Tiden til ukens helg som nettopp har snurret forbi oss kan jeg igjen spørre meg selv, hvor ble den av? Hvor forsvant de to dagene som skulle brukes til å lade opp med ny energi, samt fylle helgen med det man måtte ønske?
Jeg har vel alltid lurt på det, men et ordentlig og konkret svar kommer jeg nok aldri til å få. Det jeg kan få et svar på er at jeg nå er fornøyd med helgens lille kupp. Jeg hadde kommet over noe som jeg så etter. Noe som skulle gi den lille dytten opp og skape en ny og litt større glede.
Søket mitt hadde jeg utforsket på flere nettsider på butikker som kunne ha dette hos seg. Plutselig kom jeg over en plante jeg likte. En plante som ville passet perfekt hos meg og det som jeg har rundt meg ellers.
Det var blitt sent på ettermiddagen, og det var heller ikke så lenge til det store varehuset med planter, hageutstyr og annet spennende skulle sette kroken på døren for dagen og deretter stenge.
I mitt humør klarte jeg heller ikke å vente til uken når det skulle åpne igjen. Jeg hadde så lyst på dette der og da, og jeg så alt for meg. På jakt i varehuset, Plantasjen, gikk jeg rundt og så etter det jeg hadde lyst på.
Jeg kan jo si at jeg sporet litt av på veien, da det er så mye fint å se, hvor man samtidig skulle hatt ganske mye med seg hjem. Men alt annet sto ikke på min liste denne gangen, og jeg jaktet videre på skatten.
Litt frem og tilbake noen ganger hvor jeg hadde gått gjennom nesten hele butikken, så fant jeg endelig det jeg hadde utpekt meg på forhånd. Midt i en hylle på en vegg sto den. En grønn plante hvor kvisten var formet som en runding med masse grønne blader på.
Det skal sies at den var kunstig, og det finnes mange fine og flotte kunstige planter den dag i dag, i motsetning til flere år tilbake da man faktisk så at dem var kunstige. Jeg kan jo røpe med å fortelle at det ble en nedtur på planten jeg så for meg, da den ikke var noe fin i det hele tatt i virkeligheten.
Jakten gikk derfor videre til å se over de andre, riktig nok kunstige, plantene som var å få tak i. Når jeg først hadde tatt turen og virkelig ønsket noe nytt, så kunne jeg jo ikke dra hjem tomhendt. Eller, jeg kunne forsåvidt det, men jeg hadde så lyst på noe når jeg først hadde sett det for meg.
Selv om utvalget ikke var så stort for min del, da ikke alle plantene falt i min smak, så kom jeg likevel hjem med noe nytt til rommet. Det skal sies at hvitt passer til alt, samtidig falt jeg for disse potteblomstene, hortensia.
Syns dem passet godt i blomsterpottene mine også, og nå slipper jeg å tenke på vanning og stell av dem. Det eneste de trenger er litt støvtørking når det trengs, og en liten og lett vask en sjelden gang. Veldig deilig å tenke på at de varer lenge, og at jeg kan ha dem fremme så lenge det passer meg uten at jeg må tenke på alt det blomstene trenger. Jeg er uansett fornøyd med de nye hvite hortensiaene.
