HVA VAR DET SOM EGENTLIG SKJEDDE?


 

Mørket har krøpet mer og mer til på bare de siste ukene av den lille tiden som har vært, og siden sist har vi også rukket å tenne det andre lyset også. Denne førjulstiden er en veldig koselig tid, men julegleden har enda ikke kommet selv om et lite lag med snø har lagt seg, og barna har allerede rukket å ake noen runder på jobben.

Ja, for da snøen la seg her for bare noen dager siden så kunne ikke rumpebrettene og akemattene bli liggende i ro og fred lenger. Nå skulle det akes, og til og med jeg har blitt dratt utenfor i fart i den alt for lille bakken vi har på jobben. Liten og lett, men gir utrolig stor glede!

De siste par ukene har jeg også vært veldig tom for ord fra min side. Jeg har som oftest hatt lyst til å sette sammen ord, selv på en tom dag. Men nå som det har vært så stille på denne skrivefronten så har jeg i grunn funnet ut at det har vært en liten reaksjon på forandringene som har skjedd. Arbeidet rundt sammensettingen av ord har samtidig ligget dødt.

Derfor har jeg latt det hele være, og jeg har heller brukt energien min på andre ting. Det er nå gått to uker siden jeg sluttet i den andre jobben jeg hadde, og på forhånd kunne jeg tenke meg en liten tanke om hvordan det skulle bli etterpå. Jeg så for meg at det skulle bli litt tungt, at jeg kom til å savne det litt for mye. Men hva var det som egentlig skjedde?

Jobben jeg brukte hele mitt hjertet på, hvor jeg dannet store skritt og herlige øyeblikk fra noen herlige barn, så hadde jeg et bilde av at overgangen kom til å bli større. Jeg er veldig takknemlig for all den tiden jeg fikk, og trodde også at savnet skulle være mye større nå i starten. Men hemmeligheten er at det har gått mye bedre enn jeg hadde trodd. Nå ligger mitt fokus helt på det arbeidsstedet jeg er, og det føler jeg også er viktig når jeg gjør en sånn jobb som jeg gjør.

Men det at jeg har et mye større rom på der jeg er akkurat nå, det betyr ikke at jeg savner den gamle hverdagen min. For er det noe jeg gjør, så er det å kunne reise om morgen i motsatt retning for å møte den andre go’gjengen! De er kanskje ikke like tydelig fremme i tankene i hverdagen. Men de har satt dype spor i hjertet. 

Selv om en sånn overgang kan være tøff, så har det også gått utrolig bra. Jeg hadde jo så klart mine meninger før denne endringen. Men så må man også lære seg at man bare må bite i det sure eplet for å gå videre sånn at man er der man skal være. 

Nesten halvveis i måneden har vi også rukket å komme, og dagene fortsetter å fly like fort som før. Tiden mot jul nærmer seg med stormskritt, og det er fortsatt en del igjen som skal gjøres før selve julekvelden er her. Tanker spinner rundt for tiden, og en eller annen dag om kort tid håper jeg å få vist dere noe helt annet.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg