“Det er så nærme, men likevel så langt ifra.” Akkurat den samme setningen startet jeg med for trehundreogsekstifem dager siden også. Og det er noe med det. Det har knapt gått et halvt døgn siden vi ruller forsiktig over i det nye året. Nå skal 2018 bankes ned og 2019 skal åpnes, i håp om å få et ekstra fint år. Godt nytt år!
Under dagen i går fikk det meg til å mimre og tenke litt tilbake på tidligere år. Så langt tilbake da jeg var en del år yngre og alt var mye mer spennende og fascinerende. I så og si alle år har vi vært hjemme på denne dagen, utenom et par unntak. Vi har også tidligere feiret en sånn dag med vennepar, men i år var vi alene.
For min del er det ganske deilig, og man kan styre dagen akkurat sånn som man selv ønsker. Jeg skrev jo i går om hvordan dagen hadde vært. Men hvordan ble egentlig kvelden?
Kvelden gikk til å kose seg med steking av både kjøtt og grønnsaker på raclettejernet, og også på nyttårsaften som på julaften så var det en del styr og ordning med maten som tok tid, men når vi spiste så gikk det så ufattelig fort.
Selv om tiden gikk fort i hyggelig selskap så smakte det veldig godt, og jeg spiste alt for mye. I grunn er jeg fortsatt mett etter kvelden i går, og det blir nok ikke mat på meg i dag med det første. Ikke før om noen timer. Kanskje før det også.
Med middagen som sank nedover og med den gode smaken godt i minnet, så var det da ikke mange timene igjen til midnattens timer. Kvelden var så stille og rolig som det bare går an å få det, og jeg dro heller ikke ut sånn som mange andre. Jeg skulle gjerne gjort det, men jeg har bare ikke kommet dit – ikke enda.
Utover store deler av kvelden hadde det smelt litt nå og da. Men da klokken ble et kvarter før et nytt år, da ble kamera slengt rundt halsen og man fikk stelt seg ute under den åpne himmelen. Det var ganske svart ute, og veldig mørkt. Og rundt oss lyste det opp små rom i luften med fantastiske farger og flotte mønstre.
Store og flotte fyrverkeri ble sendt opp på den svære nattehimmelen. Høye smell og fine bilder som fanget blikket. Men en ting er sikkert, det var ikke så mye action som jeg hadde ønsket. Det var tydeligvis ikke så mange hjemme her i nærområdet av Tønsberg, og jeg har sett mye mer liv før.
Til tros for en mindre aktiv fest høyt der oppe i mørket, så ble nyttårsfeiringen vellykket for det. Alt for stille og rolig, men likevel en fin dag. Håper dere hadde en forrykende og fargerik kveld – enten om du tok det rolig sånn som meg, eller om du var en av dem som slo håret helt ut. Fortell meg gjerne om hvordan du steppet inn i det nye året. Og til slutt – blir 2019 året?
Så koselige bilder!
Tusen takk 🙂