Vil man noen gang oppnå følelsen av at et døgn har mange nok timer? Og hvorfor kjenner man seg utladet når man aller helst skulle vært langt over oppladet?
Vil jeg noen gang bli klok nok på alle spørsmålstegnene jeg stiller meg selv? Jeg tror ikke det. Og jeg sitter med en haug av mange som jeg prøver å grave meg gjennom. Men sånn er livet, og livet skjer. Og selv om man nærmest kan kjenne at hodet sprenger til tider, så er det også viktig å tenke på at vi bare er mennesker. Selv om det kanskje ikke er så lett bestandig.
Men nå har det gått enda en uke, og helgen godt i gang, og ikke minst halvveis over allerede. Ofte legger jeg inn små planer som jeg har lyst til å fullføre i løpet av de neste dagene, men så ender jeg fort opp med å få unna noen av dem, eller rett og slett skyve alt til siden.
Hverdagen skjer. Livet skjer. Og tiden tar man sånn som den kommer, uavhengig om det er planlagt eller ikke. Og hvis jeg ruller meg tilbake i starten av forrige uke, så ble det en sånn dag som endte i en helt annen retning enn det jeg hadde sett for meg på forhånd.
Jeg husker jeg hadde kommet hjem fra jobb, og kroppen var relativt sliten. Det eneste jeg orket var å ligge rett ut og gjøre ingenting som var fornuftig. Jeg lot tankene være fri, og jeg lå rett og slett i min egen verden og lot meg skrolle igjennom skjermen på ulike kanaler av sosiale medier.
Men så skjer det. Jeg kom over en konto der jeg prøvde å få med meg det meste av alt som var lagt ut. Noe mer interessant enn annet. Plutselig stopper blikket opp. Jeg blir liggende og stirre på noe som var delt, og før jeg visste ordet av det hadde jeg rukket å gi et lite vink, og kort tid etter fått et lite svar.
Og da var det gjort. Jeg som hadde sett for meg en rolig kveld etter en dag på jobb, endte med at jeg hastet av gårde. En ordentlig spontantur til byen ble det, for jeg ønsket meg virkelig noe som jeg så en annen hadde.
Siden jeg bare hadde et mål for øyet, ble det en veldig kjapp tur innom byen for å finne det jeg hadde sett. Med raske skritt gjennom butikken som skulle få besøk fant jeg det jeg så etter. Dette må nærmest vært den korteste byturen noen gang tror jeg, og heldigvis fikk jeg tak i riktig plagg som også fikk bli med meg hjem.
Denne jakken, og jeg angrer ikke. I en ukes tid har jeg rukket å bruke den allerede, og for en god jakke dette er. Passer ypperlig til tiden vi er inne i nå som høsten viser enda flere tegn. Og så lett og slenge på seg uansett hvor man skal.
Den er så god at jeg til og med bruker den på jobb. Og jeg som er avhengig av gode lommer – denne har dype nok lommer som man får plass til litt i. Ikke at jeg overfyller lommene mine, men jeg er avhengig av slike lommer hvor ting ikke faller ut.
Denne er i hvert fall veldig god, og holder en varm – hvis man ikke er en sånn frysepinn som meg da, som må ha et lite ekstra plagg under etter hvert når det blir litt kaldere utover høsten. Og jeg som ikke har nok jakker i skapet fra før, så har jeg det i hvert fall nå.
