Solen skinner og våren springer. Men det er jo søndag, som igjen betyr, som oftest, mange av de mange timene med latskap. Sånne dager som dette er så gode å ha. Man trenger i grunn ikke å legge en eneste plan for ukas siste dag, med mindre man har lyst til å gjøre noe.
I utgangspunktet sto det ikke et eneste gjøremål eller en plan for ukas siste dag tidligere denne uken. Men når jeg tar dagene som det kommer når det gjelder trening, så ble det til at jeg fikk skviset inn en liten og god økt i dag.
Det beste med å trene på egenhånd er så deilig at jeg kan gjøre det på hvilken dag som måtte passe meg, og jeg kan også gjøre det akkurat når jeg vil. Og enda syns jeg det er gøy å holde seg selv i form, samtidig som man ser utvikling.
Men, nå var det ikke den retningen jeg hadde tenkt til å gå nå. Helgen nærmer seg med stormskritt brått slutt, og det er bare noen timer igjen man virkelig kan senke skuldrene, gjøre det det man vil og bare lade opp til en ny uke med futt og fart.
Tiden bare renner fra både meg, deg og alle sammen. I helgen har jeg også vært på noen små ærender, deriblant ble det en tur innom Jula – en butikk med mye og alt mulig rart som det alltid er morsomt å gå og kikke i.
I utgangspunktet var det ikke noe jeg selv trengte der, men ble med likevel. God tid ble brukt der vi tuslet gjennom omtrent alle hyllene. Og hadde jeg fått hundre tusen å rutte med, så hadde jeg fint klart å handle for en slik sum.
Det er mye jeg gjerne skulle ha kjøpt, men som man egentlig ikke har bruk for sånn i det hele. Jeg hadde kommet meg gjennom hele butikken uten å legge noe i handlekurven. Ikke før jeg nærmet meg kassen, da ble det mønsteret brutt.
Bort til alle hyllene med alt det spennende i står jeg. Funderer på alt som finnes der, og jeg beveger meg både sakte, men også flere runder rundt samme reol.
Plutselig stopper jeg. I utgangspunktet hadde jeg tatt turen fordi noen andre trengte noe på Jula. Men når man kommer over noe som man virkelig ikke klarer å gå forbi, hvor man finner noe man egentlig ikke trenger, men som man trenger likevel – da kom jeg plutselig ikke tomhendt ut da vi dro.
Tankene begynte å tenke, og de gikk både frem og tilbake. Men når jeg da har bestemt meg for at det er noe jeg har lyst på, og som jeg også finner og liker veldig godt, da er det vanskelig å gå rett forbi det.
En helt splitter ny veggklokke. Det skal sies at jeg var veldig fornøyd med klokken jeg allerede hadde. Den mørke stilen den har passet så fint inn i alt det lyset jeg nå har. Men der og da fant jeg ut at jeg plutselig trengte en forandring. Så klokken, den ble med meg hjem den. Og jeg angrer ikke.
