hits

Pernille

KONG VINTER HAR TATT SEG EN TUR

  • Publisert: 22.11.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • Du vet når du trenger litt tid for deg selv, når du legger vekk alle tankene i håp om å kunne senke skuldrene litt mer enn de normalt er. De siste tre dagene har det nesten flommet over med tanker og idéer til tekster jeg har hatt lyst til å skrive. Det har nesten boblet litt over, men det har bare vært et lite problem - jeg har ikke orket å stokke sammen ord.

    Det er rart det der hvor avhengig man blir av noe. For snart ni år siden startet jeg denne plattformen, og jeg har ikke tenkt til å gi meg med det første. I over en veldig lang periode har jeg vært opptatt av å kunne dele ord med dere der ute hver eneste dag. Jeg var nødt til å finne inspirasjon over noe morsomt jeg kunne formidle en gang i døgnet. 

    Men etter å ha gjort dette over flere måneder så tappet det meg for energi. Det tar virkelig på å kunne produsere nyttige og underholdningsrike tekster, selv om det er mye jeg holder tilbake også. Men likevel er det mye som ligger ute på denne bloggen, og som dere har lest og vet om.

    Jeg måtte rett og slett trappe ned. Sette foten litt i bakken om jeg så skulle klare meg igjennom hverdagen. Jeg misunner litt av de som får til å dele mer enn et innlegg om dagen, og jeg gjorde det selv når denne bloggen ikke var så seriøs som det den er nå. Denne plattformen er nå blitt en del av meg, og jeg klarer meg ikke uten. Å skrive og dele tanker er noe jeg fortsatt vil drive med.

    Men over til noe helt annet. Det var plutselig blitt onsdag, og nå går det skremmende fort mot helg - igjen! Vi begynner å gå mot slutten av enda en måned også, og igjen sto jeg opp tidlig på morgen for å gjøre det jeg ellers må og har lyst til før en dag på jobb. Det tok litt tid før jeg så dagens "lys" så tidlig, men sjokket ble stort!

    For hva er det jeg ser? Er det virkelig det jeg vet det er? Jeg måtte blunke et par ganger ekstra, gni meg i øynene og gape litt ekstra høyt. Jeg sto foran vinduet, det iskalde vinduet når jeg la hendene mine inntil. Jeg fikk bare lyst til å hyle. Brøle av full hals. For ute var det fullt kaos, og hele meg følte seg syk og dårlig. Ja, for det er faktisk det som skjer når snøen viser seg og vil komme på besøk.

    Det nærmest lavet ned med utallige snøfnugg. I hvert fall var det så mye for meg som ikke er spesielt begeistret over slikt vær. Jeg skulle gjerne hatt denne bryteren lett tilgjengelig. Den klossen som jeg bare kan klaske en finger på for å få skrudd av snøværet. Men dessverre er nok ikke jeg en slik eier som har investert en sånn bryter hos meg. Skulle gjerne hatt en da!

    Så i hele dag har jeg irritert meg grønn over dette været, og det stoppet ikke med det første å dale ned med snø. I løpet av natten var det faktisk kommet veldig mye. Så mye at jeg måtte labbe meg fremover i snøen på vei til jobb. Og det var ikke så store forskjellen på vei hjemover i dag. Brøytebilen hadde heldigvis vært ute og gjort jobben sin noen steder, og med store området med snø så vil det nok ta litt tid å få måket bort alt.
     


     


     


     

    Oppi all sorgen over at kong vinter har tatt seg en tur på besøk, så skal det sies at jeg ble litt mer lykkeligere der jeg gikk småsur hjemover fra jobb i ettermiddag. I utgangspunktet stoler jeg lite på været som blir meldt, og jeg leser aldri værmeldingen. Så været, det tar jeg som det kommer, og er forberedt på alt. Selv om jeg ikke liker snø da. Er det muligheter for å stryke ordet snø fra listen?

    Men på hjemveien kunne jeg kjenne et tegn av lykke. Et lite stikk som ga meg håpet tilbake. Det var noe som danset ned fra himmelen, og mye av denne dagen har vi sett at snøen har dalt ned. Men dette var ikke snø, og jeg kunne heller ikke se det. Jeg bare følte det av det jeg kjente. Det var nå gått over til så smått å begynne og regne i ettermiddag, så nå gleder jeg meg bare til en bar vinter igjen.

    Snø er fint for barn og lekens skyld, og at det blir lysere når mørket senker seg. Men ellers er vinteren helt pyton for min del. Jeg liker den ikke, og det har jeg vist uttrykk for før. 

  • Publisert: 22.11.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 4 kommentarer
  • NÅR DET BLE NOE I GLASSET

  • Publisert: 18.11.2017, 17:00
  • Kategori: Hverdag

  •  


     


     


     

    Da jeg for kort tid siden, om det var uken før eller en dag tidligere denne uken, bestemte jeg meg for å ta et skippertak og kaste meg i lasteplanet. Dette var planlagt en stund, og veldig tidlig bestemte jeg meg for ikke å bli med på bølgen av å komme meg ut.

    Om jeg ikke husker feil, så har jeg droppet julebordene de siste to årene. Om det er fordi det har blitt litt vel mye, eller om jeg ikke har orket, det vet jeg ikke. Men jeg ble enig med meg selv at jeg skulle prøve meg i år, bare for å vise at jeg ikke er helt på utsiden av sånne sosiale settinger. For jeg stenger meg veldig mye inne når det kommer til sånt.

    Årets julebord var i går, og jeg fikk dratt kroppen min ut for å være sammen med de andre. Dagen før hadde jeg funnet frem julekjolen, som jeg ikke har brukt på et par år tror jeg. Jeg kom meg i hvert fall inn i den, og et skopar fikk jeg skrapet sammen sånn at jeg skulle ha noe på føttene for kvelden også.

    For å avklare det, så er jeg ikke et festmenneske, og er som oftest aldri ute. Jeg har enda ikke latt meg rive med for å være en kveld ute på byen, og føler heller ikke at jeg er sånn. Men julefest ble det uansett, og det gikk bedre enn forventet.

    For anledningen hadde jeg tenkt at det skulle være en stille og rolig kveld, så julebrusen ble med meg i vesken for anledningen. Jeg hadde ikke planer om å drikke, for jeg er egentlig ikke en sånn person som absolutt må ut hver helg eller noen ganger i måneden for å ta meg et glass med prosenter. Alkohol er ikke noe jeg må ha for å få en festfølelse for å si det sånn. Jeg klarer meg fint uten.

    Da vi ankom festlokalet, som for seg var fint pyntet akkurat sånn som det var, fikk vi velkomstdrinker. Og det var her jeg røyk på en smell. I hånden fikk jeg plassert en musserende vin, og da var det gjort. Og det ble ikke bare det ene glasset med en fyldigere drink, hvor man blir tilbudt enda litt til og ikke har hjertet til å si nei.

    Men etter en vellykket kveld med god tapas, flotte og pen pyntet kolleger, god stemning og underholdning, så ble det en lenger kveld enn planlagt. Årets julebord er nå over for denne gang, og her sitter man igjen med et minne sammen med alle de man er glad i.
     

  • Publisert: 18.11.2017, 17:00
  • Kategori: Hverdag
  • 4 kommentarer
  • DET PLAGER MEG

  • Publisert: 16.11.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Hvordan ser egentlig en dag ut hos meg? Hva slags innhold er det jeg fyller dagene mine med? Når jeg tenker over disse spørsmålene så finner jeg ut at dagene mine er nokså rolige og kjedelige. Og da er det kanskje noen som tenker "Men å jobbe i barnehage er vel ikke akkurat så rolig som kontorarbeid i et aleneselskap?". Å nei, det er det langt ifra, og jobbedagen er som en berg-og-dalbane hvor man aldri får holde seg helt i ro.

    Det skjer noe konstant hele tiden, og det er alltid noe å henge fingrene i. Du gir barn oppmerksomhet og omsorg ved å være tilstede. Være sammen om å spise. Delta i barnas lek eller være oppmerksom på at de får utfylle sine kunnskaper igjennom leken med andre barn. Kanskje må du inn å veilede om deres handlinger skulle skeie litt ut, eller at du må bygge opp en lek eller aktivitet fra bunn for at de små skal kunne handle videre. Dette er bare noen pekepinner på det vi gjør.

    Du må gå inn i krangler for å løse konflikter. Noen slosskamper er enklere å gjøre opp for seg enn andre, men du må også være oppmerksom på om leken skulle gå fint for seg. For barn kan være skumle, og barn er skumle. For du vet aldri hva dem finner på om du snur ryggen bort et lite sekund eller tre. 

    Jeg husker godt jeg hadde ryddet et rom for leker, og det gjorde jeg flere ganger i uken. Det var fint og ryddig, men det var bare å nyte de minuttene hvor alt fikk stå helt i fred. For da du endelig hadde fått alle lekene på plass og alt rot bort fra gulvene, ja da risikerte du at alt ble dratt ut like fort som det kom på plass der det skulle være.

    Jeg har ikke tall på hvor mange ganger vi går rundt og plukker opp søppel eller annet bøss, rydder i rotet og styrer og ordnet. Det er bare sånn det blir når man er mange mennesker på et sted, sammen. 

    Barnehagelivet er rett og slett helt topp, for dem som liker innholdet av hverdagen og ordningen som man følger. Det finnes selvsagt ulike ordninger man kan gjøre, og som gjør hverdagen lettere. Men så lenge man har en "plan" på hvordan dagen skal gå, så går det meste av seg selv ellers. Kanskje ikke alltid. Men gjennom dagen kommer man seg nok uansett.

    Selv om man trives med det man gjør, og det man har rundt seg, så er det fortsatt noe som plager meg. Det plager meg veldig. I hvert fall i de rommene når jeg først får kommet inn på tanken og får tenkt over det. For det er ingen hemmelighet med at jeg er oppvokst med mine problemer - eller utfordringer hvis jeg kan si det på en pen måte.

    Det er mange som kjenner til min historie, og det er mange som vet hvordan jeg har hatt det i min oppvekst (om du vil finne ut hvorfor, klikk her). Om diagnosen kan ha satt igjen noen spor, det vet jeg ikke. Men jeg er nå den jeg er hvor jeg er ganske stille og forsiktig av meg. Jeg står aldri foran en stor forsamling og prater høyt for flere mennesker. 

    Jeg er ikke den som tar ordet først for å si det sånn! Det er ikke jeg som leder mannskapet fra øverste hylle og skriker ut av den høyeste stemmen jeg har. Jeg kan rope og hyle når jeg er hjemme, men ikke ellers andre steder. Jeg har dialoger og kommuniserer i hverdagen. Men da tanken plutselig slo meg, så skulle jeg ønske jeg klarte, eller hadde vært litt mer pratsom. 

    Jeg prater rett og slett ikke mer enn det jeg trenger, og jeg er veldig dårlig til å dele tanker. Er det fordi jeg har mistet så mange år av den sosiale biten med jevnaldrende mennesker? Vet jeg rett og slett ikke hvordan man skal "oppføre" seg når man kommuniserer muntlig med hverandre i en sosial setting? Jeg har selvfølgelig en del tanker om dette, men syns det er vanskelig og la det som svever oppe i topplokket til å få det frem og ut. 

    Tankene jeg går rundt med, og som kommer sterkere frem en gang i blant, er ikke sånn at det plager meg så mye at det går utover livet. Det er bare sånn jeg er, og det er nok godt for miljøet og ha noen stille og rolige mennesker også. Alle er jo ikke like. Og om alle hadde vært det - ja, da hadde vi ikke klart å utfylle hverandre sånn som vi gjør i dag.

  • Publisert: 16.11.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 1 kommentarer
  • DU KAN TRO JEG BANNA OG SVARTA

  • Publisert: 14.11.2017, 21:30
  • Kategori: Hverdag
  • Ikke nok med at jeg nå har følt meg sliten i en liten stund, men den energien som har vært dratt ut av meg har virkelig vært et stort tegn på at noe har vært på fære. Det har alltid vært noe å henge fingrene i, samtidig har det konstant vært noe å tenke på. Tankene spinner villt, og ord står aldri stille.

    Jeg føler bare for at jeg vil dele masse ord. I det minste skrive. Brette ut en haug av bokstaver som skal stokkes om. Men en sperre gir en stopper for det jeg virkelig vil. Fingrene flyr ikke like fort over tastaturet bestandig, og noen ganger er det helt dødt - uansett hvor mye man vil ha ut. Det har gått i ett av tanker i det lille hodet, men energien har ikke vært sterk nok til å utføre handlingene igjennom fingerspissene.

    Men du kan jo ikke tro at det ble noe bedre da jeg våknet opp til morgen i dag. Jeg hadde klart å rulle meg ut av sengen, uansett hvor mye jeg ville bli liggende under dynen. Fått kastet på meg noen klær, samtidig som jeg hadde fått hevet i meg noe mat. Men så gjorde jeg noe som jeg sjelden pleier om morgningen. Jeg dro opp persiennen for å få "lyset" inn gjennom vinduet.

    Men det skulle jeg ikke gjort. Du kan tro jeg banna og svarta utover hele huset. Ja, nabolaget også, og kanskje resten av verden. Hva var det jeg så? Jeg måtte blunke et par ganger for å dobbelsjekke synet mitt. Det var mørkt ute der jeg stirret forskrekket ut av vinduene klokken syv om morgen, og en fin dag kunne ikke skimtes av det jeg så.

    Eller, en fin dag ble det jo. Men bakken var ikke den samme, og ned danset snøen. Ordene som herjet inni meg vil du ikke vite hva var, for du kan bare tenke deg selv hvilke gloser som hoppet ut. Årets første snøfall denne vinterstid har nå vist sine spor, og jeg håper for all del at den forsvinner like fort som den kom. Med andre ord - nå vet du at jeg ikke er glad i snø!
     

  • Publisert: 14.11.2017, 21:30
  • Kategori: Hverdag
  • 1 kommentarer
  • HVA SKAL DU GI EN PAPPA SOM HAR ALT?

  • Publisert: 12.11.2017, 20:00
  • Kategori: Hverdag
  • Da jeg glippet øyene opp tidligere på dagen, kunne jeg myse solen skinne igjennom vinduet. Jeg hadde en litt rar stemning rundt meg, noe som fortalte at det ikke var en helt vanlig dag. Men søndager er jo kjent for å være den stille og lateste dagen i uken, så jeg tenkte ikke så mye mer over det der jeg lå godt pakket inn under dynen.

    De siste dagene har jeg fått med meg at det første snøfallet allerede har kommet på besøk flere steder rundt om i dette landet. Har sett både bilder og filmer av årets første snøfall, og jeg grøsser bare av tanken på det. I dag har det vært en helt perfekt stemning ute, så den hvite bakken kommer jeg aldri til å få bruk for - selv om jeg vet at den vil stikke snuten innom her i byen også.

    Men nå var det ikke akkurat dette jeg ville snakke om i dag. For i dag er det nemlig en spesiell dag. Det er ingen vanlig og kjedelig søndag, men en merkedag som skal hedre den spesielle her i livet. Året har gått så fort, så nå er det på tide å hedre sine fedre igjen. Farsdagen var plutselig her.

    Jeg har hatt et helt år på å forberede meg til denne dagen, men det har vel vært i det siste hvor jeg har tenkt ekstra mye på en spesiell ting. Hva skal du gi en pappa som har alt? Ikke er det så lett å få lirket ut av mennesker om hva dem ønsker seg heller, når dem har det aller beste her i livet, som igjen er den største gaven. Han har nemlig sine fire barn rundt seg, en helt egen familie hvor vi alle er glad i hverandre.

    Men hva skulle jeg finne på? Jeg ville jo ikke la denne dagen gå forbi heller, når det bare er ett år til neste gang og det skjer kun en gang i året. Hva skulle jeg gjøre som han satte pris på? Hvordan skulle jeg få frem at han er verdens beste pappa for både mine tre yngre søsken, og ikke minst meg?

    Jeg var nok ute i siste liten, og idéen på hva jeg skulle finne på kom ikke til meg før tidligere denne uken. Så om du er i tvil om hva du skal finne på til en person som du er glad i, og samtidig som har alt - kanskje dette kan være noe for deg? Eller et tips du kan bygge videre på.
     


     

    Pssst. Jeg tok siste dråpen av dusjsåpen hans i morges. Flaks for meg hadde jeg kjøpt ny i går.
     

    Det er virkelig ikke lett å finne på hva man skal gi til noen som har alt. Så hvorfor ikke finne en liten og søt kurv, for så å fylle dem opp med noe du vet vedkommende liker? Det gjorde i hvert fall jeg, og pappaen min ble glad for den lille oppmerksomheten. Men så er jeg litt nysgjerrige på dere der ute. Hva var det dere gjorde, eller ga til deres fedre?

    Uansett - jeg er heldig som har akkurat den personen han er som min pappa. Har jeg noen gang nevnt hva han ikke kan? Listen min er nemlig ganske lang på alt det han klarer, men jeg vet ikke hva han ikke får til. Han er nemlig en handyman som får til alt. I bånn er han utdannet elektriker, men han kan faktisk mye mer enn det. Vil du vite hva det er?

    Det skal sies at vi har oppgradert flere av husets rom opp igjennom alle de nitten årene vi har bodd i det samme huset. Blant annet i 2005, da det ble litt for trangt med seks mennesker fordelt på tre rom, så valgte vi å bygge på huset. Om jeg ikke husker feil, så ble stammen utvendig til tilbygget gjort av fagfolk, mens alt innvendig sto pappa på og gjorde så godt han kunne. Han er ingen snekker, men klarte å gjøre denne jobben for det.

    Det som kanskje er mest gøy, noe som jeg syns, det er å rive ned fra et rom som senere skal bli nytt. Men det er også veldig spennende å se fremgangen når et rom skal bli nytt. Her i huset har vi også oppgradert bad, kjøkken og vaskerom og do de siste fire-fem årene, og dette har pappa lagt mange timer og dager i, samtidig som han har fått veldig god hjelp fra sine barn - noe som vi syns har vært veldig spennende å få hjelpe til med.

    Pappa kan rett og slett alt, og det er derfor han fortjener denne oppmerksomheten som han gjør. Bare fordi han er akkurat den han er, og som står på for oss til enhver tid. Nevnte jeg forresten at han er veldig flink på kjøkkenet? I så fall så har han de fantastiske smakene på rettene sine, og er også glad i å eksperimentere med krydder og ingredienser. Det er utrolig sjelden at maten han serverer ikke smaker godt, og det er veldig lite mat som havner i grisen.
     

    Dette er min pappa, og jeg ser på han som verdens beste pappa.

  • Publisert: 12.11.2017, 20:00
  • Kategori: Hverdag
  • 3 kommentarer