Tiden som går når den står stille. For det kjennes litt ut som det. Jeg kommer på en måte ikke lenger frem, uansett hvor mye tid som brukes og hvor mange skritt jeg tar. På den ene siden er det så mye jeg har lyst til å gjøre, men samtidig så blir jeg dratt ned til å gjøre noe helt annet.
Noen dager er det godt å bare ligge der og gjøre ingenting, gjerne minst mulig. Andre dager trenger man å få litt påfyll av noe man ønsker å gjøre, mens på den andre siden har man behov for et lite avbrekk.
Sånn som i dag. Bare en liten tur ut var godt nok. Lange turen ble det ikke, men akkurat passe til å føle at man fikk litt ekstra energi, og ikke minst påfyll av å ta i mot de neste tomme dagene, i motsetning til en vanlig hverdag med full fart, liv og røre.
Åsgårdstrand fikk en liten svipptur på hjemveien fra Horten i dag. Ned i vannkanten ble det trukket inn frisk sjøluft, og det var nokså stille der. Heldigvis var det noen mennesker å se, men langt ifra så mange hvis dette hadde vært en helt vanlig dag utenom alle de basseluskene som herjer verden rundt. Vi får fortsette med å ta forhåndsreglene, passe på oss selv og være sammen.
