Så bikket vi over enda en gang, og igjen sitter vi her med en ny måned foran oss. Det er nå blitt 1. mai, og heller ikke i år ble jeg vekket til en salutt av et smell på morgen her i byen. Jeg hørte den i hvert fall ikke, og jeg som alltid pleier å bli vekket av det.
Heldigvis skinte solen og himmelen var blå, til tross for at en fridag gikk bort for noen. Men det er ikke akkurat det jeg går rundt og tenker på nå. La oss heller vende fokuset fremover. Enda et skritt nærmere sommeren, og hele fire måneder av dette året er forsvunnet.
Tiden flyr, det er det helt sikkert at den gjør. 1. mai alt, og i dag var tiden for endelig å få seg litt fangst i agnet. Eller fellene som jeg allerede la ut for et par uker siden. Nå er det sesongtid for stålormer igjen, og som skal være her de neste månedene og gjennom sommeren. Hvor mange vil jeg finne i løpet av sommeren i år?
Årets første ble funnet i en av fellene i dag. Det var ikke en av de største, men heller ikke en av de minste. Og det er heller ikke den siste. I år håper jeg på en fin og flott sommer som gjør det mulig for at jeg vil kunne finne mange av disse.
Jeg har jo også notert meg ned noen streker de siste årene, og jeg går stadig for å slå rekorden hvert år. Det var vel en sesong, som er fra april til august, hvor jeg i løpet av den tiden fant sekstiseks stålormer i alle størrelser. Så nå håper jeg at det er mange som vil vise seg frem gjennom tiden fremover.
Fine og flotte dyr er dem i hvert fall, og veldig fascinerende å kunne studere også. Lidenskapen for dem har med andre ord ikke forsvunnet da jeg for første gang fikk interesse for dem så tidlig som sent i barnehagelivet. Så, det skal sies at denne lille egenskapen for disse dyrene har holdt på en stund. Like moro er det, selv om det kanskje ikke er like spennende som det var da jeg var litt yngre. Men jeg klarer jo ikke å slutte med dette for det.
