FORANDRING MED SMÅ ELEMENTER

Jeg prøver å finne roen. Lar fingrene springe akkurat der dem vil over tastaturet, også ser vi hva som skjer. Noen ganger føles det at alt gjør av seg selv, andre dager må man jobbe litt ekstra for å få til noe. Og på helt andre tider er det nærmest ikke en sjanse å hoste opp noen ord, uansett hvor mye man sitter med.

Over meg er himmelen dekket av hvite skyer. Litt bevegelse i bladene blafrer frem og tilbake og lite tegn til solen er ikke stort å se. Latskapen har slått et slag i hodet, litt serie har allerede rullet over skjermen på morgningen. Det er rett og slett søndag.

Helgens siste dag til å gjøre fritt det man har lyst til, samtidig som man benytter sjansen til å finne frem påfyll av ny energi til å ta i mot den nye uken som kommer. Og når man da har hatt muligheten i helgen til å få gjort unna litt små ærender og få litt mer på stell, da er det godt å nyte resten av helgen under det nye kosepleddet mens man ser på det nye store bildet man har funnet. Og samt unner seg synet av de lekre lysene som er dandert på fatet og som skaper høststemning. For nå er høsten her.

Selv om hverdagen kan virke hektiske hvor det skjer mye, samtidig som man har mulighet til å trekke seg litt tilbake, så gjør den lille nye tingen i rommet ekstra mye. Det er ikke alltid det skal så mye til for å få en større forandring av et rom, og nå ser det ryddig og ordentlig ut hos meg. I hvert fall av det som er synlig. Og det pleier også sjelden å være rotete rundt meg når jeg har den lille plassen jeg har som er mitt. Og med nytt bilde og nye lys på fatet, så er rommet mitt kommet i et lite høstmodus.

Jeg har lenge lagt merke til at det ikke er så veldig mye forandring jeg kan få gjort rundt meg på dette rommet lenger. I mine yngre år så ommøblerte jeg mye og gjorde flere forandringer i løpet av en kortere periode på dette rommet. Mens nå har jeg slått meg mer til ro med at “sånn vil jeg ha det”.

De store endringene har gått bort med årene, og nå bruker jeg heller tid på å gjøre en forandring med små elementer og skiftninger. Jeg har jo lyst til å ha en større mulighet til å lage mitt eget preg, men da må jeg finne meg noe helt eget først. Og den tid kommer.

LURT TIL Å UTFØRE ET KLIKK

For ikke så lenge siden midt i ferien så ble jeg lurt til å utføre et klikk. Man leser jo om hvor farlig sånt kan være, artikler som forteller hvilke sider du skal holde deg unna og hvilke nummere som man skal se bort ifra. Man vil jo ikke risikere å havne i den fellen hvor man taper det man har, eller mister det man venter på.

Hvis man vender litt om på det hele så ble jeg ikke lurt, men jeg gjorde noe lurt. Jeg vil i hvert fall si at det var lurt, for nå har jeg fått gjort en liten forandring. En endring som forandret på stemningen, og som ga et litt annet uttrykk av det jeg så rundt meg.

Det var en ettermiddag for en uke tilbake, da jeg endelig fant meg noe som jeg likte og som kunne passe inn hos meg. Det er jammen ikke alltid like lett å utpeke seg noe som man trenger, eller ønsker seg. Og vil det passe når man får det opp? Og hva vil det gjøre med rommet?

Jeg var rett og slett på gardinjakt for å skifte ut de beige jeg hadde. Jeg var klar for en forandring, og jeg falt for denne fargen her som er blue/misty grey. Jeg var litt i tvil om hvordan det ville forme resten av rommet, og jeg har allerede havnet på en konklusjon – jeg angrer ikke på valget.

Jeg vil si jeg er mer fornøyd med fargen på de nye gardinene, enn de jeg hadde fra før. Og man blir jo alltid glad og i godt humør når man får en forandring som man liker. De beige gikk litt i et med veggene, eller det var lite avbrekk på fargekombinasjonene. Men nå med de lyse veggene og de mørke gardinene så ga det mer helhet.

JEG MÅTTE TA SAKEN I EGNE HENDER

Når vil det gå opp for meg over det som nå har skjedd? Jeg var vel egentlig både klar og ikke klar for å gå ut i ferie, men nå står det noen friuker foran hos meg også. Jeg kan jo innrømme med å si at det skal bli deilig, men det skjedde så plutselig fort.

Hvor forsvant dette året av, akkurat sånn som alle de andre årene? Og jeg vet av erfaring at dager og uker flyr i flint, så her skal hver eneste dag av ferien nytes. Og hvorfor ikke starte med et lite prosjekt?

Jeg kan jo summe meg litt tilbake i forrige uke, da jeg ganske spontant fant ut at jeg hadde lyst til å bytte ut noe som jeg hadde. Jeg var vel gått litt lei av det kjedelige, men ganske nødvendige og kjekke møbelet som jeg hadde – nattbordet mitt.

Jeg var innom noen steder som solgte det jeg var ute etter. Inn og ut av møbelbutikker, men ingen fangst å få. Jeg var på en måte ute etter noe enkelt og spesielt. Litt stilrent, men samtidig som jeg ikke klarer å beskrive fasongen da jeg bare hadde et bilde inne i hodet. Også visste jeg ikke helt hva jeg ville ha heller før jeg så det.

Så du kan jo si at det var litt vanskelig å plukke seg ut noe som man så for seg, men som man ikke fant. Fangsten etter nytt nattbord, som jeg egentlig ikke trenger nytt, men fordi jeg bare følte for å bytte ut det hvite lille som jeg allerede hadde, det ble skjøvet til siden.

Selv om tanken ble lagt bak, så var det fortsatt noe jeg savnet. Jeg trengte litt forandring, men visste ikke helt hva jeg skulle forandre på da jeg ikke fant noe som falt i smak hos meg.

Gårsdagens lille æren innom en av mine favoritt butikker, Biltema, der hvor de har masse spennende og rart på et sted, der gikk jeg rundt i hyllene og tittet. Fikk tak i det jeg trengte, men så endte det opp med at jeg kom hjem med noe i tillegg. Et produkt som endret på jakten etter det perfekte nattbordet som jeg ikke kunne finne.

Jeg måtte ta saken i egne hender. Og i løpet av samme kvelden så var det hele gjort ganske så fort. Og det er derfor det ikke ble helt perfekt. Men hysj, det er det bare jeg som ser heldigvis. Hjemmefikset er det i hvert fall, og enkelt var det også.

Litt spraylakk av fargen matt sort var det jeg endte med, for det skal sies at jeg har fått sansen for den fargen dette året. Jeg kunne vel malt hele rommet mitt sort, men det får holde med detaljer og små gjenstander i den fargen. Og sånn ble resultatet.

Jeg er i hvert fall fornøyd med den lille forandringen, og alltid morsomt og spennende med noe nytt. Så får vi se hvor lenge jeg klarer å holde meg i ro med det før jeg igjen blir rastløs og trenger å finne på annet sprell av et slag. Hvem vet hva det neste blir.

JEG FRØS PÅ TÆRNE

Så satt vi her midt i pinsen hvor man skulle ønske at været var en god del bedre enn det var ute nå. Jeg drømte store tanker om at da natten var over at man våknet til strålende sol og nærmest sommertemperaturer ute. Den gang ei.

Istedenfor var det grått og halvtrist ute, og et snev av denne søndagssolen var ikke stort å se av. Ikke enda i hvert fall. Og på slike dager er det godt å kunne tilbringe tiden inne, under en varm og god dyne.

For den siste tiden har jeg lagt ekstra godt merke til noe som har plaget meg litt mer enn normalt. Det har gått over en sånn grense at jeg nesten har vært litt irritert, og endelig fikk jeg gjort noe med det ganske kjapt før jeg gikk på veggen.

Nå hadde det gått så langt at jeg frøs på tærne. Jeg er den som til vanlig sover meg gjennom hele natten sammenhengende. Men de gangene jeg har merket at tærne har stikket på utsiden av enden på dynen, da var det på tide å ta noen grep.

Jeg orket ikke lenger at føttene skulle fryse når jeg i løpet av natten trakk dynen litt ekstra opp over skuldrene. Så en to meter lang dyne skulle vise seg å være for kort for meg, selv om hele meg fra topp til tå kun er 1.60. Likevel holdt det ikke.

Ny dyne har jeg derfor unnet meg, og selv med bare to netter merker jeg stor forskjell. Nå fryser jeg ikke lenger på tærne fordi dem stikker på utsiden av enden. Og disse par nettene som jeg har fått testet dette ut har gått fint – jeg har fått sove godt, selv om jeg legger meg tidlig og står opp tidlig.

Men med en større dyne så viste det seg at jeg måtte gå til innkjøp og skaffe meg nytt sengetøy også. Og så flaks som jeg hadde så viste det seg at det ikke bare var halv pris på dynen jeg valgte meg ut, men at det også var det på sengetøy på den utvalgte Kid-butikken som jeg hadde tatt turen innom.

Sengetøygarderoben min har derfor blitt helt ny, og det som var litt morsomt å se hva fargekombinasjonen. For jeg har vel spesielt det siste året vært sånn at jeg har hatt tre fire sett å velge mellom å ha på sengen, og fargenyansen der har vært hvitt med noe beige.

Nå har jeg gått over til en helt annen farge, hvitt med blått, og på alle de tre nye settene som jeg kjøpte er det blåtoner som ble valgt.

Hvorfor det ble akkurat disse tonene for fargen er jeg ikke riktig sikker på. Det må nok være at det var den fargen som traff meg da jeg gikk gjennom alle de fargekombinasjonene og mønstrene jeg hadde foran meg i butikken, og at jeg nok ville ha noe nytt og annet enn det beige spekteret jeg hadde hatt. I så fall angrer jeg ikke.

DETTE SKULLE FARMOR LIKT OG SETT

Tusen og en, tusen og to, tusen og tre, og sånn kunne jeg ha talt meg videre når man nå har begynt å telle seg ned til en etterlengtet helg. For nå er det ikke lenge igjen av denne arbeidsuken, og jeg føler jeg sier det alt for ofte. Men sannheten er at dagene flyr, og i dag har jeg kjent det ekstra på meg at hele meg har vært trøtt og sliten.

Den siste tiden har det blitt en del nytt i garderoben, og det er alltid moro når det havner noen større pakker ned i den lille postkassen. Flere pakker har blitt pakket opp, og nye klær har blitt tatt i bruk. Men ikke denne gangen.

Nå må jeg kanskje prøve og ta meg en liten pause fra denne hamstringen av klær, selv om jeg er et stykke unna fra å få fullført et helt nytt innhold på garderoben. Problemet er bare at man finner så utrolig mye fint at man helst skulle hatt alt.

Uansett, jeg klarte å lure til meg noe annet denne gangen. Noe helt nytt og som jeg ikke har hatt i bruk tidligere. Jeg var litt spent på hvordan det ville bli. Ville det passe? Eller ville det bare se helt rart ut? En lang og smal pakke havnet til meg i posten, og med litt fikling og tukling så var det vel oppe. La oss ta en titt rundt å se hvordan det ble.

Jeg vet ikke om utsnittene over her ga så veldig mye inntrykk i det nye som hadde blitt plassert i rommet. Men jeg må jo si at det alltid er veldig deilig å nyte synet rett etterpå av et rom eller en plass når det er ryddet og ordnet. Fint og ryddig klarer jeg å holde det, men etter en kort stund vil det alltid ligge et eller annet fremme her en plass i rommet som lager forstyrrelser. Men sånn er det med alle – vi er flinke til å rote også, uavhengig av hvor lite eller mye det er.

Men sånn er det å være menneske, og jeg vet at vi kan være veldig glad i å handle også. Og det som er helt nytt hos meg denne gangen er at vinduet har fått et nytt antrekk. Et par sett av nye klær som det aldri har hatt før, og som jeg ble overraskende fornøyd med utseendet og hvordan endring det gjorde med rommet. For nå er gardiner blitt montert og hengt opp, og jeg angrer ikke på valget.

Det ble et helt annet liv og uttrykk. Og dette skulle farmor likt og sett 💞 Jeg skulle ønske jeg kunne ringe henne og fortelle om alt det nye jeg har skaffet meg den siste tiden. Invitert henne på besøk sånn at vi kunne tatt den faste rundturen vår på rommet mitt, sammen. Jeg husker så godt alle de gangen vi gikk gjennom det hvor jeg gravde frem alt hun ikke hadde sett. Hun likte det veldig godt.

BLE DET JULESTJERNE I ÅR?

Da var desember allerede i gang, og flere dager har rukket å forsvinne. Jeg vet ikke helt hva jeg føler selv, men noe direkte julestemning har jeg heller ikke i år. Julemusene har stått fremme en uke allerede, men syns ikke de gir så mye jul tilbake.

Rett før vi hoppet inn i ny måned så rakk jeg også å få opp julestjernen, sånn at det kanskje var håp om å kjenne litt på julen. Men heller ikke det gjorde så veldig mye susen på stemningen, så da var det ikke annet enn å lete seg frem til ny julestjerne. Og når sant skal sies så har det jammen ikke vært lett å finne den riktige utvalgte.

Mange fine stjerner har jeg sett, men det har også vært utplukket på steder som jeg har vært innom. Men ingen har falt helt i smak på det jeg har vært ute etter. Ikke at jeg hadde sett meg ut hvordan den skulle se ut. Men ble det julestjerne i år? En liten bytur på denne dagen skulle gjøre endringer, og da jeg så denne stjernen slått opp i butikklokalet, da var det bare å skaffe seg en sånn selv.

Denne julestjernen syns jeg var veldig fin hvor den hang rundt i taket i butikkens lokalet. Stor og fin, og rødfargen likte jeg godt. I posen ble den med meg hjem, og så var det bare å få den opp i sitt eget vindu. Og det var ikke før den hang i vinduet at jeg så hvor stor den egentlig var.

For denne syns jeg ble litt vel stor med tanke på størrelsen vinduet mitt er. Det var i hvert fall det første jeg tenkte. Hele utsikten blir jo blokkert – ikke at det er så stort spennende å se på utsiden. Nå er det i hvert fall ingen tvil om at jeg har fått tak i ny stjerne, og jul i vinduet er det nå blitt.

JEG GIKK LØS MED GASSTRYKKET

For oss alle, utenfor våre fire vegger så herjer det en storm som rammer oss alle. Noe som har vært en del av hverdagen vår nesten hele dette året, og som igjen har skapt andre rammer og nye tanker for hvordan vi må handle oss igjennom alt vi gjør.

Noen ganger lurer jeg litt på hvordan vi hadde hatt det i dag om det ikke hadde vært for denne fæle og ufyselige pandemien av et virus. Og hadde flere av oss vært enda mer lykkeligere enn det vi er om vi hadde vært foruten alt det vi har vært igjennom dette året?

Uansett, en stor forandring har det vært for landet, og for verden. Og for å lette litt på stemningen i en pandemihverdag, så trengte jeg litt forandring rundt meg. Jeg følte for at det var noe jeg hadde lyst til å gjøre, men visste ikke helt hva. Jeg ville være litt kreativ, selv om det jeg endte med ikke var store jobben å gjøre.

Det startet med at en tanke plutselig ramlet ned hos meg, og da var det ikke annet å gjøre enn og ta tak i den. Det har seg nemlig sånn at jeg har fått sansen for fargen svart den siste tiden. Før så var det lyse toner jeg ville ha rundt meg, men etter alt dette året har vært igjennom så er det mørke detaljer jeg har latt meg bite i.

Så da ble disse hvite pottene mine utsatt. De hvite fine pottene som jeg fant på IKEA for et par eller flere år tilbake. Nå skulle også disse få en ny farge, samme som jeg har på et par lamper, lyseholdere og litt andre detaljer jeg har rundt meg.

Det skal sies at jeg er kreativ, noe jeg får høre av andre rundt meg også. Men noe sånn veldig pirkete lot jeg meg ikke være da jeg gikk løs med gasstrykket. Sprayboksen gjorde susen, og et nytt inntrykk har pottene nå fått.

Nå skal det jo sies at det er morsomt å gjøre noe når man kan se en så stor forskjell fra før til etter. Også var det jo litt gøy å gå løs med fargeboksen med hobbylakk. Og sånn ble det altså når sluttresultatet nådde målet.

EN HELT NY FASADE

En helg helt uten planer er godt det også, men selv om man bare lar dagene gå sånn som den går, så skal det sies at dem flyr like fort da også. Syns det var for bare noen timer siden vi satt her og var klar for helgen, og nå er vi kommet dit hvor vi må ta i mot en ny uke rett rundt neste sving.

Uansett hva jeg gjør og hvor mye jeg finner på for å fylle helgene, så forsvinner dem like fort. Man rekker nesten ikke å tenke, men denne gangen klarte jeg å tenke litt lenger og fikk gjort noe med tankene.

Det hele startet da vi kom i gang med to fridager foran oss. Jeg kjente vel litt på den rastløsheten som svevde over meg. Visste ikke helt hva jeg hadde lyst til å gjøre, og noe sa at fornuften måtte snike seg på. Så, da var det bare å åpne klesskapet sitt, og jeg fikk gått gjennom og omrokert i klær som jeg hadde.

Ganske deilig å få gjort unna sånne ting også, spesielt når man har motivasjonen til det og har lyst til å sette i gang med en sånn jobb. Også er det jo veldig moro når man ser forandringer, selv om ikke andre kan se hva du har i skapet.

Men så kom denne søndagen her da. Grått og kjedelig høstvær, og ikke en eneste plan for dagen hadde jeg lagt opp. Plutselig begynner jeg å fikle og ordne med en hylle, men finner ut at jeg rett og slett må ta den ned for så å gå til innkjøp av en helt ny, da feste på den er så slakk at det ikke lar seg fikse.

Og når denne hyllen ble tatt ned, ja da var det gjort. Videre går jeg på store forandringer av romplassen jeg har. Der og da følte jeg for å ommøblere litt. Jeg var virkelig fornøyd med sånn som jeg hadde det, men fristelsen tok overhånd til å flytte på det ene og det andre.

Jeg husker da jeg var nesten 11 år og syns det nybygde rommet mitt var veldig stort. Jeg hadde så og si danseplass og boltre meg på, og det største rommet av alle her i huset. Men om jeg skal se på dette bildet nå, så syns jeg det ikke er like stort sånn som det var.

Det har rett og slett minsket med årene. Ikke fysisk akkurat, men jeg drømmer ofte om ha mye større plass. Uansett, med denne ødelagte hyllen som måtte fjernes så var det hele i gang. Før jeg nærmest visste ordet av det var både sengen og benken flyttet på, og de har nå fått nye plasser. Og dermed har rommet, på en helt stille og rolig søndag, fått en helt ny fasade enn det var.

Så sånn har det nå blitt, og det gikk akkurat på hårstrået. Er i grunn ganske fornøyd også, og det er jo alltid moro med forandringer. Har også hatt en del romdrømmer, sånne innredninger som ikke er mulig å få til på dette rommet her. Men nå som dette er i boks, så skal søndagen nytes videre og lades opp til en ny uke som snart står for tur.

BODD MED FLERE FLYTTEESKER OPPÅ MEG

Tiden springer som bare det, og tenk at nå har vi klart å hoppe oss over i den måneden som kalles september. Kan fortsatt ikke helt fatte og forstå, og hvis jeg skal sette litt tykkere bein på det så syns jeg det ikke er så veldig lenge siden det var mars, og hvor landet nærmest stengte ned.

Nå er sommeren i og for seg over for i år, og det er høsten som står for tur. Men overgangen mellom disse årstidene har vi vært ganske heldige med. Bank i bordet, det har vært noen utrolig flotte dager med mye sol og et overraskende varmere vær. La det bare holde ut så lenge det kan, sier jeg som er en av de største frysepinnene.

De siste dagene har bare fløyet avgårde fortere enn man skulle tro, og det har den lille tanken jeg satt med også. For det hele startet i helgen da jeg plutselig fikk så lyst til å ta et ekstra skippertak. I flere år nå har jeg bodd med flere flytteesker oppå meg. Riktig nok ikke noe voldsomme greier, men å ha slike kasser stående er ikke særlig pent.

Som du ser på bildet øverst her så gjemte jeg dem veldig godt. De synes ikke, men om du klarer å se bort fra den hvite høye stabelen som står, eller sto under klokken på veggen, så var det her jeg hadde plass til å la disse eskene mine stå. Jeg dekket dem bare til sånn at det ble finere å se på.

Men nå hadde jeg fått nok. Nå var det på tide at jeg måtte få gjort noe, og i helgen suste jeg innom både den ene og den andre nettbutikken som kunne ha noe som jeg var ute etter. Plassen i rommet hadde ikke blitt noe større med tiden, men en bedre løsning måtte jeg nå få til.

Og dermed ble det en pangstart på uken hvor man fór avgårde til et sted jeg hadde sett noe som kunne egne seg. Og før man fikk snudd seg selv opp ned både en og to ganger, så brukte man opp hele mandagskvelden sin til å montere og sette sammen.

Er det noe jeg skulle hatt så er det mer plass. Heldigvis kommer det, men ikke akkurat nå. Derfor var det godt å kunne kaste ut gamle flytteesker og heller få inn noe som passet enda bedre. Som man sikkert kan se er jeg veldig glad i lyse møbler, og legger heller kontrastene i mørke detaljer.

Enn så lenge er jeg fornøyd med sånn som jeg har det nå, selv om det er fint med forandringer noen ganger. Uavhengig om de er små eller større. Det er ikke alltid det skal så mye til før man kan føle seg litt ekstra fornøyd, og det er det som er viktig å tenke på. Men at det er lov å unne seg noe en gang i blant, det er det helt klart.

Å KAPRE MEG NOEN PLANTER

Høsten, den årstiden som sniker seg raskere enn man skulle tro, og tar sommeren med storm og lar den blåse sakte men sikkert bort. Men da jeg lot meg dra ut på befaring i dag tidlig fordi man måtte på jobb, da skal det sies at det var litt kjølig og litt friskere pust i kinnene.

Nå er det bare håpe på så mange og fine soldager som vi kan ønske oss denne høsten, og etter hvert vil også mange flotte og fargerike farger vises rundt oss. For er det noe jeg har gleden i om høsten så er det å se alle trærne endre seg dag for dag, med ulike fargenyanser og mønstre, og til slutt når alt løvet ligger på bakken og man kan lage store løvhauger og tukle seg inn i dem. Det må vel være litt av en barneglede.

Men nå som vi er inne i tiden vi er nå, så har jeg faktisk latt meg unne av å friske opp litt på hybelrommet mitt. Flaks for meg at jeg har så stort rom som jeg har, selv om jeg savner enda større plass. Men det får man ikke tatt tak i akkurat nå.

Med en liten befaring i helgen så klarte jeg ikke å la være og gå forbi bare en gang. Det hadde seg nemlig sånn at det ble et besøk innom en av de store plantesentrene, eller en svær butikk av grønne planter som det er.

På første runde kom jeg over noen fine orkidéer som jeg ga bort videre til noen andre. De var store og flotte, og de var så fine at jeg selv måtte tilbake neste dag for å kapre meg noen planter som jeg kunne ha også.

Fra før av hadde jeg en aldri så liten plante av samme sort, men fristelsen ble for stor til å unne seg noe større i tillegg. Så, nå har det flyttet inn to planter her hos meg, og plutselig følte man at det ble litt friskere rundt seg. Og ikke minst passet dem inn i alt det andre jeg har.

Det er litt av en høyde det er på dem, og de blomstrer godt. Flere blomster skal det også bli, da dem begge har en del knopper til overs som ikke har sprunget ut enda. Nå håper jeg bare at dem holder seg så fine lenge, og disse plantene er i grunn ganske enkle å ta hånd om. Blomstring, det skal jeg i hvert fall få til.