UTE I SKOGENS VERDEN

Det blir mye tid hjemme om dagen, med snuta trykket ned i all informasjonen som blir sendt både her og der. De aller fleste kanalene hiver ut det siste nye innen krisen vi er i, og selv om det kan bli litt mye må man likevel få det med seg. Sånn er det i hvert fall for meg. Tv’n står på så og si hele dagen.

Men det er fort gjort å havne i det rommet hvor man bare fortsetter og fortsetter med å følge videre med på de bildene vi ser av mennesker i hvite og gule frakker og grønne tøyhatter, samt andre fagdyktige og uvitende folk.

Istedenfor å synke ned og sluke i seg direktesendingene midt på dagen, så gikk turen ut. Ut i frisk luft og åpen natur. Ut i verden for å oppdage nye og andre mennesker. Selvfølgelig ble avstanden holdt der veien gikk gjennom skogen i Hortensmarka blant golfbaner og annet som var på stedet.

En lørdag hvor det skjedde litt annet enn den boblen man sitter i var godt. Ute i skogen gikk vi forbi en liten plass hvor dette huset var bygget, med mulighet for å steke seg noen pannekaker, pølser eller annet godt i stekepannen som sto midt på varmestedet. Dessverre var ikke maten med, og heller ikke noe å fyre opp med. Var benker og nesten alt der, og en veldig fin plass.

En liten huske eller balanseline var det der også, og det så ut til å være gjennomtenkt det noen hadde klart å sette opp midt der ute i skogens verden. Til og med en litt mer åpen gapahuk var blitt satt opp også, og mulighet for å overleve der var større.

Så stampet føttene videre for å utforske skogens store skatter. Mye spennende stier, og mye fint å se. Det var til og med en golfbane rundt der som strakte seg nokså langt. Og om ikke det var nok så møtte vi på noen dyr. Ridedyr – store og flotte hester.

En lang og fin runde ble det denne lørdagen, og Hortensmarka sine turstier er verdt et besøk om du ikke har vært der før. Det er muligheter for å bruke flere timer der om du ønsker å fullføre alle veiene som går på kryss og tvers. Dra med deg noen venner eller familie ut, men bare pass litt ekstra på nå i disse tider.

JEG VENDTE BLIKKET MITT TILFELDIGVIS BAK MEG

Har du husket å puste? Jeg kan kjenne litt på det selv at skuldrene kan være litt for høyt oppe noen ganger, og man blir fort hengt opp i alt det man ser og får med seg både på tv, radio og andre nyheter.

Om du ikke har gjort det i dag så syns jeg at du nå skal sette deg godt tilrette, senke skuldrene dine så langt ned du bare kan og puste så dypt inn som du kommer før du puster lettet ut. Sånn, nå kan du forsette med det du gjorde eller det du hadde tenkt.

Selv med alt det som skjer rundt oss for tiden så er det fort gjort å gå litt surr i hvilken del på uken vi har kommet til. Jeg merker det litt selv, men jeg har som oftest kontroll. Kalenderen sier nå at det er fredag og nå er det helg for mange.

For min del som svever gjennom en sånn hverdag som jeg går rundt i nå, så går både hverdagen og helgene i et og samme. Litt er det som skiller seg fra hverdagen og helgene, men det er ikke stort. Men vi får bare se lyst fremover på tiden, uavhengig hvor lenge det vil være sånn. Vi skal klare det.

Noen dager kan føles lange og utrolig kjedelig, mens andre dager kommer man seg fortere gjennom. På formiddagen i dag da jeg skulle ut og ordne noe bak i hagen, det var da jeg oppdaget dette.

Skråningen som har vært trist og kjedelig i hele vinter har nå begynt å skape liv og kanskje litt røre. Jeg vendte blikket mitt tilfeldigvis bak meg, der denne skråningen ligger. Jeg tittet opp mot noen trær, men det var da jeg vippet øynene litt ned at jeg først så det jeg så.

Jeg måtte se litt ekstra nærmere på det jeg oppdaget blant dødt gress og løv. Og det var forventet, nå har hvitveisen kommet. Det å se litt farger blant naturen igjen er noe vi trenger nå, og det letter alltid litt ekstra på humøret. Og med et humør som kanskje er på vei oppover så kan man nå ta helg med god samvittighet!

INGEN SPØRSMÅL ER DUMME

Er det bare meg, eller er det flere som syns de lever i en liten boble for tiden? En lukket og større tanke som inneholder så utrolig mye, men som du likevel ikke har noe helt kontroll over veien vi nå går.

Vi har nå måtte skyte oss inn på en sidevei hvor vi både må tenke og handle litt annerledes. Vi må tenke på oss selv, men vi må også tenke på de rundt oss. Alle sammen. Vi har en jobb å gjøre, sammen. Vi må handle sånn at vi kommer oss gjennom denne situasjonen, sammen. Vi skal klare dette, sammen!

Men med sånne dager som nå kan det fort bli litt for stille. Energien blir kanskje brukt på en annen måte enn før, og tankene handler litt annerledes. Vi står midt oppi den samme verdenskrisen, og vi går gjennom det samme, sammen.

Vi alle sitter med mange spørsmål og grubler over det som skjer der ute i verden. Men om det skulle dukke opp noen andre spørsmål som du lurer på, så kjører jeg nå i gang med en liten spørsmålsrunde bare for å lage litt liv og røre.

Om du lurer på noe, kom med spørsmålene. Ingen spørmål er dumme, men det er lov å bruke hodet! La oss lage litt ekstra liv der ute i verden, et liv som er litt mer positivt midt oppi denne krisen. Motivasjonen min til å skrape frem noe spennende er det veldig lite av for tiden, så å piffe opp med noen spørsmål i denne spørsmålsrunden kan jo ikke skade.

DET ER VIKTIG Å TA SEG NOEN PAUSER

Dager som man må bygge opp og legge tilrette. Vi må bruke blikket til å se andre løsninger for å komme oss gjennom på en tryggest mulig måte, både for deg selv og alle andre. Vi er alle utsatt, og vi trår varsomt og forsiktig frem. En annerledes hverdag – både på tankegangen og handlingene vi nå gjør.

Jeg, som veldig mange andre holder oss oppdatert på det store som skjer der ute i verden. Både det som skjer langt unna, men også på det som nærmest skjer helt nært til oss. Noen kjenner kanskje noen som har blitt rammet, og mange er nok redde for at det skal gå så langt at det går inn på deg.

Det eneste vi nå kan gjøre er å stå sammen psykisk, selv om den fysiske kontakten har fått strenge regler for å hindre at dette sprer seg til å bli enda større, og at vi kan være til hjelp med å dempe og begrense spredning.

Jeg er nok heller ikke alene om å følge med på alt av nyheter som kommer ut, og som blir sendt hver eneste dag. Vi blir nærmest bombardert med lesestoff over alt, og med mange bilder man helst ikke vil se fordi man nærmest vil unngå hele situasjonen.

De beskriver denne pandemien med blant annet en dobbeltsidig lungebetennelse, noe som jeg fikk sluset inn i øret på sidelinjen mens nyhetskanalen nærmest står på hele dagen. Noen ganger har det blitt litt vel mye, og da har det vært godt å koble over på noe helt annet.

For det er viktig. Det er viktig å ta seg noen pauser fra det som flommer over verden rundt. Og da har det vært godt å ha noe annet lesestoff en kan svømme seg gjennom. For selv om man ikke kan være på jobb, så er det arbeidsoppgaver man kan gjøre hjemmefra.

Nå er det ikke så lett å arrangere barnehagelivet her hjemme i huset, men jeg gjør alt for å klare og henge på arbeidstoget likevel, med all den informasjonen på den siden man skal gjennom også.

Vi er jo inne i en spesiell situasjon alle sammen, og man må finne andre løsninger for å få utført arbeid på best mulig måte. Noen jobber man har er letter å handle med enn andre. Men så er det viktig at man gjør så godt man kan gjennom denne tiden.

Det blir mye veksling av blikket mellom flere skjermer i disse dager. Det går som oftest i å lese teori, få med seg nyhetssendinger og annet oppslag. Også er det viktig å koble av litt, og da blir det sett en eller flere episoder av flere serier som man følger med.

Det er ikke til å legge skjul på at det skjer enormt mye rundt oss, mer enn det som er normalt til vanlig, samtidig som dette er spesielt. Husk å ta deg noen velfortjente pauser du også, om du så er i jobb eller i en kinken situasjon om dagen. Det er viktig at vi står sammen, for det er når vi står sammen at vi kommer til å klare dette!

NED I VANNKANTEN

Tiden som går når den står stille. For det kjennes litt ut som det. Jeg kommer på en måte ikke lenger frem, uansett hvor mye tid som brukes og hvor mange skritt jeg tar. På den ene siden er det så mye jeg har lyst til å gjøre, men samtidig så blir jeg dratt ned til å gjøre noe helt annet.

Noen dager er det godt å bare ligge der og gjøre ingenting, gjerne minst mulig. Andre dager trenger man å få litt påfyll av noe man ønsker å gjøre, mens på den andre siden har man behov for et lite avbrekk.

Sånn som i dag. Bare en liten tur ut var godt nok. Lange turen ble det ikke, men akkurat passe til å føle at man fikk litt ekstra energi, og ikke minst påfyll av å ta i mot de neste tomme dagene, i motsetning til en vanlig hverdag med full fart, liv og røre.

Åsgårdstrand fikk en liten svipptur på hjemveien fra Horten i dag. Ned i vannkanten ble det trukket inn frisk sjøluft, og det var nokså stille der. Heldigvis var det noen mennesker å se, men langt ifra så mange hvis dette hadde vært en helt vanlig dag utenom alle de basseluskene som herjer verden rundt. Vi får fortsette med å ta forhåndsreglene, passe på oss selv og være sammen.

KJEDSOMHETEN TOK OVERHÅND PÅ MEG

En merkelig tid, og alt føles bare veldig rart av ulike grunner. Det er vel ingen hemmelighet at det blir mange timer nå om dagen i denne posisjonen – med den lille skjermen foran seg, alt for å få litt underholdning og livet til å gå videre.

De siste dagene har det gått i å inndra så mye informasjon som mulig, og noen ganger har det til og med blitt litt for mye av det som skjer ute i verden, så man har vært nødt til å koble ut med noen helt annet. Blant annet med serier som jeg har nevnt i et tidligere innlegg her.

Er litt som om alt synker litt lenger ned, og man merker at gropen i sittekroken som blir mest brukt for tiden bare tilpasser deg enda mer. Jeg har vel nærmest isolert meg enda mer på rommet mitt nå som dagene er sånn som dem er.

Vi gjør jo så godt vi kan med å komme oss gjennom alt dette her, og jeg kan jo innrømmet at det for en liten tid tilbake hvor jeg hadde en dag hvor kjedsomheten tok overhånd på meg. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre. Jeg hadde ingen idéer – ikke før jeg havnen i den farlige fellen.

Den “gyldige” grunnen til at jeg ble dratt inn i verdens store hule husker jeg ikke helt. Alt skjedde så fort, og før jeg visste ordet av det hadde jeg klart å lure til meg noen varer hjem til postkassen min.

Du vet når du får et skikkelig søtsug og har virkelig lyst på et eller annet av sukker, og ender opp med å grave i alle kjøkkenskap og skuffer du har hjemme for å finne et eller annet du kan trykke i deg? Litt sånn var det, og jeg hadde så lyst på noe nytt.

Plutselig fant jeg ut at jeg hadde lyst på noen nye reimer til klokken min. Noen som var enkle og vennlige, samtidig fine. Jeg klikket meg frem og tilbake på flere varer, og “uheldigvis” var dem på vei hjem til meg.

Nå har jeg altså to nye farger i den lille samlingen min som jeg kan velge mellom. De havnet i min postkasse til morgen i dag, og jeg ble faktisk overrasket over fargene jeg hadde bestilt. Ikke overrasket som i noe negativt, men overrasket over hvor finere dem var i forhold til det jeg hadde sett for meg på forhånd.

Skikkelig knæsje farger som kan gjøre deg glad, og det er ekstra godt å kunne gå med slike farger rundt hånden om humøret ikke er helt på topp en dag eller flere. Jeg er i hvert fall veldig fornøyd med dem, og gleder meg til å ta dem i bruk. Den grønne er allerede festet på.

HVOR VIKTIG HYGIENE ER NÅ FOR TIDEN

En ny uke, og enda flere muligheter står på spill. Skulle gjerne ønske at den setningen stemte, men med denne usikre tiden så må man nesten bare ta en dag av gangen og lese tiden så godt man kan.

Jeg kjenner at hodet mitt er fullt av masse informasjon, med både litt som jeg forstår veldig godt, men også det som er blitt sagt gjennom mediene som jeg ikke helt har klart å skjønne. Vi er jo alle inne i denne tiden. Vi oppfatter den ulikt, men budskapet som kommer inn er den samme.

Uansett, derfor er det viktig at vi alle tar grep om det som er rundt oss i samfunnet, akkurat som litt av det jeg forklart i det forrige innlegget jeg luftet litt tanker om her i går. Vi vet ikke hvor langt dette vil gå, og vi vet ikke helt konkret hvordan dette vil utvikle seg.

Jeg har også sett en trend, eller skal vi kalle det et forsøk, av noe som har begynt å svirre rundt på nettet. Jeg ble fascinert over “eksperimentet” og jeg kunne ikke la være og prøve det selv. Og med slike spennende forandringer, hvor man også lar tankene spinne rundt om hvordan det har seg til, selv om man forstår hvorfor det er sånn, så er dette såpass viktig nå i denne tiden av jeg vil dele det videre.

Dette trikset ser ut til å være på vei inn, og jeg kom over og fikk se dette her i går. Før jeg visste ordet av det så hadde jeg “ingrediensene” foran meg, og så tok det bare noen sekunder før jeg var i gang med fremgangsmåten som måtte til.

Jeg kan jo si at det var så fascinerende å se reaksjonen, så det lot seg ikke bare gjøre en gang. Et par ganger til måtte jeg gå gjennom den samme instruksen, og det er her vi virkelig får se hvor viktig hygiene er nå for tiden. For å si det sånn, det har blitt mange ekstra runder med vann og såpe de siste dagene, og det kommer jeg til å fortsette med!

Det skal sies at mine filmferdigheter ikke er av den største interessen, og da jeg gikk medier og kommunikasjon på skolen var film noe av det jeg likte minst. Jeg forstod meg aldri helt på redigeringsprogrammet vi brukte i faget, og interessen var heller ikke stor nok til å lære meg mest mulig.

Heldigvis har jeg tatt nyttet av et enklere program som allerede ligger på maskinen, og den syns jeg er lettest å bruke. Dessverre får jeg ikke lastet opp min egen lille snutt som jeg har satt sammen, men om du vil se hele det lille konseptet så kan du klikke deg inn på en facebook-link her. Og så har du også mulighet til å teste det ut.

SYV SERIER OM DU KJEDER DEG

For ikke så lang tid tilbake så dreide dette seg bare om noen enkelte og få. Det virket ikke at det gikk sånn veldig mye inn på oss, men nå som det bare øker og blir enda større, så er det større fare for at verden bli enda stillere enn det den er i dag.

Antallet av folket som er blitt syke, men også sitter i karantene blir det bare flere og flere av. Vi blir oppfordret til å holde oss mest mulig inne i vår egen hjemby, samt å ha minst mulig kontakt med andre mennesker.

For noen, dessverre, så er det lett for dem å fortsette og være for seg selv. Men for andre som trenger mange mennesker rundt seg hele tiden kan kanskje dette være vanskelig. På en side er dette bra for vi er alle forskjellige, med ulike behov og trives i ulike settinger.

Uansett, vi er oppfordret til å isolere oss. Eller å holde oss mest mulig i hjemmene, på hjemstedet, med helst så lite folk rundt oss som mulig. Slik situasjonen er nå rundt om i verden er det derfor viktig at dette overholdes så langt det lar seg gjøre, for det er på den måten vi sammen kan klare å minske det store verdensproblemet vi nå står midt oppi.

Når man nå står på den bakken vi gjør nå, så kan det hende at kreativiteten blir litt borte for noen. Hva skal man finne på når hverdagen blir så forandret? Hvilke muligheter kan man grave frem igjen når man må justere om dagene og ukene sine for å gjøre det lettest mulig både for seg selv og resten?

Heldigvis er det ikke noe i veien å fortsette og bruke naturen til det den er verdt, så lenge man oppholder seg i mindre grupper, og gjerne da med de samme menneskene i en periode fremover. Det er mye man kan gjøre, bare man graver frem kreativiteten sin.

Men om du er sånn som aller helst liker å holde deg hjemme. Være med færrest mulig hjemme, eller gjerne sitte for deg selv – da har jeg noen serietips å komme med som du og dere andre kan ta en titt på.

Nå er ikke jeg den som er den store eksperten her, men tenkte jeg kunne dele noen av de seriene jeg har sett på i det siste, og som jeg fortsatt holder på å se. Å ha noe man kan se på får i hvert fall litt av tiden våres til å gå når vi er i den situasjonen vi er i, og her er noen av forslagene jeg kan komme med.

 

HeimebaneSpennende, hjerteskjærende og intens om å spille på lag, i livet og på banen. Du kan elske fotball eller ikke, og denne serien kommer du til å like uansett. Du kan se den på NRK sin hjemmeside.

 

Kielergata – I denne dramathrilleren møte vi Jonas, som har flyttet til Kielergata i den søvnige småbyen Slusvik, kjent som Skandinavias minst kriminelle sted. For Jonas, med sin mørke fortid, er dette tilsynelatende det perfekte skjulestedet. Du kan se den på TV2 sumo.

 

Vikingane En norsk komiserie som handler om hverdagslivet til vikinger i landsbyen Norheim omkring år 790. Denne serien finner du på NRK.

 

Heksejakt – Som økonomidirektør i et av landets ledende advokatselskaper, har Ida Waage nådd langt i en mannsdominert og tøff bransje. Når hun får en ukurant faktura på bordet, nekter hun å underskrive, og varsler i stedet styret. Dette utløser et livsomveltende drama, som får konsekvenser helt opp til det øveste av norsk samfunnsliv. Denne spennende serien kan du se på TV2 sumo.

 

Thomas Giertsen: Helt perfekt – En norsk situasjonskomedie om stand-up-komikeren Thomas Giertsens liv og har formmessige likheter med fiktive dokumentarer. En serie med veldig mye humor, som igjen gjør at det er morsomt å se og følge med på handlingene. Hos Dplay ligger mange sesonger av denne serien.

 

Neste sommerEn norsk komiserie som handler om ekteparet Per Ivar Nilsen og Eva Nilsen som har tatt over en familiehytte som ligger ved Oslo-fjorden. Underveis oppstår det ulike konflikter med andre hytteeiere, og andre handlinger om Evas bror, Terje og hans kjæreste Anki. En artig moroserie dette her, hvor du finner også denne på Dplay.

 

Aldri voksen  Humorserie med en dose småpinlige og kleinhetshumor med typete biroller og oppkavede hverdagsproblemer. Mange kjente skuespillerfjes samlet i en og samme serie, hvor de sammen tar tak og viser resten av verden hvordan en del av hverdagen er. Nysgjerrig på serien, så finner du den på Dplay.

 

Dette var altså et lite snev av et utkast og forslag til ulike serier du kan grynte deg på i disse dager. Du har sikkert sett noen av dem, om ikke alle. Og hvis du sitter på enda flere serier som det er verdt å ta en titt på – del dem med meg og alle oss andre.

VERDEN FØLES RAR

Hvor er vi? Hvor er det vi egentlig står?

Plutselig ble verden tatt med en alt for stor storm. Nå sitter vi her i en alt for svær boble fylt med alt for mange spørsmål, litt færre svar og en viss usikkerhet på hvor lenge vi nå må befinne oss i denne farlige pandemien.

Jeg kan jo ærlig innrømme å si at jeg ikke har vært plaget av dette viruset som startet i det stille, men som etter hvert begynte å øke. Jeg visste det var noe, men at dette såkalte koronaviruset skulle bli så stort som det nå har blitt, hvor det er stor fare for at det blir enda større – det hadde jeg ikke i mine tanker.

Men så sitter man her i dag. På veldig kort tid har det gått utrolig fort. Det har skjedd så mye, og likevel skal det skje mer.

Det er heller ikke til å unngå at mediene om dagen består av store og litt mindre overskrifter angående dette temaet som har rammet hele verden. Om man så eller ei leser hele artikler og annen tekst som er skrevet rundt dette, så får man det med seg likevel med alle de overskriftene de setter sammen.

Det florerer nå over, og det er spådd at det kommer til å bli verre, og varigheten kan virke uendelig lang. Det vi vet er at dette ikke vil gå over på et blunk, siden flere ikke holder og følger sine karantener og de retningslinjene som følger angående dette.

Nå er jeg ingen ekspert på dette her, og jeg har heller ikke satt meg hundre og tjue prosent inn i dette. For meg virker det hele utrolig stort. Det er flere underkategorier å sette seg inn i, og jeg merker nå at man bør være litt på vakt.

Det er vel kanskje derfor det har gått så dårlig med treningen min for tiden, for det har jo holdt på en stund. Og det var i forrige måned det begynte å florere sånn mer eller mindre så det ble merkbart.

Vi er i hvert fall ikke i tvil om hva som nå står øverst som tema her i landet. For ikke å snakke om rundt om i verden. Jeg hadde aldri sett for meg at starten av dette året skulle få noe så stort som dette, som igjen fører til ulike konsekvenser for både folket og for landet.

Gjennom disse ordene i alle linjene så lufter jeg bare mine tanker. Igjen, jeg er ingen ekspert, og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal takle det i det fulle og hele. Jeg vet bare at vi som mennesker må ta grep, sammen. Vi må overholde regler og retningslinjer for at dette ikke skal klare og øke så veldig mye mer. Vi er rett og slett nødt til at alle må gå i oss selv for å hindre at det ikke blir verre enn det er, slik at vi få en stopper for at vi mennesker blir rammet og blir syke.

Jeg føler at jeg sitter på så uendelig mange tanker, men likevel er tom. Vi vet heller ikke helt sikkert hva som vil skje videre. Hvordan dette vil utvikle seg, til en viss grad. Vi lever nå i dag på en “liten” boble, en boble av usikkerhet.

Vi går rundt og overbeskytter oss selv for andre. Holder tydeligere avstand til hverandre og gjør alt for å hindre at smitten sprer seg. Og det er bra det. Men hele denne pandemien vi nå er inne i føles så ufattelig rar. Hele verden føles rar nå, fordi man ikke har vært borte i noe så store og alvorlige greier før.

Vi lever på et tog nå den neste tiden, hvor vi ikke aner hvor lenge det vil kjøre, hvor langt det vil gå, og helt konkret, hvor det vil ende. Vi vet at vi er nødt til å holde retningslinjene og ta denne enorme smitten på alvor. Jeg har verken behov eller ork til å bli syk nå, sånn som det året for snart ti år tilbake da jeg lå langflat i flere uker med influensa og litt til.

LYDEN AV STILLHET PÅ EN VÅRDAG

Mens man er midt opp i en tid hvor det blir en del venting, så hvorfor ikke la oss suse avgårde på en liten sidevei bare for å gjøre noe helt annet?

Helgen er godt i gang allerede, selv om man ikke fyller den med så mye akkurat. Jeg vet ikke helt hva det har vært med denne uken, men jeg har kjent på at den har vært litt høyt oppe under taket og at det har skjedd litt av både det ene og det andre selv om jeg ikke har gjort så mye. Eller gjort like mye som jeg har ønsket for den saks skyld.

Det har også vært godt å kunne lytte til naturens lyder. Lyden av stillhet på en vårdag, selv om det ligger noen snøflekker litt her og litt der fra sesongens siste snøfall. Satser i hvert fall på det. For ute nå så viser det seg at det har begynt å spire enda mer, og det er så godt å se litt farger igjen.

Jeg har jo også tidligere snakket om et annet vårtegn. Et tegn som gir lyd, og som oftest gjør deg glad etter en lang tid med mørke dager. Nå er endelig fuglene mer fremme på catwalken, roper etter glede og er glade for at også de kan få litt mer energi nå som solen kommer med både lys og varme fremover.

For er det noe jeg har savnet, så er det solskinns- og lyse dager. Både jeg og alle sammen merker det, og jeg ser frem til dager, uker og måneder hvor energien er mer tilstede.