Kan noen fortelle meg hva som skjer? Hvorfor det skjer? Og hvorfor jeg ikke klarer å forstå, og dermed blir nesten like overrasket hver eneste gang, uansett at jeg vet det vil komme igjen og igjen?
Timene ruller og går mens dagene bare forsvinner. Og når vi nå har hoppet inn i en ny måned så har høsten vist sine tegn på at den er her. Og for en start på noen dager vi har hatt. Har jo nærmest vært deilige temperaturer på en sensommer som har vist seg denne uken, og man kan jo ikke akkurat klage på det.
Jeg har opplevd flere morgener med en vakker soloppgang, og av tidligere erfaringer med høsten så er sjansen stor for at man vil kunne oppleve mer av det. Selv om sommeren er varm og god, så skal det sies at jeg har gledet meg til høsten. For det er den som har kommet nå.
Jeg er klar for høsten, og jeg er klar for en helg. Og jeg er klar for å ta imot enda mer inspirasjon til og la fingrene springe mye mer over tastaturet. Det har kriblet flere ganger til å dele, men innholdet har ikke vært stort nok til å gjøre noe ut av. Og det er vel sånn det er å skrive. Noen ganger stopper det litt mer opp enn andre ganger. Og andre ganger bobler det nærmest over.
