BLE DET JULESTJERNE I ÅR?

Da var desember allerede i gang, og flere dager har rukket å forsvinne. Jeg vet ikke helt hva jeg føler selv, men noe direkte julestemning har jeg heller ikke i år. Julemusene har stått fremme en uke allerede, men syns ikke de gir så mye jul tilbake.

Rett før vi hoppet inn i ny måned så rakk jeg også å få opp julestjernen, sånn at det kanskje var håp om å kjenne litt på julen. Men heller ikke det gjorde så veldig mye susen på stemningen, så da var det ikke annet enn å lete seg frem til ny julestjerne. Og når sant skal sies så har det jammen ikke vært lett å finne den riktige utvalgte.

Mange fine stjerner har jeg sett, men det har også vært utplukket på steder som jeg har vært innom. Men ingen har falt helt i smak på det jeg har vært ute etter. Ikke at jeg hadde sett meg ut hvordan den skulle se ut. Men ble det julestjerne i år? En liten bytur på denne dagen skulle gjøre endringer, og da jeg så denne stjernen slått opp i butikklokalet, da var det bare å skaffe seg en sånn selv.

Denne julestjernen syns jeg var veldig fin hvor den hang rundt i taket i butikkens lokalet. Stor og fin, og rødfargen likte jeg godt. I posen ble den med meg hjem, og så var det bare å få den opp i sitt eget vindu. Og det var ikke før den hang i vinduet at jeg så hvor stor den egentlig var.

For denne syns jeg ble litt vel stor med tanke på størrelsen vinduet mitt er. Det var i hvert fall det første jeg tenkte. Hele utsikten blir jo blokkert – ikke at det er så stort spennende å se på utsiden. Nå er det i hvert fall ingen tvil om at jeg har fått tak i ny stjerne, og jul i vinduet er det nå blitt.

JEG GIKK LØS MED GASSTRYKKET

For oss alle, utenfor våre fire vegger så herjer det en storm som rammer oss alle. Noe som har vært en del av hverdagen vår nesten hele dette året, og som igjen har skapt andre rammer og nye tanker for hvordan vi må handle oss igjennom alt vi gjør.

Noen ganger lurer jeg litt på hvordan vi hadde hatt det i dag om det ikke hadde vært for denne fæle og ufyselige pandemien av et virus. Og hadde flere av oss vært enda mer lykkeligere enn det vi er om vi hadde vært foruten alt det vi har vært igjennom dette året?

Uansett, en stor forandring har det vært for landet, og for verden. Og for å lette litt på stemningen i en pandemihverdag, så trengte jeg litt forandring rundt meg. Jeg følte for at det var noe jeg hadde lyst til å gjøre, men visste ikke helt hva. Jeg ville være litt kreativ, selv om det jeg endte med ikke var store jobben å gjøre.

Det startet med at en tanke plutselig ramlet ned hos meg, og da var det ikke annet å gjøre enn og ta tak i den. Det har seg nemlig sånn at jeg har fått sansen for fargen svart den siste tiden. Før så var det lyse toner jeg ville ha rundt meg, men etter alt dette året har vært igjennom så er det mørke detaljer jeg har latt meg bite i.

Så da ble disse hvite pottene mine utsatt. De hvite fine pottene som jeg fant på IKEA for et par eller flere år tilbake. Nå skulle også disse få en ny farge, samme som jeg har på et par lamper, lyseholdere og litt andre detaljer jeg har rundt meg.

Det skal sies at jeg er kreativ, noe jeg får høre av andre rundt meg også. Men noe sånn veldig pirkete lot jeg meg ikke være da jeg gikk løs med gasstrykket. Sprayboksen gjorde susen, og et nytt inntrykk har pottene nå fått.

Nå skal det jo sies at det er morsomt å gjøre noe når man kan se en så stor forskjell fra før til etter. Også var det jo litt gøy å gå løs med fargeboksen med hobbylakk. Og sånn ble det altså når sluttresultatet nådde målet.

EN HELT NY FASADE

En helg helt uten planer er godt det også, men selv om man bare lar dagene gå sånn som den går, så skal det sies at dem flyr like fort da også. Syns det var for bare noen timer siden vi satt her og var klar for helgen, og nå er vi kommet dit hvor vi må ta i mot en ny uke rett rundt neste sving.

Uansett hva jeg gjør og hvor mye jeg finner på for å fylle helgene, så forsvinner dem like fort. Man rekker nesten ikke å tenke, men denne gangen klarte jeg å tenke litt lenger og fikk gjort noe med tankene.

Det hele startet da vi kom i gang med to fridager foran oss. Jeg kjente vel litt på den rastløsheten som svevde over meg. Visste ikke helt hva jeg hadde lyst til å gjøre, og noe sa at fornuften måtte snike seg på. Så, da var det bare å åpne klesskapet sitt, og jeg fikk gått gjennom og omrokert i klær som jeg hadde.

Ganske deilig å få gjort unna sånne ting også, spesielt når man har motivasjonen til det og har lyst til å sette i gang med en sånn jobb. Også er det jo veldig moro når man ser forandringer, selv om ikke andre kan se hva du har i skapet.

Men så kom denne søndagen her da. Grått og kjedelig høstvær, og ikke en eneste plan for dagen hadde jeg lagt opp. Plutselig begynner jeg å fikle og ordne med en hylle, men finner ut at jeg rett og slett må ta den ned for så å gå til innkjøp av en helt ny, da feste på den er så slakk at det ikke lar seg fikse.

Og når denne hyllen ble tatt ned, ja da var det gjort. Videre går jeg på store forandringer av romplassen jeg har. Der og da følte jeg for å ommøblere litt. Jeg var virkelig fornøyd med sånn som jeg hadde det, men fristelsen tok overhånd til å flytte på det ene og det andre.

Jeg husker da jeg var nesten 11 år og syns det nybygde rommet mitt var veldig stort. Jeg hadde så og si danseplass og boltre meg på, og det største rommet av alle her i huset. Men om jeg skal se på dette bildet nå, så syns jeg det ikke er like stort sånn som det var.

Det har rett og slett minsket med årene. Ikke fysisk akkurat, men jeg drømmer ofte om ha mye større plass. Uansett, med denne ødelagte hyllen som måtte fjernes så var det hele i gang. Før jeg nærmest visste ordet av det var både sengen og benken flyttet på, og de har nå fått nye plasser. Og dermed har rommet, på en helt stille og rolig søndag, fått en helt ny fasade enn det var.

Så sånn har det nå blitt, og det gikk akkurat på hårstrået. Er i grunn ganske fornøyd også, og det er jo alltid moro med forandringer. Har også hatt en del romdrømmer, sånne innredninger som ikke er mulig å få til på dette rommet her. Men nå som dette er i boks, så skal søndagen nytes videre og lades opp til en ny uke som snart står for tur.

BODD MED FLERE FLYTTEESKER OPPÅ MEG

Tiden springer som bare det, og tenk at nå har vi klart å hoppe oss over i den måneden som kalles september. Kan fortsatt ikke helt fatte og forstå, og hvis jeg skal sette litt tykkere bein på det så syns jeg det ikke er så veldig lenge siden det var mars, og hvor landet nærmest stengte ned.

Nå er sommeren i og for seg over for i år, og det er høsten som står for tur. Men overgangen mellom disse årstidene har vi vært ganske heldige med. Bank i bordet, det har vært noen utrolig flotte dager med mye sol og et overraskende varmere vær. La det bare holde ut så lenge det kan, sier jeg som er en av de største frysepinnene.

De siste dagene har bare fløyet avgårde fortere enn man skulle tro, og det har den lille tanken jeg satt med også. For det hele startet i helgen da jeg plutselig fikk så lyst til å ta et ekstra skippertak. I flere år nå har jeg bodd med flere flytteesker oppå meg. Riktig nok ikke noe voldsomme greier, men å ha slike kasser stående er ikke særlig pent.

Som du ser på bildet øverst her så gjemte jeg dem veldig godt. De synes ikke, men om du klarer å se bort fra den hvite høye stabelen som står, eller sto under klokken på veggen, så var det her jeg hadde plass til å la disse eskene mine stå. Jeg dekket dem bare til sånn at det ble finere å se på.

Men nå hadde jeg fått nok. Nå var det på tide at jeg måtte få gjort noe, og i helgen suste jeg innom både den ene og den andre nettbutikken som kunne ha noe som jeg var ute etter. Plassen i rommet hadde ikke blitt noe større med tiden, men en bedre løsning måtte jeg nå få til.

Og dermed ble det en pangstart på uken hvor man fór avgårde til et sted jeg hadde sett noe som kunne egne seg. Og før man fikk snudd seg selv opp ned både en og to ganger, så brukte man opp hele mandagskvelden sin til å montere og sette sammen.

Er det noe jeg skulle hatt så er det mer plass. Heldigvis kommer det, men ikke akkurat nå. Derfor var det godt å kunne kaste ut gamle flytteesker og heller få inn noe som passet enda bedre. Som man sikkert kan se er jeg veldig glad i lyse møbler, og legger heller kontrastene i mørke detaljer.

Enn så lenge er jeg fornøyd med sånn som jeg har det nå, selv om det er fint med forandringer noen ganger. Uavhengig om de er små eller større. Det er ikke alltid det skal så mye til før man kan føle seg litt ekstra fornøyd, og det er det som er viktig å tenke på. Men at det er lov å unne seg noe en gang i blant, det er det helt klart.

Å KAPRE MEG NOEN PLANTER

Høsten, den årstiden som sniker seg raskere enn man skulle tro, og tar sommeren med storm og lar den blåse sakte men sikkert bort. Men da jeg lot meg dra ut på befaring i dag tidlig fordi man måtte på jobb, da skal det sies at det var litt kjølig og litt friskere pust i kinnene.

Nå er det bare håpe på så mange og fine soldager som vi kan ønske oss denne høsten, og etter hvert vil også mange flotte og fargerike farger vises rundt oss. For er det noe jeg har gleden i om høsten så er det å se alle trærne endre seg dag for dag, med ulike fargenyanser og mønstre, og til slutt når alt løvet ligger på bakken og man kan lage store løvhauger og tukle seg inn i dem. Det må vel være litt av en barneglede.

Men nå som vi er inne i tiden vi er nå, så har jeg faktisk latt meg unne av å friske opp litt på hybelrommet mitt. Flaks for meg at jeg har så stort rom som jeg har, selv om jeg savner enda større plass. Men det får man ikke tatt tak i akkurat nå.

Med en liten befaring i helgen så klarte jeg ikke å la være og gå forbi bare en gang. Det hadde seg nemlig sånn at det ble et besøk innom en av de store plantesentrene, eller en svær butikk av grønne planter som det er.

På første runde kom jeg over noen fine orkidéer som jeg ga bort videre til noen andre. De var store og flotte, og de var så fine at jeg selv måtte tilbake neste dag for å kapre meg noen planter som jeg kunne ha også.

Fra før av hadde jeg en aldri så liten plante av samme sort, men fristelsen ble for stor til å unne seg noe større i tillegg. Så, nå har det flyttet inn to planter her hos meg, og plutselig følte man at det ble litt friskere rundt seg. Og ikke minst passet dem inn i alt det andre jeg har.

Det er litt av en høyde det er på dem, og de blomstrer godt. Flere blomster skal det også bli, da dem begge har en del knopper til overs som ikke har sprunget ut enda. Nå håper jeg bare at dem holder seg så fine lenge, og disse plantene er i grunn ganske enkle å ta hånd om. Blomstring, det skal jeg i hvert fall få til.

NÅR MAN FINNER SEG NOE NYTT

Noe må man jo bruke helgen sin på, og denne gangen følte jeg for å unne meg et eller annet. Ute var det overskyet og litt grått, og når man har hatt det sånn i litt for lang tid så kan man fort ha behov for noe som kan dra deg litt opp.

Det var blitt helg, det var lørdagen som sto for tur og med et par ærender på lappen så fikk byen besøk. Som vanlig når man stikker snuten innom senteret så er det alltids noen butikker man må innom, og det er alltid noe å se på.

På forhånd hadde jeg ikke noe stående på denne listen min, men når man plutselig står der midt blant alle de spennende butikkene så var det noe man hadde lyst på likevel. En liten jaktrunde og snusing på om det var noe som fristet, og så fikk man fangst på kroken til slutt.

I det ene sekundet fant jeg ut at jeg hadde lyst til å bytte ut noen lamper jeg hadde stående på rommet mitt. Jeg hadde behov for litt variasjon, eller nærmere bestemt noe nytt som var synlig nok. For det er jo alltids sånn, eller stort sett at man føler seg i litt bedre humør når man finner seg noe nytt.

Og nytt ble det. Og nå har jeg fått plassert og pyntet opp med disse lekre lampene som falt i smak, og jeg drømmer alltid om å innrede mitt eget hjem en gang der ute i fremtiden. Så det er ingen tvil om at også disse lampene skal bli med meg videre på reisen, sammen med alt det andre jeg har spart opp.

Litt forandringer ble det også når lampene fikk sin plass i rommet, og kanskje blir det litt flere små forandringer etter hvert. Føler for å gjøre et eller annet, men vet ikke helt hva enda. Men noen helomvending blir det garantert ikke. Må nok tenke litt først.

 

DET ER ALDRI HELT RYDDIG HOS MEG

Det telles ned om dagen om hvor mange dager man skal jobbe før det er ferie som står for tur. En rekke fridager står høyt og ventes på for å si det sånn, og selv om man koser seg maksimalt i arbeidshverdagen, så skal det faktisk bli godt å kunne senke skuldrene ekstra ned og så langt ned som dem bare kan komme.

Men først er det nå en helg som skal nytes, og like overraskende blir jeg for hvor fort denne lørdagen har gått. Og det er kanskje ikke så rart siden det har skjedd et eller annet i løpet av alle timene i dag.

Av litt sånn småspontan handling så endte jeg med å få gjort litt hagearbeid sånn på formiddagen i dag, men ble langt ifra ferdig av hva målet mitt er med hagen. For bare noen dager tilbake så var jeg inne på tanken om hvor mange planer jeg har lyst til å legge i den kjedelige hagen vi har. Det er så mye jeg har lyst til å gjøre, blant annet å lage en stor platting bak i en eller annen krok. Tankene blir så lange at det blir for mye å ramse opp. Men enn så lenge så får man la sluttresultatet være drømmer, for sånt er ikke akkurat gratis.

Det har også skjedd litt annet gjennom denne dagen sånn ved siden av alle tankene man drømmer om for fremtiden. Og det ene er at man har satt av litt tid til å få unna litt rydding. I hvert fall sånn på utsiden av skuffer og skaper, og kriker og kroker.

Det er ingen hemmelighet at vi alle kan være noen rotekopper en gang i ny og ne, en gang i blant eller oftere. Det er normalt, og glad er jeg for det. For det er aldri helt ryddig hos meg konstant hele tiden, og hadde det vært rent og pent til enhver tid så hadde det vært noe ordentlig galt.

Hver gang jeg setter meg i ryddehumør og får sjauet over alt rotet mitt, så trekker jeg alltid litt ekstra på smilebåndet fordi man ser en forandring. Og forandringer trenger man i livet. Man trenger det ikke sjeldent, men ofte. Og da er det godt at man klarer å rote litt her og der.

Så når jeg i dag fikk dratt i det riktige tauet og gjort unna litt i den lille hula mi, så får man se hvor lenge det varer før man må igjennom den samme prosedyren en gang til. Heldigvis blir det aldri helt kaos her, for sånt drev jeg bare med da jeg var ganske så liten og yngre og eide mye vræl og andre tøyseting. Glad er jeg for at den tiden er over, men får da håpe at det kommer litt vræl og leker inn i livet igjen i et senere tidspunkt.

Men nå som det jeg har fått unna litt her i løpet av denne lørdagen, så kan man nå sette seg godt til rette, senke skuldrene nok en gang og nyte resten av kvelden. Helgen har nå snart halvveis forsvunnet allerede, og jeg håper ikke morgendagen går like fort den også. Uansett hvor mange ganger man sier det, så føler jeg likevel ikke at dagene får noe tregere for det. Så nå må du huske – nyt kvelden og dagene fremover!

PÅ JAKT I VAREHUSET

Tiden til ukens helg som nettopp har snurret forbi oss kan jeg igjen spørre meg selv, hvor ble den av? Hvor forsvant de to dagene som skulle brukes til å lade opp med ny energi, samt fylle helgen med det man måtte ønske?

Jeg har vel alltid lurt på det, men et ordentlig og konkret svar kommer jeg nok aldri til å få. Det jeg kan få et svar på er at jeg nå er fornøyd med helgens lille kupp. Jeg hadde kommet over noe som jeg så etter. Noe som skulle gi den lille dytten opp og skape en ny og litt større glede.

Søket mitt hadde jeg utforsket på flere nettsider på butikker som kunne ha dette hos seg. Plutselig kom jeg over en plante jeg likte. En plante som ville passet perfekt hos meg og det som jeg har rundt meg ellers.

Det var blitt sent på ettermiddagen, og det var heller ikke så lenge til det store varehuset med planter, hageutstyr og annet spennende skulle sette kroken på døren for dagen og deretter stenge.

I mitt humør klarte jeg heller ikke å vente til uken når det skulle åpne igjen. Jeg hadde så lyst på dette der og da, og jeg så alt for meg. På jakt i varehuset, Plantasjen, gikk jeg rundt og så etter det jeg hadde lyst på.

Jeg kan jo si at jeg sporet litt av på veien, da det er så mye fint å se, hvor man samtidig skulle hatt ganske mye med seg hjem. Men alt annet sto ikke på min liste denne gangen, og jeg jaktet videre på skatten.

Litt frem og tilbake noen ganger hvor jeg hadde gått gjennom nesten hele butikken, så fant jeg endelig det jeg hadde utpekt meg på forhånd. Midt i en hylle på en vegg sto den. En grønn plante hvor kvisten var formet som en runding med masse grønne blader på.

Det skal sies at den var kunstig, og det finnes mange fine og flotte kunstige planter den dag i dag, i motsetning til flere år tilbake da man faktisk så at dem var kunstige. Jeg kan jo røpe med å fortelle at det ble en nedtur på planten jeg så for meg, da den ikke var noe fin i det hele tatt i virkeligheten.

Jakten gikk derfor videre til å se over de andre, riktig nok kunstige, plantene som var å få tak i. Når jeg først hadde tatt turen og virkelig ønsket noe nytt, så kunne jeg jo ikke dra hjem tomhendt. Eller, jeg kunne forsåvidt det, men jeg hadde så lyst på noe når jeg først hadde sett det for meg.

Selv om utvalget ikke var så stort for min del, da ikke alle plantene falt i min smak, så kom jeg likevel hjem med noe nytt til rommet. Det skal sies at hvitt passer til alt, samtidig falt jeg for disse potteblomstene, hortensia.

Syns dem passet godt i blomsterpottene mine også, og nå slipper jeg å tenke på vanning og stell av dem. Det eneste de trenger er litt støvtørking når det trengs, og en liten og lett vask en sjelden gang. Veldig deilig å tenke på at de varer lenge, og at jeg kan ha dem fremme så lenge det passer meg uten at jeg må tenke på alt det blomstene trenger. Jeg er uansett fornøyd med de nye hvite hortensiaene.

LYS OPP DEN ROTETE ORGANISERINGEN

Hvor kom egentlig tanken over idéen fra? Og hvorfor ble det til at dette måtte jeg ordne? Samme kan det så være, for nå har jeg allerede investert og fått tak i det jeg så for meg for bare en kort tid tilbake.

Jeg tror jeg kanskje har vært innom det før, sånn for meg selv og mitt. Den gangen husker jeg ikke helt hva jeg tenkte, og borte ble det, for planen på denne løsningen kom ikke tilbake før nå.

Kanskje kan det ha noe med at interessen for det tidligere ikke var sterk nok. Kanskje så jeg ikke helt vitsen med det, uansett hvor mye jeg hadde det på kroken. Men agnet ble sluset bort, og det verken satte seg eller festet seg godt nok før nå.

Jeg begynte å gruble, for så å samle inn den informasjonen jeg trengte for å få tak i det. Pilte over en side på en butikk jeg visste kunne ha noe sånt. Jeg hadde ikke planer om noe sånn veldig fancy på det jeg var ute etter, men noe som kunne duge til det jeg så for meg.

En veldig snartur innom en av senterets butikker fikk en rask titt. Jeg så både høyt og lavt i avdelingen hvor de skulle ha dette jeg var ute etter, og som jeg ønsket meg. Frem og tilbake gikk jeg mellom hyllene, men ikke et eneste napp var å se av det jeg hadde lyst på.

Flere runder gikk jeg, og i det jeg var på nippet til å gi opp og deretter spørre en av butikkens ansatte, det var da det gikk opp et lys. Da jeg endelig fant det jeg var ute etter så kan jeg nesten skjønne litt at jeg brukte så lang tid på å finne det som jeg gjorde. Produktet var jo hengt helt nederst på hyllestangen, og var bare et lite pustedrag unna av å treffe gulvflaten. I tillegg hang det så langt inn under alt annet fordi det kun bare var noen få av dem igjen.

Med min flaks hamstret jeg til meg så mange jeg trengte, og så var det å pile hjemover for å få dette montert. Men hva var det jeg nå hadde tatt fatt på og skaffet meg?

Jeg fant frem tommestokken og målte i vei. Skal sies at det gikk fort, og resten tok jeg på øyemål sånn at det så overkommelig og greit ut. Perfekt ble det jo uansett til slutt. Men hva var nå dette som hadde en knapp som kunne stilles inn på både auto, off og on?

Joda, som du ser hvis du legger merke til det så har jeg nå klart og montere noen lyskilder oppunder platen som er med på å lyse opp skapets innhold. Hvis du ser bort i fra den slitne omorganiseringen min i skapet, som jeg i og for seg er langt ifra fornøyd med, så ble det overraskende bra i mine øyne.

Men hvor fant jeg disse rørene av lysspotter som skal gjøre det hele litt mer fancy? Kanskje skape litt bedre oversikt over hva man har? Og for min del – lyse opp den rotete organiseringen min enda mer.

Er du av samme interesse nysgjerrig på å ha planer om å lyse opp det mørke skapet ditt du også, eller bruke det helt andre steder, så har det seg sånn at jeg har funnet disse lyskildene hos Clas Ohlson. Er du igjen nysgjerrig på hva produktet heter? Ta en titt her, da kommer du rett til LED-belysningen med innebygd sensor – og ja, du hørte riktig. Du kan også stille inn sensoren på dem sånn at du slipper å tenke på å skru dem av når du lukker dørene og forlater skapet. Etter min mening så er dem veldig bra til prisen den har. Og du får dem så og si ikke billigere.

ET GREP BLE TATT

Gårsdagen var en lørdag som ble litt annerledes enn det som var først planlagt. Riktig nok ikke noe nedtur for at det ble endringer, men passet i grunn midt i blinken til å ta en dag som man bare kunne ta i mot akkurat sånn som den kom.

Sånne dager er litt deilig det også, og det trenger ikke alltid å skje ting for min del. Likevel måtte jeg ha noe å finne på, og da kvelden kom begynte tankene så smått og surre sine veier.

Jeg tittet meg rundt den mørke kvelden, der jeg satt i de tankene fra det ene til det andre og visste egentlig ikke helt hva jeg tenkte. Samtidig sto den store flatskjermen på sånn litt i bakgrunn som jeg ikke klarte å følge helt med på av det som gikk der.

Uansett, plutselig slo det ned en tanke ned fra et sted jeg ikke visste hvor kom fra. Men den kom likevel til meg. Jeg hadde lyst på en liten forandring. En endring som kunne gjøre interiøret rundt meg litt nytt.

Jeg er vel ikke alene om at det å endre på noe, om det så skulle være en eller flere omrokeringer, så føler jeg meg alltid et hakk eller to lettere på skuldrene. Man blir på en måte litt lei det man har rundt seg om de så skulle ha samme plassen hele tiden, med de samme tingene.

Før var det sånn at jeg kunne ommøblere rommet mitt flere ganger i året. Flytte sengen fra den ene siden og bort til den andre plassen av rommet. Jeg hadde på en måte litt flere løsninger før, mens i dag har jeg funnet stilen av romdelingen som jeg liker.

Med årene så har også møbler blitt byttet ut, og fått en mer voksenstil. Det er ikke lenger et stort fargespekter som er innblandet, og jeg har fått på plass få og enkle farger som spiller på lag.

Men tilbake til lørdagskvelden min. Jeg hadde bestemt meg for at dette ville jeg gjøre noe med. Jeg hadde et par bilderammer liggende gjemt bort, som jeg hadde kjøpt inn i sommer tror jeg det var. Og jeg syns jo ikke akkurat at dem kunne bli liggende tomme lenger.

Et grep ble tatt, og rundt på det store nettet satte jeg i gang leting etter de perfekte – noen fine bilder som kunne passe inn. Jeg ville ikke ha noe sånn voldsomme typer, og så for meg av de enkle og stilrene bildene. Og et fant jeg som jeg likte. Et bilde som ganske mange kan ha hengene i sine egne hjem.

Dette er vel ganske populært bilde, hvor flere har dette oppblåst mye større på sine vegger. Siden plassen min ikke egner seg til et stort portrett av Kate Moss, så ble jeg absolutt fornøyd med dette formatet stående på hyllen min.

Men jeg kunne jo ikke la henne bli stående alene. Det ble på en måte en ubalanse på vegghyllene mine, og jeg kunne jo ikke akkurat ta hvilket som helst bilde ved siden av. Eller, jeg kunne for så vidt det, men jeg ville ha en som passet inn og som var i noe av den samme typen.

Jeg tittet frem og tilbake en stund, helt frem til jeg fant dette bildet over her. Noe farge i bildet ønsket jeg ikke, og svart-hvitt bilder passer jo til alt av alle andre farger man har rundt. Så da ble det dette bildet som falt i smak hos meg – et tekstbilde med enkle detaljer som sklei rett inn på den andre hylleplassen.