Så var vi her igjen. Og enda en gang kan jeg spørre meg helt uvitende om hva som er det riktige svaret – hvor forsvinner egentlig dagene av? Hadde det bare vært noen som visste bedre så skulle jeg likt å funnet enda flere svar, om hvorfor det er som det er. Men alt kan man bare ikke vite her i livet, så dette får bare være et tomt spørsmål som man ikke kan komme seg videre med.
Siste dagen av et fantastisk år er nå her. I grunn kan jeg ikke helt skjønne det selv, og dagen har delvis mistet meningen. Akkurat sånn som julaften. Det var ikke sånn som det en gang var, da alderen var lavere og hvor man også visste litt mindre.
Mørket har også rukket å komme på besøk, hvor det også skal være her i en del timer fremover sånn at himmelen kan lyse bedre opp når midnatt kommer med fyrverkeri i flotte farger. Eller, det spørs hvor mange som sender opp her i nærheten, og om vi i det hele tatt kommer til å se noe. Akkurat nå er det helt stille rundt her.
Men litt godt med stillhet er det også. Etter noen morgentimer bar det ut på farten hvor flere i familien trampet opp utenfor døren til dagens jubilant, bestefar. Med sang og en hyggelig stund var det ikke akkurat feil på en sånn dag. I hvert fall når man ikke har en eneste plan ellers til dagens store smell.
Årets siste dag har allerede blåst bort mange timer allerede. Og når vi fra før vet hvor fort tiden går så er det jammen ikke lenge igjen til et helt nytt år venter oss. Derfor vil jeg ønske dere alle en kjempefin kveld og en flott feiring inn i det nye året som kommer. Kanskje har du noen store planer for dagen, og kanskje noen nyttårforsetter?
