JEG UNDRET I ET LITE SEKUND

Det var allerede blitt tirsdag, men nå er onsdagen snart forbi. Jeg hadde herjet meg igjennom arbeidsdagen, hvor det også hadde kommet opp ønsker jeg hadde lyst på av fristelser som man kunne finne på butikken. Men hva skulle jeg gjøre? Skulle jeg la disse tankene av søtsaker sveve forbi? Eller skulle jeg gjøre noe med det?

Valget ble ganske enkelt – jeg fant en oppskrift, sjekket hva vi hadde og hva jeg måtte kjøpe. Og så hamstret jeg butikken for varene jeg trengte. På kjøkkenet rørte jeg i gryter og kasseroller, og til slutt sto jeg der med røren som var klar til å fordeles ut i den utvalgte formen jeg hadde foran meg. 

I denne kaken skulle jeg også ha gelé, og gjorde i stand denne sånn at jeg kunne blande den inn med de resterende ingrediensene. Denne gangen var det ostekake som sto på bakemenyen. Kjeksbunnen var hakket opp og gjort i stand, og ostemassen var blandet sammen og klar til å fordeles utover kjeksen.

Men, det var noe som ikke stemte. Jeg så det vel egentlig ganske tidlig, etter at jeg allerede hadde blandet sammen gelén. Plutselig lå det masse små kjeksbiter flytende i osten. Hvorfor ble dem ikke liggende på bunden? Jeg undret i et lite sekund, men kom fort på at jeg ikke hadde lest oppskriften ordentlig. Væskeinntaket i denne gelén hadde jeg glemt å halvere. 

Ingen vei var det nå tilbake – bortsett fra å kaste den i søpla. Men å kaste disse pengene ut av vinduet var ikke noe jeg ville, så jeg fullførte kakebakingen og fikk satt den kaldt. Og ikke mange timene etter hadde den konsistensen som kaken skulle ha. 
 


 

Ja, ja. Så ble ikke denne kaken perfekt sånn som den ble sist jeg lagde den. Siste og første gang jeg blandet sammen ingrediensene så fikk jeg en høy kjeksbunn med en smakfull ostetopp. Mens denne gangen, nå ble kakebunden flytende til alle veier utenom der den egentlig skulle være. Jeg kan jo si at det ble litt nedtur. Men kaken hadde smaken og var god for det. Er det ikke smaken som er viktigst da?
 


 


 

SMAKEN AV SOMMER


 

Ferien nytes virkelig fullt ut, i hvert fall sånn som dagen har vært i dag. Tenk å våkne opp til at solen skinner igjennom vinduene. Du ser ut at sommeren er her og du har bare lyst til å kaste på deg bikinien for å komme deg ut.

Men som vi er kjent med er det ikke alltid vi kan stole på været. På formiddagen i dag var det faktisk litt grøssent når vinden ga fra seg sine drag. Heldigvis roet det seg litt ned med vindkast i trærne, og dermed tok jeg sjansen for å rigge meg til på plassen.

Mange timer har man brukt i solen i dag, og attpåtil fikk jeg smaken av sommer. Jordbærene ble tatt frem, og er det noe jeg har fått litt dilla på så er det jordbær med en god vaniljekesam. Jeg smakte det for første gang rett før jeg gikk ut i ferie, og nå har jeg fått skikkelig sansen for det. Smaken av sommer, med andre ord.
 


 


 

Rett før helgen kjøpte jeg inn noen kurver med jordbær, for da fikk jeg så lyst på akkurat dette. Til hvert jordbærmåltid så er en kurv akkurat passe til å kose seg med, og i tillegg til å øse over noen store klatter med kesam. Dette blir nok min favoritt igjennom sommeren tror jeg. Nå er de oppkjøpte kurvene tomme, så om jeg får lyst på mer en dag så er det ikke lange turen til butikken sånn at jeg kan kose meg litt.

Sommeren er til for å kose seg – i hvert fall når det er ferie. Kunne senke skuldrene litt ekstra, og ikke tenke på stresset som ellers befinner seg i et arbeidsliv. Kunne ligge til lading for å yte maksimalt med energi når det trengs, samtidig som man kan koble helt ut også. Sommeren er så fantastisk! Spesielt når været er på topp.
 

GOD MAT OG NYDELIGE KAKER

Det å vite at man ikke trengte å stå opp til en vekkerklokke i dag var litt deilig likevel. En ny uke har nå åpnet døren, og rommet med alt det som skjedde i helgen kan nå kroken settes på. For nå har det seg sånn at alt er samlet på bilder. Fine minner som man kan se tilbake på når man selv ønsker.

I og med at det ble knipset så mye som det gjorde, og det ble nærmere hundre av dem som jeg har plukket ut for å gjøre noen med, så tenkte jeg ikke å dele alle her. Ikke alt egner seg på en blogg, men noe skal dere få lov til å se. 

Jeg trodde at det ville ta lenger tid med å fikse bildene hvor det ble tatt over firehundre bilder. Men nå som jeg har klart å plukke ut de mest relevante, så har jeg nå bare noen som skal inn til behandling i programmet. Satser på å få ferdig alt i dag, sånn at man kan legge fra seg den jobben.

Selv om ikke alt er ferdig, får dere nå se første del. Jeg tror ikke det blir så mange deler, i og med at man må verne de personene man ikke har fått tillatelse av. Men både vi og alle gjestene var enig om at det var god mat og nydelige kaker. Så her er det spiselige som ble servert på bordene.
 


 


 


 


 


 


 

Med førti gjester rundt bordet var det mange mager å mette. Alle spiste godt, og jeg skulle gjerne spist mer. Litt rester ble det selvfølgelig, så vi har en del mat utover uken. Her i huset blir det kastet så lite mat, så alt forsvinner i de glade grisene istedenfor. 
 


 


 


 


 


 


 

FRISTELSEN BLE FOR STOR

Jeg hadde nettopp våknet etter å ha sovet noen timer ekstra. Ungdommen hadde reist avgårde til skolen og hjemme var det ganske stille. I hvert fall innenfor de fire veggene i huset. Med en barnehage som nabo, som jeg egentlig aldri får med meg deres hverdag, ettersom jeg er på jobb selv, er det alltid hyggelig å høre liv fra dem. Da jeg til og med var ute i hagen og ordnet litt kom de bort til gjerdet og virket nysgjerrige.

Men uansett. Relativt stille var det da nesten alle var ute av huset. Igjen var det bare min bror og jeg som holdt liv under taket. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle finne på, for bare å ligge i sengen ble kjedelig – selv om jeg kan bruke store deler av dagene til å bare late meg. Men akkurat da måtte jeg ha noe å henge fingrene i. 



 

For et par uker tilbake gikk jeg til innkjøp av en sånn toropose. Eller det var vel en variant fra Mølleren. Uansett ble det baking på gang, av den enkle sorten. Blandingen ble slumpet i bollen og vann og smør ble rørt inn. Og på en, to og tre var den plutselig klar for steking. 
 


 

Fristelsen ble for stor. Jeg klarte ikke og la være og sitter der å se på posen lenger. Nå måtte jeg få laget denne kaken, og i går var en ypperlig mulighet til å gjøre det. Formen hadde heldigvis ikke blitt noe verre utover dagen, så jeg tok sjansen i å kose meg litt ekstra. Og det på en helt vanlig tirsdag.


 

Mens kaken sto i den varme ovnen, kunne jeg bruke tiden til å la musikken summe i ørene og nyte stillheten rundt. Og når man baker er det alltid lov å smake på det man lager, så bakebollen kunne ikke slippe unna av å få seg en liten smak den også. Selvfølgelig av restene som var igjen!
 


 

Tiden gikk og det ble en kake til slutt. Nå sies det at det man lager selv fra bunden er best. Men det som kommer fra ferdigposer kan være godt det også, og denne kaken var ingen unntak. På en måte ble det en liten feiring, for under kakebakingen fant jeg plutselig ut at det var hele åtte år siden jeg sto til konfirmasjon, noe som jeg skrev om her. Så på en måte var det en gyldig grunn til å lage kake.

KASTET I STEKEPANNEN


 


 


 

En god søndagsmorgen har det vært for meg her i dag. Og ikke bare god, men også veldig lang. Jeg var inne i de rareste drømmene, de villeste drømmene og helt merkelige drømmene som løp rundt der jeg lå og sov. Hvor ville det egentlig ende? Og før det tok helt av våknet jeg plutselig.

Jeg husker at jeg hadde vært oppe et par timer før fordi tørstealarmen gikk. Jeg er sjelden oppe om natten, men det kan hende en gang i blant likevel. Klokken var vel rundt halv fem der jeg bikket hodet så vidt opp mot klokken. Heldigvis havnet jeg i søvn like fort igjen.

I den rare drømmen tok det akkurat slutt før alt ble helt for ille, og da øynene hadde fått kontakt med lyset var det helt umulig og sove igjen. Uansett hvor mye jeg prøvde, var det ikke noe annet valg enn å ligge der og underholde seg selv med serie på morgenkvisten.

Jeg ble ikke liggende så veldig lenge. Utenfor var fuglene våknet og sang sine morgensanger, og der jeg leste litt og fikk med meg siste nytt for natten kom jeg plutselig over en oppskrift. En liten rett som fristet veldig å lage seg nå på morgen – og vanskelig skulle det heller ikke være.

Morgenkåpen ble slengt på, og opp trappene tasset jeg i bare føtter. De andre lå og sov fortsatt, og det kan jeg skjønne når klokken bare var åtte om morgen. Jeg pleier ikke å være så tidlig opp i helgene, men etter syv timer hadde jeg fått nok med søvn.

Kjøkkenet var det første som fikk besøk av meg. Inn i skapene for å se om vi hadde alt det jeg trengte til å lage det som fristet så veldig nå på morningen. Og det ble som dere ser på bildene over her – en røre som ble slengt sammen og kastet i stekepannen. 

Pannekaker har jeg laget mange ganger, men amerikanske småpannekaker har jeg aldri prøvd meg på. Det smakte litt som vanlig pannekaker, men det ble likevel en litt annen smak når de var små og litt tjukke. Godt var det i hvert fall, så nå er frokosten i boks for de andre i familien om de også har lyst på.

Ellers er det endens gang av helgen her. Noe som er like overraskende hver gang. Hvorfor går helgene så utrolig fort? Jeg hadde sett for meg at jeg skulle fått enda mer tid til å jobbe med litt studier – selv om jeg har sittet tre lange kvelder denne uken og fått gjort veldig mye allerede.

Får se om jeg tar en liten titt på oppgaven senere i dag. Ut på en tur blir det mest sannsynlig i dag, ettersom været er helt topp til å være i slutten av april. Tenk på det. Den fjerde måneden er snart ved sin ende den også, og det er ikke mange ukene igjen på arbeid før sommerferien ønsker oss velkommen. Er nesten skummelt å tenke på hvor fort denne tiden går!

Håper dere har hatt en flott helg, og et stort ønske fra meg om at dere får en herlig søndag. Bruk den til det dere akkurat har lyst til. Om dere så vil dra ut på befaring, gjøre noe dere har hatt lyst til, eller som noen ønsker – å lade opp det siste energilageret til å være i gang med en ny og spennende uke når den kommer i morgen. Ha en fin søndag!

JEG KOM ALDRI SÅ LANGT

Det ble en dag med litt baking. En dag hvor bakebollen ble funnet frem og ingrediensene ble rørt inn. Endelig kunne jeg slå opp siden med oppskriften, noe jeg skulle gjort for lenge siden. Eller, kanskje ikke akkurat denne som var helt planlagt.

For et par uker siden fikk jeg så lyst til å lage en kake. En kake som jeg kun hadde laget en gang før. En kake som jeg syns var morsom å lage, for ikke å snakke om enkel. Jeg husker også at den var ganske god.

Men jeg kom aldri så langt. Det eneste jeg fikk gjort var å handle inn det jeg trengte, og siden da har alle ingrediensene ligget langt inne i skapet. Noe har også forsvunnet med ukene. Og med tiden fikk jeg endelig slått meg løs for å røre i bollene.

Jeg fant ut at jeg hadde liggende noen gamle bananer som jeg måtte få brukt. Selv liker jeg ikke denne frukten, men vet at den er veldig god sammen med mye annet. Som en kake blant annet. Og denne fikk jeg slengt sammen i dag.

Ute skinner solen og det er flott temperatur. Faktisk så ligger det på mellom 10 og 15 grader her, og da snakker vi plussgrader. Gjør meg ingenting om det fortsetter sånn, og at våren kommer mer frem og viser seg. Er bare å krysse det som krysses kan og satse på at finværet er med oss!


 


 


 


 

Den ble høy og luftig, men om den ble god? Det er det bare en måte å finne ut av på.

VI PRØVER NOE NYTT

For ikke så veldig lenge siden kom jeg over en side om en jente som hadde noen kaniner som kjæledyr. De var veldig søte, og ikke minst store. Men sånn som det er for alle, inkludert meg, så er den kaninen man eier selv helt klart den søteste. Og det finnes mange fine og flotte kaniner der ute i verden.

Det aller første året jeg fikk en kanin var i 2007, og siden det året har jeg hatt kaniner hele tiden. Jeg husker det veldig godt da den første kaninen flyttet inn i hagen. En grå kanin med navn Klara var mitt første møte med min egen kanin.

Opp gjennom årene har jeg hatt både Klara, Gullhår og Simba boende hos meg – kun en om gangen, og jeg skaffet meg et nytt kjæledyr når den andre sovnet inn. Våren 2013 overtok jeg to små brødre, som da fikk navnet Pompel og Pilt. To tøffe gutter, men i dag sitter jeg igjen med bare en.

Men over til denne siden som ble skrevet av en kaninelsker med mange kaniner. Der kom jeg over noen tips. Noen tips til dietten til kaninene, av noen matvarer som jeg selv aldri hadde prøvd å gi min egen kanin. 

Jeg måtte prøve og gi det lille dyret mitt noe nytt, en ny smak han kunne vende seg til. Her om dagen fikk han banan, og du kan tro han ble en elsker etter den aller første biten. Men det stoppet ikke der.

Vi prøver noe nytt, en ny frukt som jeg lurte veldig på om falt i smak til den lille kroppen. Jeg lot han smake på appelsin, og før jeg ga han det var jeg litt skeptisk på om sitrusen ville likes av han. 

Han snuste litt forsiktig, og så jafset han i se en bit. Han så på meg med de øynene, men gikk rett til appelsinen igjen. Jeg leste på kroppsspråket at dette syns han var godt. Han har også tidligere fått noen biter med agurk, men jeg har også funnet ut at det er enda mer frukt jeg kan gi han for å finne ut av hva lille Pompel liker. Men – alt får ikke komme på en gang. Vi tester ut litt etter hvert.
 


 


 


 

JEG ER BARE EN MIDDAGSJENTE


 


 


 

Dagens middag: Ris med laks, bønner og béarnaise.
 

Når du kan forsyne deg og dandere til en slik, og delvis fargerik tallerken, da er det ikke noe annet som står på spill enn å kose seg med det som er av mat. Og det beste av alt er at vi har så mange nydelige og gode retter som vi kan sette sammen, og ofte flere varianter av samme meny.

For oss er det viktig at vi får i oss mat, og jeg kan vel avsløre at jeg ikke er så glad i tørre brødskiver og knekkebrød. Hadde det vært opp til meg kunne jeg spist middagstallerken til alle måltider. Likevel trykker jeg i meg de ekle brødskivene med pålegg en til to ganger om dagen.

Hva er det egentlig som gjør at jeg faller mer for fristelsen av denne typen? Det enkleste som er å slenge sammen i matboksen, eller til måltider i det hele tatt, det er jo å finne en skive og smøre på noe pålegg. Men ser det like fint ut? Og er det like fristende? 

Når jeg er ferdig på jobben er det alltid spennende om det er noe på bordet når jeg kommer hjem. Jeg kan også slenge sammen noe og lage meg mat selv, men det skal aller helst være varmt. Det smaker så mye bedre når det kan ryke litt fra det man skal spise, men noe ordentlig svar på det har jeg i grunn ikke. Kanskje noen av dere er glad i varm mat og har noen formeninger?

Men det er bare sånn jeg er. Ikke gjør det meg noen ting om det er middagsrester som kan varmes opp igjen. Jeg er bare en middagsjente, rett og slett!

HVORFOR SKAL DU VÆRE SÅ GOD?


 

Du runde, store og orange frukt, hvorfor skal du være så god? Eller er du egentlig det? 
 


 


 

Jeg har virkelig fått sansen for appelsin, i hvert fall i mitt hodet. Jeg kan se for meg de saftigste fruktene foran meg, ta en bit og legge merke til den gode og friske smaken frukten gir. Tidligere i uken var jeg innom butikken fordi jeg fikk så lyst på akkurat dette, men så..

Rett mot fruktdisken gikk jeg, søkte etter det jeg så gjerne ville ha. Og lenger kom jeg ikke. Jeg fikk plutselig ikke lyst på appelsin likevel, fordi absolutt alle så litt stygge ut. Og bare det å kjenne om den var bra nok for meg – det var den ikke.


 

Men nå hadde jeg virkelig lyst til å kose meg. Tidligere i uken hadde jeg spist noen som var veldig gode, så jeg så på en måte at disse også skulle smake like godt. Jeg kuttet dem opp i biter som jeg kunne sitte og tygge i. Jeg tok den første biten, og enda en bit. Og et par biter til.
 


 

Men det var skikkelig nedtur! Det er virkelig farlig å se for seg noe på forhånd, når det absolutt ikke blir, føler eller ser sånn ut i virkeligheten. For å være ærlig smakte disse appelsinene.. Ja, hva jeg nå skal kalle det. Gode var det i hvert fall ikke, selv om jeg gomlet i meg noen biter ekstra.

HER BLE DET ANDRE BOLLER

Jeg fikk plutselig en idé. En idé som jeg svært sjelden kan finne på å gjøre selv. Jeg kan foretrekke at andre kan finne frem ingrediensene og slenge sammen noe i bollen. Men nå var det jeg som ville stå på kjøkkenet og røre i mikseren. 

Hvem skulle tro at jeg skulle stå noen timer for meg selv, helt alene? Og hvorfor gjør jeg ikke dette oftere? Jeg liker jo egentlig å lage mat. Slenge sammen noe ingredienser for så å få et resultat som man kan gomle i seg etterpå.

Men uansett – jeg fikk litt tid for meg selv. På menyen sto det bollebaking. Ikke de vanlige og enkle bollene. Ikke de bollene med krem, og ikke skillingsboller heller. Selv om det er veldig godt alt sammen. Nei, her ble det andre boller.

Tanken som slo meg her i går var at jeg ville lage noe som jeg selv ikke hadde laget før. Hvorfor tanken kom til meg vet jeg ikke. Den bare falt rett ned og traff akkurat meg. Så, jeg gjennomførte det lille bakeprosjektet mitt og fikk resultater!

Boller med sjokolade i midten!
 

Mens jeg holdt på med produksjonen fikk jeg også med meg to håndballkamper samtidig. Både en herrekamp, Elverum – Falk Horten, og kvinnekampen mellom Byåsen – Sola.