La tankene spole litt tilbake til starten av uken da man måtte sitte inne hele dagen, ufrivillig, fordi man plutselig havnet i ventekarantene. Å havne i den situasjonen, for første gang, gjorde at dagen gikk mye saktere enn den vanligvis hadde gjort. Hva skulle man gjøre der man var innesperret til eget hjem og ikke kunne gå ut før et klarsignal kom tilbake?
Det første og beste svaret jeg kom frem til var å finne frem skjermen, et raskt klikk innom nettsiden å finne det første og beste som lot seg friste for å se på. Og da dukket denne serien veldig fort opp. Min første tanke lot jeg meg undre litt om den var så bra. For det første hadde jeg ikke hørt om den tidligere, verken sett på den selv eller hørt noen andre snakke om den.
Men her lot jeg forventningene være åpne, og så var det bare å se starten for å finne ut om denne svenske serien var noe for meg. De første bildene av første episode rullet over skjermen, og jeg kan jo røpe at jeg ble dratt inn i historien med en gang.
Den tynne blå linjen. Hva slags handling hadde egentlig denne? Hvordan var skuespillerne? I korte trekk er denne dramaserien en handling hvor man får følge noen politifolk i deres arbeid. Og jeg må bare si – for noen flinke skuespillere!
Jeg ønsker ikke å røpe mer om det, da det virkelig er verdt å se hele historien. Jeg satt med blikket til alle bildene og fulgte med spent hele veien. Og jeg kan jo legge en liten pekepinn om at det finnes romantikk og kjærlighet i den hektiske hverdagen med politiuniform på.
Så har du et ledig øyeblikk, har en dag hvor kjedsomheten tar tak og du ikke vet hva slags planer du skal fylle en tom dag med. Dra frem denne serien og du har mye bra å se på i mange timer. Jeg har sett hele, og kunne fint sett den igjen en gang til. Men i mellomtiden må jeg nå finne meg noe nytt å se på, og man skal ikke se bort ifra at denne veldig gode serien her kommer frem igjen i et senere tidspunkt.
Den tynne blå linjen, den er veldig bra spør du meg!
