Måned: august 2021

Da det ble gjort oppmerksomhet på at det var mulighet for å fremskynde denne her vaksinen, så heiv jeg meg på trenden og gjorde sånn som mange andre. Og her var det bare å klikke seg fort inn som bare det, for tidspunktene forsvant fortere enn som så.

Så istedenfor å vente helt til midten av oktober, så var dagen min kommet for dose nummer to. For å få best flyt gjennom dagen så klarte jeg å ordne en time sånn at jeg bare kunne reise rett fra jobb når jeg var ferdig og opp til hallen for å få et stikk.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

I ferien da jeg var der for første dosen så var det sånn at jeg bare kunne gå rett inn å få et stikk i armen. Det gikk med andre ord relativt fort, men denne gangen var det ikke bare jeg som hadde benyttet meg av å bytte tidspunkt.

Nå måtte man sitte og vente. Sitte stille midt på en stol som man fikk utplassert før en ble vinket inn for å rykke frem i køen, der hvor man fikk komme inn til noen damer som hadde ansvaret for stikkingen.

Og skal jeg være ærlig – jeg ble like imponert denne gangen som for en måned tilbake. De som holder orden og styr på disse vaksinedosene som skal settes, og alle andre i teamet rundt som holder hjulene i gang – de fortjener et ekstra stort klapp på skuldrene for jobben dem gjør enda en gang.

Vel trygt inne hos damen som skulle sette stikket, gikk det knapt et par minutter før jeg satt ute i observasjonssalen sammen flere. Og så var det bare å vente da, med et nytt stikk i armen. På forhånd hadde jeg sett for meg at disse minuttene som man måtte sitte kunne ta litt tid, selv om jeg var igjennom akkurat det samme sist gang.

Blikket vandret litt frem og tilbake på alle menneskene som satt der, selv om jeg hadde de fleste bak ryggen på meg der jeg satt på fremste rekke. Men plutselig gikk de tjue minuttene, og tiden rant fortere ut enn man først antok.

Føttene gikk stille og rolig forbi alle stolene av ventende mennesker som gikk igjennom akkurat det samme som meg, og ut kom jeg med andre shotten innabords – og fullvaksinert. Jeg ble det jeg også, og nå får vi bare vente og se hvordan det går fremover med dette viruset og selve pandemien. Vi har jo som mål å klare dette, sammen!

Selv om vi er så heldige å ha noen ekstra varme sommerdager, så sniker også høsten seg innpå oss. Om bare noen dager er vi kommet skremmende langt, og halvveis inne i august allerede. Så her gjelder det å nyte tiden man får hver dag – hver time, hvert minutt og hver lille centimeter man får brukt sekundet på.

Tiden står aldri stille, selv om man kan føle det noen ganger. Plutselig var natten forbi da alarmen ringte i dag tidlig. Fikk rullet meg ut av den gode og varme dynen som jeg var tyllet rundt med, og deretter hoppet inn i klærne.

Vel i mål med morgenrutinene tittet jeg tilfeldig ut i et helt annet vindu enn jeg som oftest pleier å se ut om morgen, bare for å se hva været viste. Jeg tittet ut, og jeg tittet inn igjen. Men blikket spratt fort tilbake til synet som jeg møtte utenfra.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Øynene ble nærmest store, og før jeg visste ordet av det var føttene på sprang i et stille tempo. Et dundrene røsk inne i skapet med labben, og føttene som hoppet oppi skoene. Dette måtte jeg ikke la gå forbi.

For det første så la jeg merke til en lett tåke som hadde lagt seg ganske langt nede, og som blafret stille i luften. Og når soloppgangen ga den kontrasten av et lys med sine stråler, ja da var det ikke annet enn å slenge kamera rundt halsen og satse på å få noen gode bilder.

Jeg tittet på klokken mellom alle slagene hvor bildene ble tatt, og tiden hadde så vidt rukket å passere seks i dag tidlig før jeg var i full gang med å knipse løs.

Dette synet er noe av det jeg liker best med tidlige morgninger nå når høsten er på vei. Jeg vet ikke helt hva det er, men den magiske stemningen som følger med på disse soloppgangene gir en god energi og en spesiell gnist. Og de er like fine hver gang. Utrolig hva man rekker før jobb når man starter tidlig.

Ser her på den lille mørke karen her som ikke var så veldig liten likevel. “Liten jeg? Langt ifra.” I år har det vel ikke vært den største fangsten av den store interessen jeg har for disse krypene.

Til vanlig pleier jeg å finne den første for sesongen allerede midt i april – det er da dem pleier å krype frem. Men i år så fant jeg ikke den første før den første dagen av mai selv om jeg hadde dandert ut disse fellene mine litt tidligere enn det.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg husker en gang noen sommere tilbake da jeg var nesten oppe i sytti slike stålormer som ble funnet gjennom sesongen fra start til slutt. Men i år har det visst ikke vært et godt år for at dem har villet vise seg frem, og ikke like mange har havnet en snartur innom på besøk hos meg.

Jeg har også notert meg ned når dem har tatt seg turen innom, og hvor mange som har havnet i klypene mine. Hmm, men hvor mange har det blitt i år? Jeg blar meg gjennom noen sider i notatene mine for å finne ut av det.

77? Det kan vel ikke stemme? Jeg som sitter igjen med en følelse av at det har vært enda færre som har blitt funnet. Men det må jo være riktig når jeg har skrevet det ned. Jeg trodde bare ikke at det var så mange som hadde havnet i fellene mine denne sommeren.

Men, det vil jo si at en ny rekord har trappet opp på stigen. Tidligere har jeg huket av i samme skjemaet jeg har hatt, og det meste jeg har vært oppe i da har vært sekstiseks. Og i år ble det elleve mer.

Moro er det, selv om interessen ikke er like høyt oppe som det den var da jeg var yngre. Nå har jeg holdt på med dette i så mange år, og det er som oftest ekstra kribling i fingrene i starten på det meste av alt som er nytt for en.

Men det at det ikke er like spennende den dag i dag betyr ikke at jeg kommer til å slutte med og fange dem igjen til neste år. Disse krypene er fortsatt like fascinerende.

Og der var hverdagen i gang igjen, og man sitter igjen med å ha kommet seg gjennom den første arbeidsuken etter en liten ferie som gikk alt for fort. Det er rart med disse feriene og fridagene man har, hvor godt det er når dem kommer, men så forsvinner de fortere enn fortest noen ganger.

Uansett, det var ikke noe problem med å komme tilbake på jobb igjen, og jeg kjenner at det skal bli godt  og omgås alle de fine menneskene jeg har rundt meg. Noe av det beste med å starte og jobbe igjen var å se alle de brede smilene barna møtte meg med når dem så meg, og alle de klemmene og kjærligheten som fulgte med.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Selv med en fin og myk oppstart, så har det også vært litt rart. Syns det er litt vanskelig å forklare følelsen og beskrive sånn som jeg opplever det, men det går vel litt i det samme sånn som man ellers føler det når man kommer tilbake til jobb etter en lengre ferie. Tenker du litt over det og kjenner etter selv, så er det nok litt sånn jeg kjenner det.

Er litt som om man må finne sin plass igjen, og når man jobber med barn så møter man også på nye barn som man ikke har sett eller møtt før. Og ikke for å snakke om hvor mye barn forandrer seg når det går så lang tid mellom.

Når man jobber med barn så ser man jo barnets utvikling, ferdigheter og personlighet hele tiden. Men det forsterker seg og blir ekstra tydelig når man ikke har sett dem på en lengre stund. Plutselig har dem vokst alt for mye i løpet av sommeren, og dem som var de små og herlige barna før sommeren, de har nå blitt de store flotte barna. De har alltid vært fine vesener, men det er de små trekkene som kommer ekstra frem og man legger merke til når man ikke har vært med dem så ofte som man ellers er.

Godt var det i hvert fall å se igjen alle de små og store igjen, og plutselig satt man her med helgen foran seg. Hvor ble den første uken av? Hva var det som egentlig skjedde i løpet av disse dagene? Blir like overrasket hver gang, og det vet jeg at det er flere som blir.

Alt i alt har det gått bra, og godt har det vært med en myk og rolig oppstart. Men jeg har merket at jeg har vært litt mer sliten etter endt arbeidsdag, og det er bare et godt tegn. Nå skal helgen tas i mot og nytes.

“Og så var stikket satt. Med null problemer og sekunder som bare forsvant før man rakk å tenke. Men hvem ville møte meg rundt neste sving? Ut gjennom en dør sto jeg midt i en hall. Et sted med mange stoler hvor flere mennesker allerede satt.

Der var det flere personer som skulle passe på at alt gikk fint for seg, og jeg ble også her tatt godt i mot, hvis jeg kan si det på den måten, hvor det bare var smilende mennesker å se som jobbet med vaksineringsprosessen.”

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Nå er det en halvannen uke siden stikket føyk inn i armen, og med meg denne dagen fikk jeg et lite skriv, akkurat sånn som alle de andre, med litt info om blant annet bivirkninger som kunne være normale.

Men dette her så jeg ikke akkurat for meg som en av bivirkningene som kunne inntreffe vel? En avkuttet arm som plutselig forsvant uten å vite hvor den tok veien, men resten av helsen skal det være tålig greit med.

Nei, hadde det vært så ille så hadde jeg hatt et klart alternativ på hva valget var, og heldigvis gikk det ikke så langt. Men jeg fikk noen bivirkninger allerede samme dagen. Heldigvis ikke mange, men nok til at jeg kjente det.

Bortsett fra litt nummenhet i området rundt stikket, så virket armen litt tung og skulderpartiet litt vond. Kjentes litt ut som man hadde fått seg en liten trøkk i en smell, men ikke stort mer enn det.

Men litt andre tegn viste seg i tillegg, som også skulle vise seg å være normalt. Det kom vel samme dag, og holdt på en dag eller to etter også, hvor jeg følte meg trøtt. Kroppen var så sliten at jeg nærmest kunne sovet bort de neste par dagene som sto i vente. Det skjedde ikke, men følelsen av det lå i kortene.

Som man ser så har jeg ingen andre plager, ubehag eller annet som feiler etter at vaksinen tok sin plass. Men at valget jeg tok føltes riktig, det er jeg ikke usikker på.