Du vet når du er langt inne i drømmeland når øynene åpnes så langsomt de bare kan. Og det var det som skjedde i dag, på helgens første fridag. Igjen var det blitt helg, og igjen hadde man mulighet til å la kroppen hvile ekstra lenge etter en lang arbeidsuke som fløy like fort unna.
Men den gang ei. Skal sies at det ble litt sent i natt, i motsetning til det som er vanlig. Men noen ganger hender det at man skeier litt ekstra ut på tiden, selv om det ikke var noe spesielt eller spennende som skjedde denne fredagskvelden sånn sett.
Kjenner at det hadde vært litt deilig med en ekstra time eller to med søvn, når helgen først kom. Men sånn ble det ikke i dag, og kroppen var visst ferdig uthvilt etter syv og en halv times nattesøvn. Jeg pleier vanligvis ikke å sove så mye lenger på slike fridager heller, så da var det greit å bare komme seg opp.
Med en delvis overskyet dag i motsetning til den strålende og varme dagen som vi hadde i går, så kjente jeg at det var deilig med litt avkobling på værfronten og at et lite skydekket lå over oss i dag.
Det skal sies at det var opphold og delvis sol frem til senere på ettermiddagen. Og det var da det begynte å dra seg inn med spennende skyer. Jeg hadde jo håpet på et skikkelig uvær, en storm med både lyn og torden. Men istedenfor så var det noe annet som skapte spenning i naturen rett før vinden kastet seg frem og tilbake og regnet traff bakken her.
Igjen så raslet det i buskkrattet og tretoppene. Og plutselig sto dette rådyret her igjen. Bare to dager siden sist vi så hverandre, så den klarte ikke å holde seg unna lenger. En svipptur innom kom den, og denne gangen listet den seg enda nærmere.
Å stå og se på disse dyrene på så nært hånd er både spennende og fascinerende,og ikke minst er dem noen søte dyr. Og når man snakker om det så husker jeg en gang for en god del år siden da jeg befant meg på hyttetur et sted blant mye skog.
Jeg hadde lagt meg for kvelden, og sengen var inntil et vindu som sto åpent, siden det var god og varm sommertemperatur. Jeg hadde ikke rukket og sovne enda da jeg plutselig fikk øye på et rådyr utenfor hytten på en åpen plen med noen få trær.
Jeg husker også at jeg lå lenge og så på rådyret som ruslet frem og tilbake den gangen, og jeg var vel rundt åtte-ti år eller noe sånt. Jeg var ikke all verdens stor heller.
Koselig er det at dem tør og oppholde seg her i den lille skogen vi har. Og denne her var ikke mange meterne unna før den befant seg nede i hagen vår. Nå håper jeg at jeg ser dem ofte her i sommer, og det er nok stor sjanse for det ettersom dem har vært innom her ganske mange ganger nå de siste månedene. Fine er dem uansett.
