sagt at det er fint? Det trenger ikke å være fint. Det er ikke der fokuset skal være – at refleks må være med på motens marked og være høyest populær.

Eller, populært burde det vært, for det utgjør en så stor forskjell når man ferdes i trafikken og ute i mørket. Jeg husker godt da jeg var en god del yngre. Jeg var ikke så veldig begeistret over å tre på meg en refleksvest eller ha en refleks i lommen. Det førstnevnte holdt jeg meg aller helst unna.

De siste mange årene har jeg nærmest vært avhengig. Jeg har hatt stor bruk for å ha refleksvesten lett tilgjengelig på mørke dager, og den er gledelig på meg når jeg ferdes i trafikken frem og tilbake på jobb. Ja, den er til og med på i den overgangen som er fra mørkt til lyst.

Uansett, den er skremmende viktig, utrolig nok. Refleks gjør en enorm forskjell, og utgjør av å unngå farlige situasjoner mørket har med seg. Siden det blir sykling frem og tilbake også, så er til og med sykkelen utstyrt med lys, så det ikke er i tvil om for ikke å se meg. For jeg vil bli sett!

Husk – refleks biter ikke. Og om du ikke har, det er alt annet enn skadelig og utrolig smart å gå til innkjøp av et så enkelt og lett utstyr. Ikke tenk på hvor stygge de kan se ut og hvor klovnete du selv vil se ut med det. Refleks og lys er din største trygghet i trafikken!

Høsten, nå har du virkelig latt deg gjøre godt synlig. Mindre grønt og mer av de gule-, oransje- og røde nyansene trekker seg mer og mer frem. Og det er dette jeg liker med denne årstiden. Fargene.

Men en ting jeg har lagt litt merke til, det er at flere av bladene har latt seg falle før fargeendringene har rukket å tre i kraft. Flere av trærne er nokså tynnkledde, og de knæsje og fantastiske høstfargene har heller samlet seg nede på bakken.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Men heldigvis er det noe som henger igjen, og som ikke har latt seg slippe taket med det første. Jeg merker at det er litt godt å se andre farger igjen, for det har jo blitt litt mye grønt det siste halvåret.

Jeg føler i hvert fall litt det at naturens farger trengte forandringer nå. Det har vært flott med alt som har vært grønt rundt oss, men nå er klar for å se litt nytt. Være med på veien videre av naturens endringer, og det er mye fint å se frem til hvis vi ser bort ifra temperaturens nedgang.

Det har også begynt å bli senere lyst og tidligere mørkt, og før mørket rakk å legge seg over landskapet her i går så fikk jeg fanget noen høstglimt. Nå er det høst!

Jeg lar meg hoppe litt tilbake, og for nøyaktig en uke og et par dager siden så ble jeg lurt til å gjøre noen veldig enkle tastetrykk. Tenk at det er så enkelt og lite som skal til for å kjenne på den overdosen av glede som sprer seg nesten som ild i tørt gress når man finner noe man liker.

Jeg hadde vel vært inne på tanken sånn et lite sekund tidligere. Men det var her en dag i forrige uke da jeg kom hjem fra jobb at jeg spratt rett inn på nettet for å ta en veldig rask titt, som igjen førte til at noe var på vei hjem til meg.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Hjemme hos meg føler jeg at det henger ting over alt. Ikke sånn bokstavelig talt, men jeg har for eksempel veldig mange jakker har jeg lagt merke til, fordi jeg har par som egner seg mest til jobb, også er det andre varianter som kan brukes til litt mer penere bruk – til hverdags ellers.

Også har jeg en del uteklær til ulike sesonger, og da gjerne dobbelt av en del. Men nå har jeg fått tak i denne dressen, som jeg fant her. Allværsdressen som går til alt, og som er både vanntett og vindtett, er slitesterk og veldig komfortabel å ha på seg, av det lille jeg har fått brukt den.

Og nå som vi har denne høsten med oss i hælene, og det gjerne er full fart og mye som kan skje, så er det veldig lettvint hvor man bare kan hoppe rett opp i denne når man skal ut. Og ikke minst en veldig lett dress som gjør det lett å bevege seg sammen med andre barn som gjerne skal springe rundt og er overalt.

Også så mange smarte detaljer den har. Blant annet innstramning på beltet sånn at den sitter godt rundt livet. Og ikke minst at den er laget med baktanke til mennesker som jobber i barnehage. Da bare måtte jeg ha den, og jeg angrer ikke.

Det er en dress som er utstyrt med mange smarte løsninger. Og slike løsninger liker vi. Og for dem som sitter veldig mye, så er det gode og lange knebeskyttere. Så med andre ord, absolutt mye bra med denne dressen, og jeg tror ikke jeg ville gått for noe annet når denne er så lett som den er.

Og kulden, den kan i og for seg bare komme snikende, for jeg er klar med utstyret. Men jeg satser jo på og håper at det blir en varm og mild tid fremover. Jeg er i hvert fall forberedt på både det ene og det andre.

Du vet når helgen kommer springende mot deg, du er klar for et par fridager til å kunne gjøre det du måtte eller ha lyst til, og så sitter man plutselig her med en lørdagskveld som snart er forbi. Akkurat sånn føler jeg det, og det er ikke første gangen.

Bursdagsmiddagen er også fortært, og underholdning på storskjermen med Skal vi danse suser kvelden gjennom. Og med ro og stillhet etter denne uken, hvor også høsten har tatt med seg mørke kvelder, så får man lyse dem opp med levende stemning. Og da var det fint å få denne fine gaven til bursdagen min.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

I år hadde jeg ikke et eneste ønske som virkelig presset seg frem. Jeg har det meste og alt jeg trenger, og da blir det vanskelig å finne og peke noe ut som kunne være noe. Men selv uten ønsker så var jeg så heldig å få litt for det, og det har allerede fått en plass i rommet.

En lekker yuccapalme spriker ut i kantene, en helt fantastisk duft sprer seg utover og levende lys som glimter til. Nå blir det mange fine høstkvelder fremover med denne bursdagsgaven.

Jeg kjenner på kroppen at små bevegelser rører seg i både takt og i utakt. De søvnige tankene begynner å komme til livet, og det blir nærmest en kamp om å prøve og fortsette for å drømme litt mer.

Til slutt må jeg nærmest gi opp, og så var gårsdagens dag i gang. Må si den startet litt tidligere enn jeg hadde planer om, men da klokken ble fem om morgen så var det ikke noe annet valg enn å stå opp.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Man kan jo si det var noen timer til det var jobb som sto på planen, og det ble en lang morgen på å lade opp til ukens nest siste arbeidsdag. På kalender sto det 23. september – en dato som er min.

Plutselig sto jeg der med bursdagsdagen i armene. Enda et år hadde rukket å ha gått, og igjen så satt jeg der med minimalt av bursdagsfølelse. Det er rart det der hvordan den kan forsvinne for noen når man kommer litt opp i årene.

Men dagen var min, og den rullet jeg av gårde som om det skulle vært en helt vanlig torsdag. Med litt dødtid og med morgentimer hvor man nærmest ventet på å komme seg til jobb, så ble det en stor glede da man endelig kom seg innenfor dørstokken på arbeidsplassen.

Tenk å være så heldig, sier nå jeg. Jeg hadde vel så vidt rukket å hoppe av sykkelen ved ankomst da jeg fikk en følelse på litt romsteringer fra bygget jeg hadde foran meg. Og den følelsen stemte. Jeg tok tak i dørklinken akkurat sånn som jeg pleier og var på vei inn for å gjøre det jeg ellers gjør når jeg kommer på jobb.

Istedenfor spretter en innerdør plutselig opp, og jeg får flere armer slengende rundt meg, og flere rop – GRATULERER MED DAGEN, PERNILLE!

Og jeg som ikke hadde noe bursdagsfølelse. Det fikk jeg i hvert fall nå. Mange koser og klemmer fra de fantastiske barna, og tenk så store hjerter dem har når de er så små. Likevel er dem store.

Jeg kan ikke akkurat si at jeg forventet en sånn velkomst på dagen, eller i det hele tatt hadde sett det for meg. Det var visst ikke så galt å bli et år eldre, selv om jeg føler meg mye yngre enn det jeg egentlig er.

Det er fint å se at man blir satt pris på når man får være den man akkurat er, selv om det var mye mer glede og følelser over sin egen bursdag da man var yngre. At jeg nå har bikket 27 år er ingen forskjell eller store bemerkelser. Det blir nok det samme som det er hvert år – det tar tid å vende seg til et nytt tall. Men litt ut av dagen måtte man jo gjøre, og ballongene henger fortsatt.

Jeg har alltid hatt sansen for høsten. Den tiden fra nå og utover er det noe helt spesielt ved, og ekstra spennende er det med disse solnedgangene, men også soloppganger som jeg får se ordentlig foran meg når morgenen starter tidlig nok.

Ny uke står for tur og jeg som skulle litt tidligere opp denne morgen, vil du ikke tro at jeg klarte å våkne før alarmen skulle ringe halv seks til morgen i dag? Det var vel snakk om ti minutter eller noe, men denne alarmen rakk aldri å gi lyd fra seg før jeg var klar for en ny dag.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Utenfor var det helt mørkt, men like før lyset gjorde seg synlig. Og med høsten i spill så vet man aldri hvordan dagene vil starte. Jeg fikk gjort unna de ærendene jeg var nødt til å gjøre, og plutselig var jeg på sprang gjennom de mørke gatene som ikke hadde rukket å våkne enda.

Det var da jeg tittet ut av vinduet i det riktige sekundet at morgen fikk virkelig fart på seg. Ute så jeg et lys som vekket stor interesse. Skoene ble nedtråkket og kamera ble slengt med, og så var jeg på sprang for å rekke alt i tide.

Bare se på denne himmelen her. Og det er det som er så magisk med høsten og mørketiden. Utrolig hva man rekker sånn i siste liten å få med seg før jobb, og denne soloppgangen var på sitt sterkeste kvart over seks på morgen i dag før den plutselig ble oppløst bare noen minutter etterpå.

Med andre ord en sterk flamme men kort opplevelse sånn på morgenkvisten på starten av uken. Og la oss håpe at med et så vakkert syn kommer det en flott uke. Man vet aldri helt sikkert, men det er lov å ønske seg. Jeg gleder meg i hvert fall til enda flere slike morgener.

Kan noen fortelle meg hva som skjer? Hvorfor det skjer? Og hvorfor jeg ikke klarer å forstå, og dermed blir nesten like overrasket hver eneste gang, uansett at jeg vet det vil komme igjen og igjen?

Timene ruller og går mens dagene bare forsvinner. Og når vi nå har hoppet inn i en ny måned så har høsten vist sine tegn på at den er her. Og for en start på noen dager vi har hatt. Har jo nærmest vært deilige temperaturer på en sensommer som har vist seg denne uken, og man kan jo ikke akkurat klage på det.

Jeg har opplevd flere morgener med en vakker soloppgang, og av tidligere erfaringer med høsten så er sjansen stor for at man vil kunne oppleve mer av det. Selv om sommeren er varm og god, så skal det sies at jeg har gledet meg til høsten. For det er den som har kommet nå.

Jeg er klar for høsten, og jeg er klar for en helg. Og jeg er klar for å ta imot enda mer inspirasjon til og la fingrene springe mye mer over tastaturet. Det har kriblet flere ganger til å dele, men innholdet har ikke vært stort nok til å gjøre noe ut av. Og det er vel sånn det er å skrive. Noen ganger stopper det litt mer opp enn andre ganger. Og andre ganger bobler det nærmest over.

Da det ble gjort oppmerksomhet på at det var mulighet for å fremskynde denne her vaksinen, så heiv jeg meg på trenden og gjorde sånn som mange andre. Og her var det bare å klikke seg fort inn som bare det, for tidspunktene forsvant fortere enn som så.

Så istedenfor å vente helt til midten av oktober, så var dagen min kommet for dose nummer to. For å få best flyt gjennom dagen så klarte jeg å ordne en time sånn at jeg bare kunne reise rett fra jobb når jeg var ferdig og opp til hallen for å få et stikk.

I ferien da jeg var der for første dosen så var det sånn at jeg bare kunne gå rett inn å få et stikk i armen. Det gikk med andre ord relativt fort, men denne gangen var det ikke bare jeg som hadde benyttet meg av å bytte tidspunkt.

Nå måtte man sitte og vente. Sitte stille midt på en stol som man fikk utplassert før en ble vinket inn for å rykke frem i køen, der hvor man fikk komme inn til noen damer som hadde ansvaret for stikkingen.

Og skal jeg være ærlig – jeg ble like imponert denne gangen som for en måned tilbake. De som holder orden og styr på disse vaksinedosene som skal settes, og alle andre i teamet rundt som holder hjulene i gang – de fortjener et ekstra stort klapp på skuldrene for jobben dem gjør enda en gang.

Vel trygt inne hos damen som skulle sette stikket, gikk det knapt et par minutter før jeg satt ute i observasjonssalen sammen flere. Og så var det bare å vente da, med et nytt stikk i armen. På forhånd hadde jeg sett for meg at disse minuttene som man måtte sitte kunne ta litt tid, selv om jeg var igjennom akkurat det samme sist gang.

Blikket vandret litt frem og tilbake på alle menneskene som satt der, selv om jeg hadde de fleste bak ryggen på meg der jeg satt på fremste rekke. Men plutselig gikk de tjue minuttene, og tiden rant fortere ut enn man først antok.

Føttene gikk stille og rolig forbi alle stolene av ventende mennesker som gikk igjennom akkurat det samme som meg, og ut kom jeg med andre shotten innabords – og fullvaksinert. Jeg ble det jeg også, og nå får vi bare vente og se hvordan det går fremover med dette viruset og selve pandemien. Vi har jo som mål å klare dette, sammen!

Selv om vi er så heldige å ha noen ekstra varme sommerdager, så sniker også høsten seg innpå oss. Om bare noen dager er vi kommet skremmende langt, og halvveis inne i august allerede. Så her gjelder det å nyte tiden man får hver dag – hver time, hvert minutt og hver lille centimeter man får brukt sekundet på.

Tiden står aldri stille, selv om man kan føle det noen ganger. Plutselig var natten forbi da alarmen ringte i dag tidlig. Fikk rullet meg ut av den gode og varme dynen som jeg var tyllet rundt med, og deretter hoppet inn i klærne.

Vel i mål med morgenrutinene tittet jeg tilfeldig ut i et helt annet vindu enn jeg som oftest pleier å se ut om morgen, bare for å se hva været viste. Jeg tittet ut, og jeg tittet inn igjen. Men blikket spratt fort tilbake til synet som jeg møtte utenfra.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Øynene ble nærmest store, og før jeg visste ordet av det var føttene på sprang i et stille tempo. Et dundrene røsk inne i skapet med labben, og føttene som hoppet oppi skoene. Dette måtte jeg ikke la gå forbi.

For det første så la jeg merke til en lett tåke som hadde lagt seg ganske langt nede, og som blafret stille i luften. Og når soloppgangen ga den kontrasten av et lys med sine stråler, ja da var det ikke annet enn å slenge kamera rundt halsen og satse på å få noen gode bilder.

Jeg tittet på klokken mellom alle slagene hvor bildene ble tatt, og tiden hadde så vidt rukket å passere seks i dag tidlig før jeg var i full gang med å knipse løs.

Dette synet er noe av det jeg liker best med tidlige morgninger nå når høsten er på vei. Jeg vet ikke helt hva det er, men den magiske stemningen som følger med på disse soloppgangene gir en god energi og en spesiell gnist. Og de er like fine hver gang. Utrolig hva man rekker før jobb når man starter tidlig.

Ser her på den lille mørke karen her som ikke var så veldig liten likevel. “Liten jeg? Langt ifra.” I år har det vel ikke vært den største fangsten av den store interessen jeg har for disse krypene.

Til vanlig pleier jeg å finne den første for sesongen allerede midt i april – det er da dem pleier å krype frem. Men i år så fant jeg ikke den første før den første dagen av mai selv om jeg hadde dandert ut disse fellene mine litt tidligere enn det.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg husker en gang noen sommere tilbake da jeg var nesten oppe i sytti slike stålormer som ble funnet gjennom sesongen fra start til slutt. Men i år har det visst ikke vært et godt år for at dem har villet vise seg frem, og ikke like mange har havnet en snartur innom på besøk hos meg.

Jeg har også notert meg ned når dem har tatt seg turen innom, og hvor mange som har havnet i klypene mine. Hmm, men hvor mange har det blitt i år? Jeg blar meg gjennom noen sider i notatene mine for å finne ut av det.

77? Det kan vel ikke stemme? Jeg som sitter igjen med en følelse av at det har vært enda færre som har blitt funnet. Men det må jo være riktig når jeg har skrevet det ned. Jeg trodde bare ikke at det var så mange som hadde havnet i fellene mine denne sommeren.

Men, det vil jo si at en ny rekord har trappet opp på stigen. Tidligere har jeg huket av i samme skjemaet jeg har hatt, og det meste jeg har vært oppe i da har vært sekstiseks. Og i år ble det elleve mer.

Moro er det, selv om interessen ikke er like høyt oppe som det den var da jeg var yngre. Nå har jeg holdt på med dette i så mange år, og det er som oftest ekstra kribling i fingrene i starten på det meste av alt som er nytt for en.

Men det at det ikke er like spennende den dag i dag betyr ikke at jeg kommer til å slutte med og fange dem igjen til neste år. Disse krypene er fortsatt like fascinerende.