Så var dagen kommet. Dagen for å gjøre de siste tingene før en av de større dagene i året. Føler denne julehelgen har vært fylt helt opp, nesten så det skulle renne over. Men sånn er det som oftest rundt sånne høytider og andre høydepunkter i året.
I dag tidlig våknet jeg nokså uthvilt, til tros for at det ble litt sent i natt. Men allerede nå kjenner jeg at det skal bli godt å sette hele seg godt tilrette på et godt sted, for så å bare lade opp til denne kvelden.
Det er jo lille julaften, og selv på denne dagen har vi juletradisjoner som står på listen. Og i dag, som også er blitt gjort hvert eneste år så lenge jeg har hatt hjertet bankene på denne bakken, så ble det besøk til graven.
Det å besøke denne graven på en fast dag i året er veldig koselig. Jeg gjør det ikke ellers. Gjør det kun på denne dagen. Det er min onkel som ligger gravlagt under denne fine steinen. En onkel jeg aldri fikk møte fordi han gikk bort i en tidlig alder, fire år før jeg så dagens lys.
Før mørket hadde rukket å bli svart var vi allerede på plass og fikk tent fire flotte lys som skulle skinne for han inn i julenatten. Tenk det. Morgendagen er dagen. Tiden for å kunne samle og kose seg litt ekstra med de man er glade i. Og husk det – du må gjøre det samme, samt å ta vare på de minnene du har, og ta tak i de minnene du kan få. God jul til dere!
