Skal jeg komme med en innrømmelse? Det er ikke noe skummelt eller farlig, og det er ingen stor glede heller akkurat. Men da det var på tide å stå opp i dag tidlig så fristet det faktisk bare å bli liggende. Den siste uken spesielt har jeg kjent på at jeg har vært ekstra sliten. Men opp til en ny dag måtte jeg.
Øynene var trøtte og kroppen var sliten. Da var det ekstra godt å tenke på at fredagen endelig var kommet, jeg kunne dra mine føtter til jobb for å få unna noen smålange timer med et godt stykke arbeid, for så å vende snuten hjemover igjen med tanke på at det endelig skulle bli helg.
Jeg kan jo lette såpass mye på sløret at jeg har gledet meg veldig til denne dagen. Endelig kunne jeg gå ut i ferie, etter drøye fem måneder med mye jobb. Eller mye og mye, det har jo vært som normalt på en måte, men samtidig har det føltes litt ekstra med tanke på at jeg hadde to jobber før jeg nå i desember gikk over til å “bare” ha en arbeidsplass.
På en måte har det vært rart og ikke være på den gode plassen jeg hadde, hvor jeg var fryktelig heldig og trivdes utrolig godt. Innerst inne savner jeg jo både store og små, alle mann. Men på den andre siden er det godt å ha ett godt sted å være.
Men siden jeg ikke har fått vist dere vårt juletre enda – her kommer det. Dette ble hogget ned i en skog like i nærheten av byen. Vi trasset bort med lua godt trådd over hodet og øksa slepende etter oss. Vi skulle jo tros alt felle et kjempefint tre som skulle stå i vår egen stue i julen.
Jeg må nok avsløre at det ikke helt var sant. Vi har ikke tatt med oss et selvhugget juletre inn, men selv satt sammen av vårt plasttre som vi investerte i for noen år tilbake. Vi angrer ikke på det. I hvert fall gjør ikke jeg det. Så lettvint i grunn og bare hente det ned fra loftet hvert år, for så å pakke ned akkurat det samme treet igjen over nyttår. Å slippe stresset rundt å finne den perfekte granen er godt å slippe.
Juletreet kom opp tidlig i forrige uke. Så det har allerede stått oppe og vist sin juleglede allerede. Men noe julestemning kan jeg ikke si at jeg helt har enda. Og sånn har det vært de siste årene. Det har gått en del i julemusikk. Men selv ikke det har gikk meg den desemberfølelsen som jeg en gang hadde som yngre.
At det nå er julaften om bare tre små dager kan jeg ikke helt skjønne. Og noe som jeg har sagt før, men som aldri kan sies for sjeldent – hvor har hele dette året egentlig blitt av? Mange spørsmål finnes det, men det er ikke alt kan man få svar på.
Med en liten juleferie som nå har startet gleder jeg meg til å senke skuldrene litt lavere enn det dem har vært. Litt står igjen før selve julekvelden, og jeg er mest sannsynlig ikke alene om det. Hvordan er det med deg? Er du i havn, eller har du litt å gjøre de neste dagene du også?
Wow så fint tre!
Tusen takk! Og riktig god jul til deg 🙂