Når er egentlig tiden inne for å flytte? Komme seg ut av familieredet og ut for å forske verden på egenhånd og lage sine egne regler og pynte sin egen lille hybel? Hvor lenge er det greit å bo hjemme hos foreldrene?
Jeg fikk høre før jeg ble atten at den dagen jeg ble myndig, da sto tingene mine pakket og klart ute på trappen. Selvfølgelig skjønte jeg at dette bare var tull, med mindre jeg på den tiden hadde nok økonomi for å klare meg selv, samt hadde lyst til det selv. Men sånn var det ikke.
Bare se nå. Selv etter snart fire år siden jeg kunne begynne å ta egne valg, har jeg fortsatt alle tingene mine og bor hjemme i en alder av tjueen. Jeg har ikke hatt i mine tanker om å ta med meg det jeg eier for å reise avgårde. Jeg har de siste årene fått små hint om at jeg snart må begynne å tenke på et nytt kapittel av livet mitt. Ta med meg de fine nyttige gavene jeg har fått og komme meg vekk.
Jeg har også begynt å se at det snart er på tide for å bygge videre på det livet jeg har. Men i første omgang skal jeg aller først bli ferdig med skolen og få meg en utdanning. Og etter det får tiden vise hvordan jeg legger opp videre planer for fremtiden.
De siste årene har jeg ønsket litt å bo for meg selv. Men har aldri tørt å komme meg ut. Det å flytte ut er et utrolig stort skritt, og her og nå er jeg ikke helt klar for det. Det er så godt og trygt å bo hjemme. Men jeg har en følelse på at jeg gleder meg enda mer til det når den tiden kommer, og når jeg virkelig har fått klart å sparke meg selv ut av eget hjem.
Spøsmål som “når skal du flytte ut?” har jeg hørt noen ganger. Og et konkret svar på når det egentlig skjer, det har jeg ikke. Men nå er jeg glad for å ha et godt og trygt hjem og får lov til å bo hos mine foreldre frem til jeg finner noe selv. Egen boligsparing er jeg kommet godt i gang med også, så jeg skal nok klare å finne noe eget og greie meg fint i fremtiden. Jeg ser ikke for meg mange år til hjemme før jeg flytter ut. Det er rart det der. Alderen min blir bare høyere og høyere for hvert år, men jeg føler meg ikke like stor selv. Like barnslig er jeg også, og det kommer jeg nok til å være så lenge jeg kan. Men jeg skal nok klare å ta gode valg for det.
Hvor gammel var du da du valgte å ta et steg videre i et nytt kapittel av livet?
Jeg var 19 og det falt meg veldig naturlig, fordi jeg fikk meg en kjæreste som ville studere i en annen by. Det at han var så bestemt på hvor han skulle studere gjorde det veldig lett for meg å bli med og starte et nytt og spennende kapittel med han og jeg angrer ikke et sekund 🙂