Pernille

SVARET JEG HADDE VENTET LENGE PÅ

  • Publisert: 27.06.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    En god tirsdagskveld til dere alle flotte der ute! Å våkne opp til denne dagen visste jeg ikke på forhånd hvordan den kom til å bli. De tunge beina og den trøtte kroppen fikk jeg kastet utfor sengekanten når jeg i seneste laget måtte komme meg opp for å rekke jobb. Skulle gjerne blitt liggende noen timer kan du si, men et stykke arbeid ventet på meg.

    Her i forrige uke, for akkurat syv dager siden for å være presis, så fikk jeg beskjed om at det var et brev på vei til min postkasse. Et brev som jeg gledet meg til å lese, og som jeg så frem til å få. 



     

    Og i dag kom det. Da jeg kom hjem fra en fin dag med fantastiske barn, lå dette brevet og ventet på meg. Av spontan reaksjon begynte små nerver å spre seg, og jeg tvilte litt på om jeg ville lese det som sto inni. Hvordan var budskapet formulert? Hvem var avsenderen? Og hvorfor fikk jeg dette brevet nå?

    Jeg begynte å gjøre meg noen tanker. Var dette svaret jeg hadde ventet lenge på, men ikke turte å lese? Hvordan virket avsenderen i brevet, og var det bare gode ord? Ikke visste jeg hva som ville stå, før jeg til slutt måtte åpne det opp. Med en spent og redd følelse begynte jeg å lese hvert eneste ord.
     


     

    I min fortid har jeg prøvd å sende avgårde en søknad. Et svært dokument med mange papirer av ulike slag, i håp om at jeg kom igjennom. Jeg så for meg at dette var et langt skriv med flere sider, men da det viste seg at det var så smått som det var, fikk jeg melding om at jeg bare var godkjent - noe jeg visste fra før.

    Med andre ord fikk jeg ikke det svaret jeg hadde ventet lenge på. Jeg rykket bare fremover i "køen". At en så enkelt prosess skal være så lang, det kan jeg virkelig ikke skjønne. Jeg har hørt mye om at "det enkle er ofte det beste", så hvorfor kan det ikke gjelde slike søknader også? At det skal være så mye styr for noe så "lite" hadde jeg ikke trodd.
     

  • Publisert: 27.06.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • 1 kommentarer
  • TRENGER MAN EN HANDYMAN?

  • Publisert: 26.06.2017, 20:00
  • Kategori: Hverdag
  • Ikke har denne dagen bare gått fort, men den har også vært fylt med et eller annet hele tiden. Å sette seg ned å gjøre ingenting fikk jeg ikke gjort før nå, og godt var det å senke skuldrene skikkelig etter en ny dag og start på en spennende uke. Regner med at dagene frem til ferie blir stille og rolig. I hvert fall blir det ikke fullt kjør, og det skal bli deilig. 

    Vel hjemme fra jobb får jeg kastet fra meg sakene mine før jeg byr meg selv ut på reise. Eller, det vil si at jeg måtte en liten tur til byen for å hamstre inn noe jeg trengte mere av. I helgen startet jeg på et lite prosjekt av en forandring jeg trengte. Nå er det snart ferdig, og jeg gleder meg sånn til å vise dere.

    Men hva sier egentlig overskriften jeg har valgt for dagen? Trenger man en handyman? Det å hvile seg på en bestevenn som klarer alt, og får til alt, hadde vært deilig. Men i mitt tilfelle trenger jeg ikke en handyman som må yte til det store når jeg selv tar tak og klarer selv. En mann hadde jo vært kjekt å ha til alt annet.

    De siste timene har jeg vært opptatt med å gjøre noe stort. Noe som kommer til å bli skikkelig kult til den store festen som ikke er så mange dagene til. Jeg har ikke tenkt til å røpe akkurat hva det er, men moro blir det. Idéen har vi blitt inspirert av noen andre, og jeg kan jo røpe at det ikke blir like fint som der jeg har hentet det fra. Men en ting er i hvert fall sikkert - det kommer til å bli bra likevel. Vi gjør det på våres måte!

    Moro er det med sånne småprosjekter som skal bli stort, og jeg gleder meg sånn til å vise dere resultatet når det kommer. Dere må bare være litt tålmodig mot de neste dagene eller ukene før jeg kan vise dere noe mer. 
     


     


     


     


     


     

  • Publisert: 26.06.2017, 20:00
  • Kategori: Hverdag
  • 1 kommentarer
  • LITEN, RAR OG VELDIG MORSOM

  • Publisert: 25.06.2017, 16:00
  • Kategori: Hverdag

  •  


     


     


     

    Til tross for at det begynner å nærme seg slutten av helgen, solen skinner og vinden blafrer i trærne, er det en ganske rolig og sløv dag før vi går inn i siste uken og med siste innspurt før en liten ferie. Jeg skulle gjerne danset meg inn i bikinien, for så å slikket litt sol. Har jo planer om å bli brun denne sommeren. Men å ligge ute i vinden frister lite.

    Derfor tenkte jeg at jeg kunne vise dere noen bilder. Her om fredagen fikk vi nemlig besøk på kvelden av familie. Det ble biffmiddag blant annet, og en ellers fin kveld. Lille Leo kom også på besøk, og da fikk jeg sjansen til å knipse noen bilder av han. En ganske flink modell - i det ene øyeblikket. Men jeg skjønte fort at det ikke var like lett å holde seg i ro foran kamera.



     


     


     


     

    Han er liten, rar og veldig morsom. Ganske søt også. Godt man kjenner noen som har så fine hunder hvor man kan komme på besøk og treffe dem. Noen hunder er ganske flotte dyr, men jeg hadde ikke skaffet meg min egen hund. Enn så lenge Pompel lever, så holder jeg meg til kanin. Det har jeg tross alt gjort de siste ti åra.

  • Publisert: 25.06.2017, 16:00
  • Kategori: Hverdag
  • 8 kommentarer
  • SKATTEPENGENE GIKK RETT UT

  • Publisert: 24.06.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • For det første - hvor har denne dagen blitt av? Det har gått i ett i hele dag, og mye farting i mange, mange timer. Riktignok sov jeg ganske så lenge i dag, til å være meg. Jeg fikk mange timer med søvn, kanskje fordi kroppen trengte det. Men det var godt, og deilig var det å våkne opp å kjenne på at man var uthvilt.

    I går kveld var jeg rimelig sliten. Jeg kjente det på hele kroppen, og hadde jeg hørt på meg selv så hadde jeg nok vært i seng før halv ti. Dermed endte det med at jeg duppet av på sofaen, jeg ble borte fra verden. Nå husker jeg ikke eksakt tid, men allerede i halv elleve eller rundt der så ble jeg borte. Om ikke litt senere.

    I så fall kvikket jeg til liv igjen da tiden nærmer seg midnatt. Jeg hadde derfor ikke noe annet valg enn å kaste den eldre kroppen til sengs, hvor jeg sluknet på et blunk. Du kan da si at det ble ekstra timer med skjønnhetssøvn denne natten, da jeg ikke åpnet øynene igjen før klokken elleve på formiddagen. 

    Er utrolig sjelden jeg sover så lenge, men det var godt. Så at klokken er så mange som den er nå, så har dagen godt veldig fort. Men jeg har rukket mye - ja til og med en tur til byen for å ordne opp i noe. Av en spontan tanke jeg fikk tidligere på kvelden i går, måtte jeg gjøre tankene til virkelighet. Så med andre ord ble det til at deler av skattepengene gikk rett ut til dette.
     


     

    Denne jobben hvor jeg la plast over klesskapet mitt i sommerferien i fjor, ble jeg veldig fornøyd med etter at jeg var ferdig. Nå har det snart gått et år siden den kom på, så nå begynner jeg å bli litt lei fargen og det mørke lyset den gir. 

    Derfor er planene for kvelden at dette må gjøres noe med. Det skal bli forandring på høyt plan, og jeg gleder meg selv til å se resultatet. Og ikke minst vise dere hva som egentlig foregår oppi det lille hodet mitt. Målet er å bli ferdig før jeg legger meg, for jeg vet at denne jobben jeg skal gjøre blir lang. Så startskuddet går nå, så må dere ha en flott kveld!

  • Publisert: 24.06.2017, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • 0 kommentarer
  • LITE LOVENDE UT

  • Publisert: 23.06.2017, 16:24
  • Kategori: Hverdag
  • Når jeg tenker tilbake på det og ser på minner jeg allerede har skapt, så kan jeg regne meg frem til at jeg har jobbet mye siden midten av april i år. Men i store deler av denne tiden, hvor det ikke har blitt så mye skriverier den siste måneden, så er jeg i det minste på god vei til et mål.
     


     


     


     

    Dere husker kanskje å ha sett disse bildene på bloggen tidligere? Jeg var opptatt og hadde stort fokus på denne biten lenge, og jobbet nesten på både inn- og utpust. Perioder ble jeg så lei at jeg bare ville kaste det hele i veggen, men jeg bet tennene i leppa og forsettet videre på veien.

    Den store oppgaven har mange sider med tekst. Føles som flere hundre avsnitt og kjennes uendelig lang. Hodet var på vei til å fly i flint etter den lange tiden, og tiden jeg har brukt til å vente har vært ekstra lang. Mitt eneste mål, utenom å gjøre så godt jeg har gjort, var å kunne tråkke begge føttene over målstreken før jeg gikk ut til ferie.

    Med en uke igjen på arbeid så ser dette lite lovende ut. På en måte hadde det vært veldig deilig og blitt ferdig med alt sammen før jeg kunne ta en velfortjent sommerferie. Men på en annen side ville jeg ventet til hverdagen var tilbake igjen når alt av fri var over, og hvor faste og klare rutiner var et mønster.

    Ulempen med å være på ventelisten er at jeg da mest sannsynlig må mikse og trikse på det jeg allerede har skrevet, selv om jeg nå vet hva jeg i utgangspunktet skal gjøre til høsten. Men på en annen side så føles det helt feil å kanskje gå rett på når hverdagen treffer for fullt, og hvor veldig mye er nytt.

    Jeg føler det går helt i ball oppi det lille hodet mitt, hvor det svever tusenvis av tanker fra før av. Heldigvis har jeg kunnet senke skuldrene litt, og jeg kan slappe av halvveis. Hadde jeg bare visst om den riktige veien for flere år siden, og kstartet med en gang tankene slo meg. Da hadde jeg vært en helt annen plass enn der jeg er i dag.

    Ikke misforstå - jeg er superheldig som står der jeg står, og som har fått lov til å være igjennom det jeg har vært. Jeg skulle bare ønske den lange veien var litt kortere. 

  • Publisert: 23.06.2017, 16:24
  • Kategori: Hverdag
  • 4 kommentarer
  • hits