Enn så lenge har jeg kontroll på dagene, selv om man fort kan gå litt i surr når man lever på en liten sky med ferie. Men om det var håp om et strålende vær på vei da jeg var oppe tidlig på morgen i dag, det var jeg litt mer skeptisk til.
Med sånne grå dager kan man fort bli sittende litt for mye på den såkalte stumpen, og noen ganger er det ekstra godt å ikke gjøre noen ting. Men i dag måtte det fartes litt, selv om det bare var noen butikker som fikk besøk. Og med gråværsdager i tillegg er det godt å se litt annet enn bare husets fire vegger.
En liten runde for å hamstre inn noen småting fikk jeg gjort, og plutselig ble det til av man fikk gjort unna en enkel rengjøringsvask av bilen mens det fortsatt var opphold ute. Nå ble det ikke sånn super bilvask i dag, men den er en god del renere enn den var tidligere, hvor det ble skylling utvendig og både støvsuging og støvtørking innvendig. Noe nødvendig gjøremål må man jo ha i løpet av sommeren.
Da man endelig kunne senke skuldrene etter et par timer med arbeid, så dukket plutselig denne tassen her opp i dag. Helt uforberedt, og ikke i min villeste fantasi hadde jeg i mine tanker at det var denne her jeg skulle treffe på.
Jeg gjorde min daglige sjekk av disse fellene jeg har i hagen, hvor jeg gjennom hele sommeren pleier å finne stålormer. Også i dag håpet jeg på at det skulle ligge en eller flere der, og kanskje noen maur og andre små kryp.
Men da jeg lettet på den aller største platen jeg har, så var det altså denne padden som fikk min store oppmerksomhet. Nå skal det sies at jeg har funnet dem her i hagen tidligere, men det er vel bare en eller to ganger jeg kan huske. Så det er ikke akkurat så veldig vanlig her i denne hagen, selv om det finnes både stålormer, rådyr og andre små kryp.
Denne padden hadde nå i ettermiddag funnet seg en lun plass som varmet godt under en av treplatene mine, og du skal ikke tro at den kom seg unna så lett. En stor overraskelse var det at den sto der, og før den rakk å hoppe videre havnet den rett i hendene mine. Når man først møtte på en hoppetass så kunne man jo ikke la den gå videre på veien med det første.
Det er utrolig hvor spennende ulike dyr kan være, og hvordan interessen for dem utvikler seg med årene. For min del har jeg vært fascinert av så og si alle kryp og dyr siden jeg var barnehagejente, og jeg har enda ikke gitt meg med det. Så han her kunne jo ikke unngå å posere litt foran kamera før den plutselig hoppet litt for langt og forsvant igjen.
Er det lov å håpe at den har en liten familie her i nærheten, sånn at sjansen er større for at det er flere som stikker innom en tur om ikke så lenge? I så fall vet jeg at de holder seg her i nærheten nå om sommeren, da det var en sommer hvor jeg kunne gå langs en sti å møte på en etter en etter en på kveldstid. Håper det blir en sånn sommer i år også.
