NÅR MAN FINNER SEG NOE NYTT

Noe må man jo bruke helgen sin på, og denne gangen følte jeg for å unne meg et eller annet. Ute var det overskyet og litt grått, og når man har hatt det sånn i litt for lang tid så kan man fort ha behov for noe som kan dra deg litt opp.

Det var blitt helg, det var lørdagen som sto for tur og med et par ærender på lappen så fikk byen besøk. Som vanlig når man stikker snuten innom senteret så er det alltids noen butikker man må innom, og det er alltid noe å se på.

På forhånd hadde jeg ikke noe stående på denne listen min, men når man plutselig står der midt blant alle de spennende butikkene så var det noe man hadde lyst på likevel. En liten jaktrunde og snusing på om det var noe som fristet, og så fikk man fangst på kroken til slutt.

I det ene sekundet fant jeg ut at jeg hadde lyst til å bytte ut noen lamper jeg hadde stående på rommet mitt. Jeg hadde behov for litt variasjon, eller nærmere bestemt noe nytt som var synlig nok. For det er jo alltids sånn, eller stort sett at man føler seg i litt bedre humør når man finner seg noe nytt.

Og nytt ble det. Og nå har jeg fått plassert og pyntet opp med disse lekre lampene som falt i smak, og jeg drømmer alltid om å innrede mitt eget hjem en gang der ute i fremtiden. Så det er ingen tvil om at også disse lampene skal bli med meg videre på reisen, sammen med alt det andre jeg har spart opp.

Litt forandringer ble det også når lampene fikk sin plass i rommet, og kanskje blir det litt flere små forandringer etter hvert. Føler for å gjøre et eller annet, men vet ikke helt hva enda. Men noen helomvending blir det garantert ikke. Må nok tenke litt først.

 

DET ER ALDRI HELT RYDDIG HOS MEG

Det telles ned om dagen om hvor mange dager man skal jobbe før det er ferie som står for tur. En rekke fridager står høyt og ventes på for å si det sånn, og selv om man koser seg maksimalt i arbeidshverdagen, så skal det faktisk bli godt å kunne senke skuldrene ekstra ned og så langt ned som dem bare kan komme.

Men først er det nå en helg som skal nytes, og like overraskende blir jeg for hvor fort denne lørdagen har gått. Og det er kanskje ikke så rart siden det har skjedd et eller annet i løpet av alle timene i dag.

Av litt sånn småspontan handling så endte jeg med å få gjort litt hagearbeid sånn på formiddagen i dag, men ble langt ifra ferdig av hva målet mitt er med hagen. For bare noen dager tilbake så var jeg inne på tanken om hvor mange planer jeg har lyst til å legge i den kjedelige hagen vi har. Det er så mye jeg har lyst til å gjøre, blant annet å lage en stor platting bak i en eller annen krok. Tankene blir så lange at det blir for mye å ramse opp. Men enn så lenge så får man la sluttresultatet være drømmer, for sånt er ikke akkurat gratis.

Det har også skjedd litt annet gjennom denne dagen sånn ved siden av alle tankene man drømmer om for fremtiden. Og det ene er at man har satt av litt tid til å få unna litt rydding. I hvert fall sånn på utsiden av skuffer og skaper, og kriker og kroker.

Det er ingen hemmelighet at vi alle kan være noen rotekopper en gang i ny og ne, en gang i blant eller oftere. Det er normalt, og glad er jeg for det. For det er aldri helt ryddig hos meg konstant hele tiden, og hadde det vært rent og pent til enhver tid så hadde det vært noe ordentlig galt.

Hver gang jeg setter meg i ryddehumør og får sjauet over alt rotet mitt, så trekker jeg alltid litt ekstra på smilebåndet fordi man ser en forandring. Og forandringer trenger man i livet. Man trenger det ikke sjeldent, men ofte. Og da er det godt at man klarer å rote litt her og der.

Så når jeg i dag fikk dratt i det riktige tauet og gjort unna litt i den lille hula mi, så får man se hvor lenge det varer før man må igjennom den samme prosedyren en gang til. Heldigvis blir det aldri helt kaos her, for sånt drev jeg bare med da jeg var ganske så liten og yngre og eide mye vræl og andre tøyseting. Glad er jeg for at den tiden er over, men får da håpe at det kommer litt vræl og leker inn i livet igjen i et senere tidspunkt.

Men nå som det jeg har fått unna litt her i løpet av denne lørdagen, så kan man nå sette seg godt til rette, senke skuldrene nok en gang og nyte resten av kvelden. Helgen har nå snart halvveis forsvunnet allerede, og jeg håper ikke morgendagen går like fort den også. Uansett hvor mange ganger man sier det, så føler jeg likevel ikke at dagene får noe tregere for det. Så nå må du huske – nyt kvelden og dagene fremover!

PÅ JAKT I VAREHUSET

Tiden til ukens helg som nettopp har snurret forbi oss kan jeg igjen spørre meg selv, hvor ble den av? Hvor forsvant de to dagene som skulle brukes til å lade opp med ny energi, samt fylle helgen med det man måtte ønske?

Jeg har vel alltid lurt på det, men et ordentlig og konkret svar kommer jeg nok aldri til å få. Det jeg kan få et svar på er at jeg nå er fornøyd med helgens lille kupp. Jeg hadde kommet over noe som jeg så etter. Noe som skulle gi den lille dytten opp og skape en ny og litt større glede.

Søket mitt hadde jeg utforsket på flere nettsider på butikker som kunne ha dette hos seg. Plutselig kom jeg over en plante jeg likte. En plante som ville passet perfekt hos meg og det som jeg har rundt meg ellers.

Det var blitt sent på ettermiddagen, og det var heller ikke så lenge til det store varehuset med planter, hageutstyr og annet spennende skulle sette kroken på døren for dagen og deretter stenge.

I mitt humør klarte jeg heller ikke å vente til uken når det skulle åpne igjen. Jeg hadde så lyst på dette der og da, og jeg så alt for meg. På jakt i varehuset, Plantasjen, gikk jeg rundt og så etter det jeg hadde lyst på.

Jeg kan jo si at jeg sporet litt av på veien, da det er så mye fint å se, hvor man samtidig skulle hatt ganske mye med seg hjem. Men alt annet sto ikke på min liste denne gangen, og jeg jaktet videre på skatten.

Litt frem og tilbake noen ganger hvor jeg hadde gått gjennom nesten hele butikken, så fant jeg endelig det jeg hadde utpekt meg på forhånd. Midt i en hylle på en vegg sto den. En grønn plante hvor kvisten var formet som en runding med masse grønne blader på.

Det skal sies at den var kunstig, og det finnes mange fine og flotte kunstige planter den dag i dag, i motsetning til flere år tilbake da man faktisk så at dem var kunstige. Jeg kan jo røpe med å fortelle at det ble en nedtur på planten jeg så for meg, da den ikke var noe fin i det hele tatt i virkeligheten.

Jakten gikk derfor videre til å se over de andre, riktig nok kunstige, plantene som var å få tak i. Når jeg først hadde tatt turen og virkelig ønsket noe nytt, så kunne jeg jo ikke dra hjem tomhendt. Eller, jeg kunne forsåvidt det, men jeg hadde så lyst på noe når jeg først hadde sett det for meg.

Selv om utvalget ikke var så stort for min del, da ikke alle plantene falt i min smak, så kom jeg likevel hjem med noe nytt til rommet. Det skal sies at hvitt passer til alt, samtidig falt jeg for disse potteblomstene, hortensia.

Syns dem passet godt i blomsterpottene mine også, og nå slipper jeg å tenke på vanning og stell av dem. Det eneste de trenger er litt støvtørking når det trengs, og en liten og lett vask en sjelden gang. Veldig deilig å tenke på at de varer lenge, og at jeg kan ha dem fremme så lenge det passer meg uten at jeg må tenke på alt det blomstene trenger. Jeg er uansett fornøyd med de nye hvite hortensiaene.

LYS OPP DEN ROTETE ORGANISERINGEN

Hvor kom egentlig tanken over idéen fra? Og hvorfor ble det til at dette måtte jeg ordne? Samme kan det så være, for nå har jeg allerede investert og fått tak i det jeg så for meg for bare en kort tid tilbake.

Jeg tror jeg kanskje har vært innom det før, sånn for meg selv og mitt. Den gangen husker jeg ikke helt hva jeg tenkte, og borte ble det, for planen på denne løsningen kom ikke tilbake før nå.

Kanskje kan det ha noe med at interessen for det tidligere ikke var sterk nok. Kanskje så jeg ikke helt vitsen med det, uansett hvor mye jeg hadde det på kroken. Men agnet ble sluset bort, og det verken satte seg eller festet seg godt nok før nå.

Jeg begynte å gruble, for så å samle inn den informasjonen jeg trengte for å få tak i det. Pilte over en side på en butikk jeg visste kunne ha noe sånt. Jeg hadde ikke planer om noe sånn veldig fancy på det jeg var ute etter, men noe som kunne duge til det jeg så for meg.

En veldig snartur innom en av senterets butikker fikk en rask titt. Jeg så både høyt og lavt i avdelingen hvor de skulle ha dette jeg var ute etter, og som jeg ønsket meg. Frem og tilbake gikk jeg mellom hyllene, men ikke et eneste napp var å se av det jeg hadde lyst på.

Flere runder gikk jeg, og i det jeg var på nippet til å gi opp og deretter spørre en av butikkens ansatte, det var da det gikk opp et lys. Da jeg endelig fant det jeg var ute etter så kan jeg nesten skjønne litt at jeg brukte så lang tid på å finne det som jeg gjorde. Produktet var jo hengt helt nederst på hyllestangen, og var bare et lite pustedrag unna av å treffe gulvflaten. I tillegg hang det så langt inn under alt annet fordi det kun bare var noen få av dem igjen.

Med min flaks hamstret jeg til meg så mange jeg trengte, og så var det å pile hjemover for å få dette montert. Men hva var det jeg nå hadde tatt fatt på og skaffet meg?

Jeg fant frem tommestokken og målte i vei. Skal sies at det gikk fort, og resten tok jeg på øyemål sånn at det så overkommelig og greit ut. Perfekt ble det jo uansett til slutt. Men hva var nå dette som hadde en knapp som kunne stilles inn på både auto, off og on?

Joda, som du ser hvis du legger merke til det så har jeg nå klart og montere noen lyskilder oppunder platen som er med på å lyse opp skapets innhold. Hvis du ser bort i fra den slitne omorganiseringen min i skapet, som jeg i og for seg er langt ifra fornøyd med, så ble det overraskende bra i mine øyne.

Men hvor fant jeg disse rørene av lysspotter som skal gjøre det hele litt mer fancy? Kanskje skape litt bedre oversikt over hva man har? Og for min del – lyse opp den rotete organiseringen min enda mer.

Er du av samme interesse nysgjerrig på å ha planer om å lyse opp det mørke skapet ditt du også, eller bruke det helt andre steder, så har det seg sånn at jeg har funnet disse lyskildene hos Clas Ohlson. Er du igjen nysgjerrig på hva produktet heter? Ta en titt her, da kommer du rett til LED-belysningen med innebygd sensor – og ja, du hørte riktig. Du kan også stille inn sensoren på dem sånn at du slipper å tenke på å skru dem av når du lukker dørene og forlater skapet. Etter min mening så er dem veldig bra til prisen den har. Og du får dem så og si ikke billigere.

ET GREP BLE TATT

Gårsdagen var en lørdag som ble litt annerledes enn det som var først planlagt. Riktig nok ikke noe nedtur for at det ble endringer, men passet i grunn midt i blinken til å ta en dag som man bare kunne ta i mot akkurat sånn som den kom.

Sånne dager er litt deilig det også, og det trenger ikke alltid å skje ting for min del. Likevel måtte jeg ha noe å finne på, og da kvelden kom begynte tankene så smått og surre sine veier.

Jeg tittet meg rundt den mørke kvelden, der jeg satt i de tankene fra det ene til det andre og visste egentlig ikke helt hva jeg tenkte. Samtidig sto den store flatskjermen på sånn litt i bakgrunn som jeg ikke klarte å følge helt med på av det som gikk der.

Uansett, plutselig slo det ned en tanke ned fra et sted jeg ikke visste hvor kom fra. Men den kom likevel til meg. Jeg hadde lyst på en liten forandring. En endring som kunne gjøre interiøret rundt meg litt nytt.

Jeg er vel ikke alene om at det å endre på noe, om det så skulle være en eller flere omrokeringer, så føler jeg meg alltid et hakk eller to lettere på skuldrene. Man blir på en måte litt lei det man har rundt seg om de så skulle ha samme plassen hele tiden, med de samme tingene.

Før var det sånn at jeg kunne ommøblere rommet mitt flere ganger i året. Flytte sengen fra den ene siden og bort til den andre plassen av rommet. Jeg hadde på en måte litt flere løsninger før, mens i dag har jeg funnet stilen av romdelingen som jeg liker.

Med årene så har også møbler blitt byttet ut, og fått en mer voksenstil. Det er ikke lenger et stort fargespekter som er innblandet, og jeg har fått på plass få og enkle farger som spiller på lag.

Men tilbake til lørdagskvelden min. Jeg hadde bestemt meg for at dette ville jeg gjøre noe med. Jeg hadde et par bilderammer liggende gjemt bort, som jeg hadde kjøpt inn i sommer tror jeg det var. Og jeg syns jo ikke akkurat at dem kunne bli liggende tomme lenger.

Et grep ble tatt, og rundt på det store nettet satte jeg i gang leting etter de perfekte – noen fine bilder som kunne passe inn. Jeg ville ikke ha noe sånn voldsomme typer, og så for meg av de enkle og stilrene bildene. Og et fant jeg som jeg likte. Et bilde som ganske mange kan ha hengene i sine egne hjem.

Dette er vel ganske populært bilde, hvor flere har dette oppblåst mye større på sine vegger. Siden plassen min ikke egner seg til et stort portrett av Kate Moss, så ble jeg absolutt fornøyd med dette formatet stående på hyllen min.

Men jeg kunne jo ikke la henne bli stående alene. Det ble på en måte en ubalanse på vegghyllene mine, og jeg kunne jo ikke akkurat ta hvilket som helst bilde ved siden av. Eller, jeg kunne for så vidt det, men jeg ville ha en som passet inn og som var i noe av den samme typen.

Jeg tittet frem og tilbake en stund, helt frem til jeg fant dette bildet over her. Noe farge i bildet ønsket jeg ikke, og svart-hvitt bilder passer jo til alt av alle andre farger man har rundt. Så da ble det dette bildet som falt i smak hos meg – et tekstbilde med enkle detaljer som sklei rett inn på den andre hylleplassen.

DE HADDE PASSET INN HOS MEG

To dager fløy i en heidundrenes fart, og pang så var det å ta fatt på en ny uke. En nye uke med dager som skal lages fine, uansett hvor mye jobb det måtte bli. For er det noe som er viktig så er det å oppleve dager som er så gode at man setter pris på at man får dem – uansett om det så måtte gripe inn en ekstra oppgave eller to som kanskje ikke er fullt så like spennende.

Med nye dager å ta fatt på, hvor man kan fylle på enda mer kjærlighet og glede, så har jeg klart å finne meg noe som er til hjelp ved å spre enda mer glede hos meg. For det var i helgen jeg kom over noen grønne planter som jeg syns var så fine at jeg nesten ikke hadde hjertet til å gå rett forbi dem.

Det var et eller annet som formidlet at de hadde passet inn hos meg. Og da var det gjort – det endte med at dem fikk en plass i mine plantepotter som jeg syns er veldig fine, og som jeg har funnet på IKEA.

De er relativ store også, og det var på sin plass at det passet perfekt inn med enda flere grønne planter. De er vel i og for seg de to eneste levende plantene jeg har, ettersom jeg har kunstige pottebusker fra før av som jeg er veldig fornøyd med. Og ingenting er jo ikke i veien for planter som er uekte heller.

Syns de fant sin rette plass der de nå står, og for min del føler jeg at dem ga rommet litt mer liv. Jeg føler at det er et eller annet mer som jeg har lyst til å gjøre eller få til rundt meg på den plassen jeg har. Men så er det store spørsmålet – hva?

Jeg blir rett og slett nødt til å bruke tiden til hjelp ved å finne ut mer om den saken. Kanskje er det bare en liten endring jeg trenger. Eller kanskje det ikke er noe jeg behøver å gjøre, og at det er noe jeg bare tror. Det er jo alltid moro med litt forandringer en gang i blant uansett, så får jeg se hva jeg finner på neste gang. De nye plantene er det i hvert fall ingenting i veien med.

ET PAR ELLER FLERE FORANDRINGER

En lyslenke hengende ned fra et par hyller, staker med levende lys, noen planter som både er kunstig og ekte og et herlig søtt skopar som står å lyser opp til en glede på den ene veggen. Det er ikke alltid det skal så mye til, og jeg kan jo si at jeg koste meg litt ekstra her om dagen da jeg fikk omorganisert på rommet.

I en tanke litt sånn ut i det blå fikk jeg spontant lyst på en forandring, men visste ikke helt hvordan jeg skulle få det til. Etter mine drømmer så skulle jeg gjerne hatt mer av både det ene og det andre, samtidig som jeg gjerne skulle kvittet meg med ting jeg bare har liggende, som igjen jeg ikke har hjerte til å la gå i søppelkassen.

Da jeg for snart et år siden begynte å stokke om bokstaver og legge ved bilder, så viste det seg at rommet mitt – som er en plass jeg bruker veldig mye tid på, så sånn ut som det er over her. Bare et lite utsnitt av hvordan jeg da hadde det. Men om du vil se resten av veggene jeg hadde dandert da, klikk deg inn her.

Uansett, en større ånd kom over meg tidligere denne uken, og derfor var jeg nødt til å ta tak i et par eller flere forandringer. Det er riktig nok ikke all verdens med omrokeringer jeg fikk gjort. Men det lille jeg da gjorde var nok til å føle at det ble noe nytt.

Det skal jo sies at jeg fortsatt savner mer lagerplass som jeg har nevnt tidligere. Men på plassen jeg nå har så må jeg tenke lure løsninger og være smart på de tingene jeg både trenger og har samlet på.

Og etter at jeg fikk inn det nye møbelet mitt – den flotte puffen med lagringsplass, så har det blant annet gjort det litt enklere å gjemme ting bort. Så med levende lys rundt meg nå i kveld og med rungende musikk spille, så kan jeg si at jeg har det veldig godt med den lille hulen min.

Så lenge jeg ikke har slengt fra meg både klær og annet rusk rundt omkring da, som jeg har vært veldig flink til. Og det har gjerne blitt liggende noen dager også. Men nå er det slutt på det, selv om jeg vet at det kommer alltid til å ligge en sokk eller en bukse kastet inn i kroken et eller annet sted. For kjenner jeg meg selv rett, så er jeg nok langt ifra å være alene om det.

Men nå har jeg endelig funnet en ordning jeg trives med, og ting har sine plasser rundt om i rommet. Hva som befinner seg bak de lukkede dørene og gjemt unna i skuffene, det får være en annen sak. Men jeg har jo en viss koll på hva som befinner seg der, for vi alle eier og har et eller flere lukkede steder hvor man bare slenger fra seg rusk og rask uten å ha noe system.

Nå er det bare en ting som gjelder, og det er at jeg ikke fyller på med enda flere lignende møbler eller annet store greier rundt i rommet. For skal jeg klare og ha litt rom og åpen plass rundt meg så må jeg nok styre unna det. Men så har det seg sånn at noen ganger kan det også være vanskelig.

Med et utseende som jeg nå er fornøyd med, så er det neste som gjenstår å få litt bedre løsninger i skapene mine. Tviler veldig på at jeg får det til akkurat sånn som jeg vil ha det, og egentlig drømmer jeg om et stort klesskap som går helt opp til taket, samt fine og flotte skyvedører med et stort speil.

Men disse drømmene får bli drømmer frem til jeg ikke bor hjemme lenger. Når den dagen kommer så gleder jeg meg til å organisere, ordne og lage mitt helt eget hjem i alle rom, kriker og kroker. Inntil da får jeg leve med det jeg er så heldig å ha.

ENDA EN PLASS Å GJEMME SKITEN PÅ

Nå er det ikke mange timene som står igjen til hverdagen er her for fullt, sånn helt på ordentlig. Har egentlig vært veldig deilig med en rolig og myk overgang fra å ha ferie og til å gripe rutinene igjen. Og så mye av og på det har vært denne uken med disse fridagene har vært noe, men jeg er nok enig med ganske mange at å ha en lik plan for uken er nok best.

Det blir på en måte mye rot og tull blant alle tankene og idéene, så nå blir det bra med det faste og gamle igjen. Jeg har også allerede rukket å kjøpe meg en nyttårsgave til meg selv allerede, hvis man kan kalle det sånn.

Jeg har vel kanskje vært inne på tanken et par ganger tidligere, men her rett før helgen begynte jeg å tenke enda mer på det som hadde latt seg svirre rundt hos meg.

Det er jo ingen hemmelighet at når man begynner å komme opp i årene hvor man skal ha, trenger og sparer på mye – i dette tilfellet å spare på nyttige ting, så merker man at plassen man har begynner å minske.

De siste dagene har jeg brukt tiden min på å finne løsninger. Løsninger som kan gjøre det lettere for meg å ha styr og orden på alt det jeg eier og har. Og for å være ærlig så er jeg faktisk fornøyd akkurat sånn som jeg har fått det nå i min lille hule der jeg bor.

Det er vel egentlig sånn at jeg ikke har plass til å skaffe meg flere gjenstander og eiendeler, for absolutt alle lagerplassene mine er fylt opp til hver minste millimeter. Men denne puffen her har jeg altså siklet litt etter i det siste, og endelig fikk jeg skaffet meg en.

Jeg skulle så gjerne hatt enda flere av disse, men igjen så står det på plassen jeg har. Med denne i hus, hvor den er kjøpt hos Europris, så løste den litt av mine plassmangler. Jeg føler jeg er inne i en sånn periode hvor jeg vil få orden på det jeg har rundt meg. Jeg vil at det skal være få farger inn i bildet, og aller helst ha mest mulig ting inne i skaper og skuffer for å gjemme alt.

Er det flere som er sånn som meg? Jeg eier litt for mye enn det jeg har plass til, selv om det ikke ser sånn ut akkurat nå. Også merker jeg ofte at det er vanskelig å kvitte seg med noe av det man har. Det meste trenger man jo, men så er det alltids noen små fillegjenstander som man egentlig ikke trenger, men som kanskje har ulike minner gjemt bak seg.

Det er med andre ord ikke like lett bestandig. Men nå har jeg enda en plass å gjemme skiten på. Det er vel litt farlig med sånne plasser av mindre rom hvor man bare kan slenge rotet bort. Vil man egentlig få bort all rotet? Eller vil det bestandig være litt rot en eller annen plass? Jeg kjenner meg selv i hvert fall, og det siste stemmer ganske godt hos meg.

ADVENTEN HAR FÅTT SITT LILLE PREG

La oss bare gjøre det. Nå til jul har jeg funnet meg et fat som jeg har fått dandert og pyntet opp. Siden julen er her så har jeg funnet dette flotte museparet til å holde liv og ikke minst passe på adventslysene som står og brenner – for vi vet jo alle at lys som brenner ikke skal stå alene.

Vi var kommet noen dager inn i desember da jeg endelig fant dette sorte fatet jeg kunne ta med meg hjem. Jeg hadde vel i grunn sjekket litt ut på ulike nettsider etter noe jeg kunne ha fremme for å få litt julestemning. Jeg hadde sett for meg en type ramme som jeg kunne ha både det ene og det andre stående på, som igjen skapte jul i heimen.

Jeg kom over det jeg var ute etter og som jeg samtidig likte, og jeg fant både fatet og pynten jeg har på det hos Skeidar. Så adventen har fått sitt lille preg hos meg, med et adventsfat som jeg ble ganske fornøyd med. Og ikke nok med det – pyntefatet kan også brukes utenom jul, og jeg har mulighet til å bruke det på mange mulige måter.

Men at jeg skulle falle for denne fargen var ikke i min villeste tanke. Jeg har jo en sans for den stilen jeg har på den lille bordlampen jeg har på bildet under her. Der har jeg kjøpt inn både et lite lysfat og telysholdere i samme type. Til og med julestjernen min fant jeg i den typen av gjennomsiktige “krystaller”.

Da jeg fikk det sorte på plass i rommet så innså jeg at det passet godt inn, og det mørke ga et lite brekk og løftet det mer frem. Jeg har jo lenge likt lyse farger, men ser nå at de mørke detaljene gjør noe helt annet med interiøret.

Kanskje trenger jeg en liten forandring etter å ha gått litt lei av det jeg har sett på hver eneste dag i lang tid. Vi trenger jo alle forandringer en gang i blant. Men over til en annen forandring. Vi har nå kommet så langt igjennom året, og i løpet av denne julen har vi klart å nå tredje søndag i advent.

Det tredje lyset er nå blitt satt fyr på, og når jeg ser de brenne så innser jeg nå at det kun er en liten uke igjen på jobb. Tenk det. Bare noen dager til juleferie, og jeg kjenner at jeg gleder meg stort. Etter flere måneder med hardt arbeid skal jeg nå se frem til litt ferie. Men først får vi nyte denne søndagen, og så får vi ta det som det kommer etter det. Jul blir det uansett, selv om jeg skulle ønske at det ikke gikk så fort som det nå gjør.

MIN LILLE HULE

Ferie og sommerfri nytes fortsatt, og det fine været fortsetter å stråle, uten at jeg skal unngå å si noe høyt. Flere av disse dagene har blitt brukt til å slikke til seg sol, og jeg blir alltid litt ekstra glad på denne tiden av året når kroppsfargen er alt annet enn hvit.

I år har jeg også hamstret til meg litt smøring, sånn som skal beskytte meg for huden. For er det en ting jeg ikke vil gjennom, så er det å ha ildrød hud som er vond og sår, og som senere bare går i oppløsning. Tro meg, jeg har vært gjennom det før.

Med alle de rundene jeg har hatt ute i solen, hvor jeg i og for seg bare har ligget rett ut og langflat, så gikk jeg visst på en liten smell her i går. Det skal sies at jeg tilbrakte og koste meg masse med finværet som var, og rett og slett unnet meg solen som skinte.

Ulempen denne gangen var at jeg gikk på en liten smell. Heldigvis ikke så stor, men nok til at jeg fikk litt sår hud etter det fine møte med sommerværet og solen. Å bare ligge stille uten å gjøre noe, og nærmest duppe av litt en gang i blant, det har jeg gjort flere ganger denne sommeren.

Det var ikke før jeg kom meg inn senere på ettermiddagen, at jeg da oppdaget hvilken smell som hadde gått inn på meg. Selvfølgelig, akkurat denne dagen glemte jeg helt denne solkremen, den som skulle beskytte meg. Du kan jo si at fronten ble litt for rød, men nok til å unngå faresonen.

Solen har strålet godt i dag også, og varmen har vært tilstede. Men med ukens lille bommert så har jeg derfor unngått møte med flere soltimer i dag. I grunn har det i og for seg vært godt. Deilig med det lille avbrekket borte fra den store gule kulen høyt der oppe.

Og siden det ble som det ble, så har jeg derfor fått puslet og gjort litt ting for meg selv, inne. Dagens gjøremål, som ikke sto på dagens liste men som ble gjort likevel, det var å få litt orden på rommet mitt. Der bruker jeg mesteparten av mine timer gjennom dagen, og jeg trives ganske godt på de kvadratmeterne jeg eier.

Jeg blir bare mer og mer fornøyd med min lille hule, og jeg har omtrent “alt” jeg måtte trenge. Jeg koser meg kanskje litt fort godt her, og har det bra med orden og stilen jeg har bygget opp. Jeg føler fortsatt at jeg skulle hatt en del mer plass, men i dag ser det sånn her ut hos meg.

Moro er det å innrede sitt eget rom, og opp gjennom alle årene har jeg bestandig likt å rokere om for å få forandringer. Men nå blir det lite til det – fordi jeg rett og slett er fornøyd med sånn som jeg har det.

Jeg har også fått orden på fargekodene på rommet. Det går i veldig mye lyst, rett og slett fordi jeg vil at det skal virke stort og romslig. Jeg skulle gjerne ha byttet ut gulvet, til en lysegrå tone, eller noe i den duren. Men det kommer ikke til å skje så lenge jeg bor her. Enn så lenge er jeg fornøyd, og er glad for at jeg har det jeg har.