“Så kom den ene pinnen. Nesen ble dyttet frem og rett før pinnen skulle gjøre sitt så jeg for meg at tårene skulle renne. For man vet jo hvordan det føles av å få noe stappet lenger opp enn man hadde trodd. Men overraskende nok gikk det smertefritt. Kilte kanskje litt, men ingen reaksjoner ble satt i gang hos meg. Jeg kunne fint tatt flere sånn testpinner i nesen etter hverandre. Og pinnen i halsen gikk rett ned og opp igjen – smertefritt det også.”

Og sånn føltes det da jeg måtte ta koronatest første gangen i midten av mars. Heldigvis har jeg sluppet unna etter det, men siden det er så mye smitte ute og går nå både her og mange andre steder i landet, så endte valget på å teste seg igjen denne gangen. Mange måneder etter første og siste gangen.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Jeg har verken hatt det ene eller andre symptomet, men tenkte at det var greit å få testet en gang for mye enn en gang for lite når mediene melder inn det nye smittetilfellet etter det andre. Og noen kan jo gå rundt med ingen symptomer, men likevel ha blitt smittet. Men mange av dem er det nok ikke.

Uansett, testtime ble satt opp på planen. Jeg kunne vandre rett inn uten en eneste kø på formiddagen i dag. Med ryggen godt inn til ryggstøet i stolen satt jeg stille og rolig for å være mest avslappet da damen bak den lange frakken og den store masken foran seg kom frem med pinnene. Jeg gjorde meg klar. Eller jeg var klar.

Jeg var like rolig gjennom hele stappe opp i nesa prosessen. Først den ene pinnen, og så den andre. Men i motsetning til kort tid tilbake så føltes det ut som denne testpinnen satte i mye lengre enn vanlig. Og ikke nok med det, det føltes ut som den ble dyttet så langt opp at den traff både lillehjernen og andre deler som var der. Og at den nærmest var på vei ut på baksiden.

Litt mer ubehagelig denne gangen med andre ord. Men veldig godt å få gjort det. Ut vandret jeg med noen små tårer i øyekroken, som presset seg frem mot slutten av testen. Var ikke like smertefritt denne gangen. Bare litt ubehagelig.

Og med vel blåst test denne fredagen så var det godt å se, samtidig vite at det var positivt med negativt svar. Så da kan man ta helgen med god samvittighet, i vente med et håp om å se enda et negativt svar som man venter på den andre testen.

Du vet i det sekundet du legger hodet ned på puten, drar dynen over, slukker lyset og lar øynene knipe forsiktig igjen. Klar for å avslutte dagen og ta fatt på en natt med masse søvn.

Det blir tidlig natta her når kvelden kommer, i håp om å sanke nok søvn og enda litt til. Og det har fungert, og jeg har merket at det har vært veldig godt. Å ta fatt på tidlige kvelder har for meg vært deilig, som også vil si at det ikke har vært noe problem med å stå opp om morgen når alarmen ringer, og at helgene stort sett har startet før åtte om morgen.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Enkelt forklart har man falt til ro og kommet seg inn i drømmeland rundt åtte om kvelden, og opp igjen når alarmen ringer rundt seks om morgenen.

Men en sjelden gang skeier det helt ut, og det blir nærmest et problem når man ikke får sove til det tidspunktet kroppen er vant til. Akkurat det skjedde i går. For noen kvelder ligger man nærmest og vrir seg for å få sove. Tankene tar overhånd. Fullstendig overhånd.

Det er når man ikke faller ordentlig til ro at tankene fra det ene til det andre, og alt mellom himmel og jord stiger til værs. Kunne ikke sidde tankene vært enda mer tilstedet i løpet av alle de andre timene som er på dagen? Ikke når kroppen ønsker å hvile og trenger søvn.

Og det er ikke alltid lett å styre hvilke tanker som man skal gruble på, eller hvilke tanker som skal vekke oppsikt.

Ukedagene har sine faste rutiner, og når man gjør seg klar for kvelden allerede i syvtiden, så faller ofte kroppen i søvn allerede innen en times tid etterpå. Og sånn har jeg hatt det lenge nå, og har fått mye utbytte av det, og har blitt vant til å forholde meg til å avslutte dagene tidlig.

Men når alle tankene fører til grubling, ja da tar det lenger tid før man får slappet av. En uro blir skapt, og man ligger nærmest og irriterer seg så mye at man til slutt føler seg rød og nesten begynner å ryke litt i topplokket. Og når irritasjonen baller på seg, da blir disse rutinene som man har innstilt seg på forsovet, som igjen fører til at kroppen kjenner på at det hele blir feil.

Jeg husker at jeg før hadde som rutine at jeg måtte avslutte dagen senest halv elleve om kvelden. Da fikk jeg stort sett med meg det jeg måtte ha sett på tv i løpet av kvelden. Men nå, nå er jeg på overtid om klokken bikker halv ni. Det er jo ikke sent sånn sett. Men for meg som har innarbeidet meg den rutinen jeg har lagt meg, så får alt i ball for både hodet og kropp.

Føler at disse ordene over her går litt i hverandre, men de ble skriblet ned sent i går kveld ettersom man ikke fikk sove med det første. Og da jeg sto opp i dag tidlig føltes det ut som jeg hadde tidenes poser under øynene og skulle så gjerne drømt litt videre. Men, man får vel ta fatt på enda en ny dag.

Jeg var langt inne i en verden av drømmer. Gikk fra ulike rom som innehold helt vidt forskjellig av historier. Men det siste jeg husker av det som skjedde gjennom natten med lukkede øyne og en kropp som var i dyp søvn, det var at det nærmest ble alt for mye til slutt.

Ikke alle drømmer er lette å forklare videre, og det er som oftest bildene som sitter best i minnet. Men jeg kan jo gjøre et forsøk med å gjenfortelle litt av handlingen av det som jeg gikk igjennom der jeg lå godt plantet med en stor og varm dyne over meg.

Av det jeg husker hvor tankene fikk løpe fritt rundt uten en eneste strek for en grense, så befant jeg meg på en vei – en kjent vei på en plass som var akkurat sånn som jeg har opplevd, men med noen endringer fra virkeligheten.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Uansett, ikke alle scener som jeg har sjans til å beskrive like godt, men det oppsto en eller annen form for konflikt der ute i mørket. Jeg befant meg med en flokk av mennesker. Både kjente og ukjente. Det var halvveis mørkt, og dårlig vær var på vei.

For å spole fremover til det store som skjedde i drømmens tanker, det var at et stort uvær herjet over. Det var mørkt, og omgivelsene ble lyst opp hver gang et lyn suste der oppe. Føttene begynte å vandre hjemover, men i det ene sekundet blir jeg truffet av en ørliten gnist av et lyn.

Det var som et lite støt, og jeg fortsatte og gå veien mot hjem før uværet skulle blomstre enda mer frem. Bildene av det som skjer er selvfølgelig mye mer tydeligere i hodet av det jeg har lagret som minner, og det er utrolig hvordan drømmer forandrer seg gjennom handlingen.

Der jeg går bortover veien kommer det plutselig et lynraskt lyn ned fra et sted som man ikke rakk å reagere på, og deretter slår meg rett ut. Det ble svart. Helt svart. Bare noen minutter etter reagerer kroppen på å reise seg opp, og det nærmest gnister for hvert steg jeg tok videre.

For å si det sånn – jeg ble veldig glad for at dette bare var en drøm da jeg våknet i dag tidlig. Og kroppen reagerte med å våkne før alarmen rakk å gjøre fra seg.

Men over til noe helt annet, men som også omhandler mørket og nattens timer. Nå biter mørket oss enda mer opp i hælene. Det er mørkt når jeg står opp, og det er mørkt lenge før jeg legger meg.

Og nå som store deler av døgnet bli mørklagt – kan du gjøre meg en tjeneste? Selv er jeg både kjørende, syklende og gående i trafikken, og det å ferdes på slike veier hvor det fort kan oppstå uheldige situasjoner som kan handle om liv og død, det vil ikke jeg være med på.

Jeg vil se deg, og jeg vil selv bli sett når mørket er her! Med det alt for store motepresset noen kan sitte på, så er det flere som velger og la refleksene sine ligge igjen, bortgjemt i en skuff eller i et skap. Men, den gjør ikke nytten sin der.

“Refleks er ikke fint”, “jeg kler ikke å ha en refleksvest rundt meg, eller å ha en refleks hengende ut av jakkelommen”. Men hvem har sagt at det er fint? Det trenger ikke å være fint. Det er ikke der fokuset skal være – at refleks må være med på motens marked og være høyest populær.

Eller, populært burde det vært, for det utgjør en så stor forskjell når man ferdes i trafikken og ute i mørket. Jeg husker godt da jeg var en god del yngre. Jeg var ikke så veldig begeistret over å tre på meg en refleksvest eller ha en refleks i lommen. Det førstnevnte holdt jeg meg aller helst unna.

De siste mange årene har jeg nærmest vært avhengig. Jeg har hatt stor bruk for å ha refleksvesten lett tilgjengelig på mørke dager, og den er gledelig på meg når jeg ferdes i trafikken frem og tilbake på jobb. Ja, den er til og med på i den overgangen som er fra mørkt til lyst.

Uansett, den er skremmende viktig, utrolig nok. Refleks gjør en enorm forskjell, og utgjør av å unngå farlige situasjoner mørket har med seg. Siden det blir sykling frem og tilbake også, så er til og med sykkelen utstyrt med lys, så det ikke er i tvil om for ikke å se meg. For jeg vil bli sett!

Husk – refleks biter ikke. Og om du ikke har, det er alt annet enn skadelig og utrolig smart å gå til innkjøp av et så enkelt og lett utstyr. Ikke tenk på hvor stygge de kan se ut og hvor klovnete du selv vil se ut med det. Refleks og lys er din største trygghet i trafikken!

Høsten, nå har du virkelig latt deg gjøre godt synlig. Mindre grønt og mer av de gule-, oransje- og røde nyansene trekker seg mer og mer frem. Og det er dette jeg liker med denne årstiden. Fargene.

Men en ting jeg har lagt litt merke til, det er at flere av bladene har latt seg falle før fargeendringene har rukket å tre i kraft. Flere av trærne er nokså tynnkledde, og de knæsje og fantastiske høstfargene har heller samlet seg nede på bakken.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Men heldigvis er det noe som henger igjen, og som ikke har latt seg slippe taket med det første. Jeg merker at det er litt godt å se andre farger igjen, for det har jo blitt litt mye grønt det siste halvåret.

Jeg føler i hvert fall litt det at naturens farger trengte forandringer nå. Det har vært flott med alt som har vært grønt rundt oss, men nå er klar for å se litt nytt. Være med på veien videre av naturens endringer, og det er mye fint å se frem til hvis vi ser bort ifra temperaturens nedgang.

Det har også begynt å bli senere lyst og tidligere mørkt, og før mørket rakk å legge seg over landskapet her i går så fikk jeg fanget noen høstglimt. Nå er det høst!

Jeg lar meg hoppe litt tilbake, og for nøyaktig en uke og et par dager siden så ble jeg lurt til å gjøre noen veldig enkle tastetrykk. Tenk at det er så enkelt og lite som skal til for å kjenne på den overdosen av glede som sprer seg nesten som ild i tørt gress når man finner noe man liker.

Jeg hadde vel vært inne på tanken sånn et lite sekund tidligere. Men det var her en dag i forrige uke da jeg kom hjem fra jobb at jeg spratt rett inn på nettet for å ta en veldig rask titt, som igjen førte til at noe var på vei hjem til meg.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Hjemme hos meg føler jeg at det henger ting over alt. Ikke sånn bokstavelig talt, men jeg har for eksempel veldig mange jakker har jeg lagt merke til, fordi jeg har par som egner seg mest til jobb, også er det andre varianter som kan brukes til litt mer penere bruk – til hverdags ellers.

Også har jeg en del uteklær til ulike sesonger, og da gjerne dobbelt av en del. Men nå har jeg fått tak i denne dressen, som jeg fant her. Allværsdressen som går til alt, og som er både vanntett og vindtett, er slitesterk og veldig komfortabel å ha på seg, av det lille jeg har fått brukt den.

Og nå som vi har denne høsten med oss i hælene, og det gjerne er full fart og mye som kan skje, så er det veldig lettvint hvor man bare kan hoppe rett opp i denne når man skal ut. Og ikke minst en veldig lett dress som gjør det lett å bevege seg sammen med andre barn som gjerne skal springe rundt og er overalt.

Også så mange smarte detaljer den har. Blant annet innstramning på beltet sånn at den sitter godt rundt livet. Og ikke minst at den er laget med baktanke til mennesker som jobber i barnehage. Da bare måtte jeg ha den, og jeg angrer ikke.

Det er en dress som er utstyrt med mange smarte løsninger. Og slike løsninger liker vi. Og for dem som sitter veldig mye, så er det gode og lange knebeskyttere. Så med andre ord, absolutt mye bra med denne dressen, og jeg tror ikke jeg ville gått for noe annet når denne er så lett som den er.

Og kulden, den kan i og for seg bare komme snikende, for jeg er klar med utstyret. Men jeg satser jo på og håper at det blir en varm og mild tid fremover. Jeg er i hvert fall forberedt på både det ene og det andre.