NORSK SOMMER

Categories Hverdag

Tipp, tapp. Tipp, tapp. Og sånn har det vel nå vært mye av den siste uken, når man endelig har mulighet til å kunne senke skuldrene så langt ned man bare kan, fylle tankene med sommerfølelser og bare nyte sommeren.

Sånn ble det altså ikke, og igjen kan man sitte her og la været ta overhånd på praten. For det er vel ikke bare meg som syns det er mye ustabilt og dårlig vær? Det var jo ikke akkurat dette jeg hadde planlagt for disse dagene, og jeg har vel i og for seg ikke hatt noen dager hvor jeg har kunne nyte en skikkelig god og varm solskinnsdag. I hvert fall en eller to bare.

Nei, det ser ikke ut som denne sommeren ble sånn veldig mye å skryte av i år. Det var ikke dette jeg hadde sett for meg da vi endelig kom til juli. Men så må vi heller ikke glemme at vi bor i Norge, et land hvor man ikke kan ha store kontrollen på det som skjer over oss bestandig.

Her har det sett ganske så mørkt ut i det siste, selv om solen har prøvd å gjøre sitt med å lyse opp dagene. Dette her er gårsdagens skyer som svevde over her – eller det vil si at dem fløy rett forbi. De hadde nemlig ikke tenkt til å stoppe på veien her, og jeg trampet derfor etter i håp om å få dem til å bli.

Med blikket vendt opp og mot de mørkeste av de mørke skyene, og et stort hav som oset uvær, så var det nærmeste jeg kom dette her hvor jeg fikk se et par slag som skutt fart på himmelen i nabobyen.

Man kunne virkelig se at det høljet ned av regn bare noen steinkast unna, og det var, men også er spennende å se at det regner et annet sted enn der du selv er. Og når vi først er inne på det så er det ikke så lenge siden det kom et skikkelig regnskyld her en kveld.

Plutselig hører jeg en litt merkelig lyd. En lyd som jeg ikke kunne kjenne igjen av å ha hørt før. Det virket litt som om en stor sverm med bier eller andre insekter som var på vei, eller holdt på bak noen hus som gjorde sånn at man ikke klarte å se hva det var.

Jeg ble stående å fundere over lyden, og den var så klar, men jeg klarte likevel ikke å se det. Og så, plutselig. Nå kom svaret på hva det var som laget den mystiske lyden, og mot meg kunne jeg se veggen av en enorm regnbyge som skulle strømme over her.

Det var skikkelig fascinerende å se. Man kunne se skillet fra der det var tørt, til hvordan regnet beveget seg og gjorde alt vått. Den kvelden regnet det enormt mye husker jeg, og det ble skikkelig uvær.

Men sånn ble det ikke denne gangen, selv om jeg både så regnet og lynet og kunne høre tordenslagene langt der borte. Det er ingen tvil om at det har vært en del ustabil vær i det siste, så nå har jeg bortimot mistet troen på skikkelig sommervær, og håper heller på et skikkelig uvær med full storm og disco på himmelen.

Kunne fått renset skikkelig opp i luften, for da pleier det alltid å lukte så godt etterpå. Men jeg håper jo også at vi får smake på sommeren igjen, sånn som vi hadde store deler av juni. Det er vel lov å håpe, er det ikke? Ja takk, begge deler. Det er jo tros alt norsk sommer vi har.

0 kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *