DE SMÅ SØTE TASSENE

Har du noen gang tenkt over at måker egentlig kan være litt fine å se på? Deres hvite kropp og en stump med grått, og det lille nebbet med et skjær av oransje. Når man studerer dem litt ekstra er dem ganske fine.

Men med et fint utseende så vil ikke det bety at de er så veldig kjærlige og at man er så interessert i å ha dem over seg. Kanskje er disse fuglene noe av de mest bråkete fuglene vi har rundt oss akkurat nå. I hvert fall her jeg bor.

Nå viser det seg at deres måkeunger har klart og lære seg å komme ut på vift. De små pelsdottene med de lange beina som løper rundt her frem og tilbake. Skal sies at de er ganske så søte, men fy så irriterende dem er.

Disse grå nøstene løper lett på tå ut i det fri. Midt ute i gatene, men også på steder hvor dem kan gjemme seg litt. Og de kan også løpe ganske fort, for det var ikke bare bare å få dem til å stå stille der jeg kom småtassene med dokumentasjonsklossen min av et kamera slengt rundt halsen etter dem.

Også er dem ganske flinke til å gjemme seg også, i alle hager, kriker og kroker som de har rundt her. Her gjelder det nok for dem at de ikke blir tatt, og de har også et bevisst mål for timene sine hvor de vandrer rundt her frem og tilbake.

Hvor enn de vandrer så flyr de svære måkene over og etter dem. Foreldrene skal visst ha kontroll på alt. De sitter på takene rundt omkring for å ha oversikt over hvor de små søte tassene befinner seg, og beveger dem seg til et annet sted, ja da følger dem etter.

Så du kan jo si at det er mye fuglelevend og måkeskrik her for tiden, og jeg kan jo røpe at det kan bli litt mye da måkeungene finner ut at dem skal starte med å skrike allerede i fire-fem tiden om morgen. For meg er det litt i det tidligste laget. Og jeg som alltid har et godt sovehjerte hvor jeg kan sove meg gjennom en hel natt, har nå fått problemer på grunn av disse måkeskrikene som hyler ut så tidlig på morgen.

Noen av ropene kan være intense og skjærende i ørene, og på det verste kan det være sånn at jeg er nødt til å skvise ørene godt under hodeputa. For jeg har jo ingen planer om å starte dagen så tidlig som det de gjør.

De starter tidlig på morgen med å lage liv i leieren, og så kan dem leke og ha det gøy gjennom dagen og helt frem til sent på kveld. Dagene starter med fuglespetakkel, og det avsluttes med enda mer spetakkel.

Om jeg gleder meg til den dagen de klarer å fly på egenhånd, sa du? Gjett om, og den dagen kunne aller helst kommet da de valgte å løpe rundt husene og stedet her. De er kjempesøte og vel så det, men de skrikene og lydene dem lager kunne jeg fint klart meg uten.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg