Jeg har alltid hatt sansen for høsten. Den tiden fra nå og utover er det noe helt spesielt ved, og ekstra spennende er det med disse solnedgangene, men også soloppganger som jeg får se ordentlig foran meg når morgenen starter tidlig nok.
Ny uke står for tur og jeg som skulle litt tidligere opp denne morgen, vil du ikke tro at jeg klarte å våkne før alarmen skulle ringe halv seks til morgen i dag? Det var vel snakk om ti minutter eller noe, men denne alarmen rakk aldri å gi lyd fra seg før jeg var klar for en ny dag.
Utenfor var det helt mørkt, men like før lyset gjorde seg synlig. Og med høsten i spill så vet man aldri hvordan dagene vil starte. Jeg fikk gjort unna de ærendene jeg var nødt til å gjøre, og plutselig var jeg på sprang gjennom de mørke gatene som ikke hadde rukket å våkne enda.
Det var da jeg tittet ut av vinduet i det riktige sekundet at morgen fikk virkelig fart på seg. Ute så jeg et lys som vekket stor interesse. Skoene ble nedtråkket og kamera ble slengt med, og så var jeg på sprang for å rekke alt i tide.
Bare se på denne himmelen her. Og det er det som er så magisk med høsten og mørketiden. Utrolig hva man rekker sånn i siste liten å få med seg før jobb, og denne soloppgangen var på sitt sterkeste kvart over seks på morgen i dag før den plutselig ble oppløst bare noen minutter etterpå.
Med andre ord en sterk flamme men kort opplevelse sånn på morgenkvisten på starten av uken. Og la oss håpe at med et så vakkert syn kommer det en flott uke. Man vet aldri helt sikkert, men det er lov å ønske seg. Jeg gleder meg i hvert fall til enda flere slike morgener.