Søvnens timer var det ikke lenger å få gjort noe mer med, og valget ble nokså enkelt å utføre. Øynene hadde gitt sine tegn. Kroppen var i ferd med å gå over i et annet modus. Vekkerklokken kunne jeg se langt etter, for denne ville ikke rekke og ringe denne morgen. Jeg våknet rett og slett før den, og da klokken viste fem i dag tidlig var det bare å starte dagen.
Jaja, tenkte jeg. Da fikk jeg litt mer tid på morgen før man måtte komme seg ut dørene i morgentimene. Ikke at jeg gjorde noe stort ut av det, så tiden gikk litt saktere. Men plutselig sto man der, og det var tid for å gripe neste etappe på planen.
Og så gikk timene unna denne gangen også, og i det jeg akkurat hadde tråkket over dørstokken innenfor husets fire vegger på ettermiddagen så plinget det på meg. “Hei. Pakken din fra … er klar for henting.”
Jeg hadde nok en gang gått i en felle og blitt lurt av nettets smarte triks. Det virker litt småskummelt – alt man kan få tak i gjennom et par tastetrykk. Men så er det jo veldig moro med slike pakker som kommer hjem til deg, selv om man vet godt hva det er.
Lenge har jeg fulgt to sprudlende personer i det såkalte sosiale medier. Monica og Chris Nyhus, som har utviklet et merke sammen. Drøm! Og når noe så fint som dette ble lansert, så kunne jeg ikke annet enn å slå kloa i det for å følge drømmen.
Jeg var så spent da det endelig var muligheter for å klikke dette turtøyet hjem. Hadde gledet meg så mye til å gripe tak i det fordi jeg syns det var så fint. Det skal visst være veldig god kvalitet og en ekstrem høy vannsøyle. Så med andre ord kan regnet bare plaske ned og vinden blåse om til orkan med den høye skalaen for vindtett også. Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær.
