ET GREP BLE TATT

Gårsdagen var en lørdag som ble litt annerledes enn det som var først planlagt. Riktig nok ikke noe nedtur for at det ble endringer, men passet i grunn midt i blinken til å ta en dag som man bare kunne ta i mot akkurat sånn som den kom.

Sånne dager er litt deilig det også, og det trenger ikke alltid å skje ting for min del. Likevel måtte jeg ha noe å finne på, og da kvelden kom begynte tankene så smått og surre sine veier.

Jeg tittet meg rundt den mørke kvelden, der jeg satt i de tankene fra det ene til det andre og visste egentlig ikke helt hva jeg tenkte. Samtidig sto den store flatskjermen på sånn litt i bakgrunn som jeg ikke klarte å følge helt med på av det som gikk der.

Uansett, plutselig slo det ned en tanke ned fra et sted jeg ikke visste hvor kom fra. Men den kom likevel til meg. Jeg hadde lyst på en liten forandring. En endring som kunne gjøre interiøret rundt meg litt nytt.

Jeg er vel ikke alene om at det å endre på noe, om det så skulle være en eller flere omrokeringer, så føler jeg meg alltid et hakk eller to lettere på skuldrene. Man blir på en måte litt lei det man har rundt seg om de så skulle ha samme plassen hele tiden, med de samme tingene.

Før var det sånn at jeg kunne ommøblere rommet mitt flere ganger i året. Flytte sengen fra den ene siden og bort til den andre plassen av rommet. Jeg hadde på en måte litt flere løsninger før, mens i dag har jeg funnet stilen av romdelingen som jeg liker.

Med årene så har også møbler blitt byttet ut, og fått en mer voksenstil. Det er ikke lenger et stort fargespekter som er innblandet, og jeg har fått på plass få og enkle farger som spiller på lag.

Men tilbake til lørdagskvelden min. Jeg hadde bestemt meg for at dette ville jeg gjøre noe med. Jeg hadde et par bilderammer liggende gjemt bort, som jeg hadde kjøpt inn i sommer tror jeg det var. Og jeg syns jo ikke akkurat at dem kunne bli liggende tomme lenger.

Et grep ble tatt, og rundt på det store nettet satte jeg i gang leting etter de perfekte – noen fine bilder som kunne passe inn. Jeg ville ikke ha noe sånn voldsomme typer, og så for meg av de enkle og stilrene bildene. Og et fant jeg som jeg likte. Et bilde som ganske mange kan ha hengene i sine egne hjem.

Dette er vel ganske populært bilde, hvor flere har dette oppblåst mye større på sine vegger. Siden plassen min ikke egner seg til et stort portrett av Kate Moss, så ble jeg absolutt fornøyd med dette formatet stående på hyllen min.

Men jeg kunne jo ikke la henne bli stående alene. Det ble på en måte en ubalanse på vegghyllene mine, og jeg kunne jo ikke akkurat ta hvilket som helst bilde ved siden av. Eller, jeg kunne for så vidt det, men jeg ville ha en som passet inn og som var i noe av den samme typen.

Jeg tittet frem og tilbake en stund, helt frem til jeg fant dette bildet over her. Noe farge i bildet ønsket jeg ikke, og svart-hvitt bilder passer jo til alt av alle andre farger man har rundt. Så da ble det dette bildet som falt i smak hos meg – et tekstbilde med enkle detaljer som sklei rett inn på den andre hylleplassen.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg