hits

Pernille

JEG SKJNNER DET, MEN

  • Publisert: 19.10.2018, 17:30
  • Kategori: Hverdag
  • Mens vi n har hoppet oss gjennom enda flere dager, noe som har flt ut som at det har vrt frre enn det har vrt, s sitter vi n her og kan endelig rope ut at fredagen den er her. Ja, for n har den tatt en svipptur innom, igjen. Fredag. Det er noe spesielt med det ordet. Hver gang jeg hrer det blir jeg glad. Men nedturen treffes ganske fort igjen nr fredag er inngangsnkkelen til helgen som forsvinner p et blunk.

    Likevel, dagen i dag betyr at dren til denne ukens arbeidsdager blir lukket. En uke fylt med mange fine hstdager med fine yeblikk og gode minner. Noen dager setter jeg ekstra stor pris p. Jeg nyter hver eneste time og alle sekundene jeg kan f i lpet av min hverdag, og n litt mer p de spesielle dagene jeg n har. For snart, i enden som jeg kan se rett rundt svingen, s venter det meg en ny hverdag. Eller hverdagsendringer er vel mer riktig kalle det.

    Hvilken vei jeg velger, hva planene er og hvordan jeg fyller dem, det skal du mest sannsynlig f greie p nr den tid kommer. Forandringer blir det. Jeg skjnner det, men. Selv om veien er ment for noe godt, og en vei jeg rett og slett m g for komme over mllinjen, s gjr det ogs litt vondt. Snn innerst inne nr jeg tenker over hva jeg har ftt vre med p. Jeg er redd for miste alt det gode, selv om jeg vet at det forsatt vil vente meg godt.

    Egentlig vet jeg ikke helt hva jeg vil med disse ordene. Ikke akkurat n. Jeg tenker rett og slett alt for mye om dagen - godt ment, men som er litt vanskelig komme seg over. Det er vel kanskje litt der det ligger med at skrivegleden min ikke har latt seg komme frem denne uken, uansett hvor mye jeg har hatt lyst til la fingrene danse over tastaturet. Veien er god, men alt stokker seg litt i krll innvendig, som en slags reaksjon.

    Uansett, n kan jeg endelig ta helgen etter en fin dag. Jeg merker ogs litt at tankene ikke henger helt med til det som skjer i virkeligheten, for det skal sies at jeg egentlig har det ganske fint. Jeg storkoser meg p jobb, selv om jeg kanskje ikke er helt den personen som sprer ut alt utvendig. Jeg har ftt hre det tidligere at jeg er en rolig og behagelig person, og det kan jeg se at er en fordel som jeg tar i bruk i jobben jeg gjr. jobbe med barn kan vre noks ganske hyt oppunder taket, alt i hvordan man ser det. Men alle vet at barn er bde hyt og lavt. De er like, men likevel forskjellige.

    Med en tanke som n m senkes innover s skal det blir godt med litt fri. Hjemover etter jobb rullet jeg i dag, og plutselig var jeg hjemme igjen. En vanlig ettermiddag komme hjem til ble ikke helt snn som jeg hadde sett for meg. Vanligvis fr jeg satt p plass sykkelen, kommet meg inn og kastet fra meg tingene, for deretter slenge meg ned p sengen for la lyden og alle dagens tanker roe seg.

    I det jeg satte nkkelen i lsen, vendte om hndtaket for s pne porten s var det et helt annet syn som mtte meg da jeg satte mine frste skritt i garasjen. Det er jo delvis mrkt der inne, men lyset skimter inn nr dagslyset mter alt det mrket. Av en eller annen grunn blafrer blikket mitt rett ned mot bakken, og det er da jeg oppdager det.
     


     

    En stlorm! De som kjenner meg og som har ftt det med seg her tidligere, vet at jeg elsker disse dyrene og andre dyr og krypdyr. Har alltid vrt fascinert av dem siden jeg selv gikk i barnehagen, og jeg har enda ikke kommet over den gleden av mte p de skjnne glene uten bein. 

    Men, hva gjorde den her n? Der l den p betonggulvet, midt i oktober og ante fred og ingen fare. rets siste fant jeg for et par mneder siden, og mange fant jeg i lpet av sommeren. Men n? Aldri fr har jeg funnet dem s sent p ret. Hadde likt og visst hva den tenkte om hvordan planer den hadde foran seg.
     


     

    Den hadde garantert planer om finne veien til hiet sitt. Grave seg langt under bakken for finne varme snn at den kunne holde seg i livet gjennom vintersesongen som smyger seg innp oss. Kaldere har det blitt, men de ekstra varme plaggene for isolere seg selv for kulden, de venter jeg litt med ta frem.

  • Publisert: 19.10.2018, 17:30
  • Kategori: Hverdag
  • 0 kommentarer
  • TENK AT MRKET KAN VRE S VAKKER

  • Publisert: 15.10.2018, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • Jeg ligger vel egentlig langt inne i drmmeland et eller annet sted p veien. Innom et par steder har jeg vrt gjennom natten, og flere mennesker har vrt involvert i handlingene som har skjedd. Men husker jeg nattens historier n? Denne gangen, som de aller fleste andre gangene, s har jeg nok glemt hva jeg i nattens tekster var gjennom. Og godt er vel det noen ganger ogs, ikke huske alt.

    Bare p den siste korte tiden n har jeg ogs lagt merke til enda flere tegn p at hsten vil sette flere og flere spor. I dag tidlig plinget det i alarmene, i et hp om f meg vken. Heldigvis gikk det bra denne gangen ogs, og fr jeg ble tvunget til ramle ut av huset snn at jeg skulle rekke jobben, det var da jeg oppdaget hvor plutselig mrke morgningene n har blitt.

    Ut av vinduet stirret jeg en liten stund, akkurat s lenge fr jeg mtte hive p meg det siste for rekke en arbeidsdag. Snikende inn p meg kommer det en tanke som slr. "Tenk at mrket kan vre s vakker." Og da lurer du kanskje p - hva legger hun i det? Ja, for hva er det jeg egentlig prver fortelle her?



     

    Grsdagen var bde ukens og helgens ende. Det var sndag, dagen som lser en hel ring p hele syv dagers hendelser. Veldig ofte pleier denne dagen vre stille, og det er en dag hvor det verken skjer det ene eller det andre. Og snn vet jeg at det er veldig mange andre som fler ogs, at sndagen er mer som en hviledag.

    Kanskje lot du deg unne en hel dag uten planer. Men denne gangen flte jeg at jeg rett og slett ikke orket sitte der helt for meg selv, trykket inne p et mindre rom. Jeg mtte ut kjenne p verden. Jeg bare mtte finne p et eller annet? Men hva skulle man ta seg til p en snn dag nr alt, eller det aller meste var stengt?
     


     

    g gjennom tenkningen av hvor man skulle dra kom jeg ganske s fort frem til. Det var vel egentlig tanken p dette stedet som fikk meg ut p tur. Jeg kom p at det var noen r siden sist hvor jeg utforsket bde den lille og den store Gullkronen. Sndagsturen gikk derfor dit denne gangen. Men, helt tomhendt kunne jeg ikke reise dit. Rund halsen var nemlig speilrefleksen p plass.

    En snn tur uten skikkelig utstyr kunne man ikke la vre ha med seg. I dag er det bde sm og strre apparater vi tar i bruk til dokumentering. Og nr jeg har et s godt utstyr som et speilrefleks, s kunne jeg ikke la dette ligge igjen hjemme. Det ble derfor en fotorunde i skogens gullkroner.
     


     


     


     


     


     


     


     


     


     


     


     

    For si det snn - det ble en kjempeflott tur med trasking p stier gjennom skogen. Innom alle stiene ble ikke turen tatt, men mye av skogens rom ble sett. Jeg kom hjem med langt ifra f bilder, og det ble en time fr kvelden kom hvor jeg koste meg med bildejobbingen. Gullkronene er virkelig en flott skog for hele familien. S er du i nrheten av Tnsberg og nsker deg naturopplevelser - la dere utforske skogens lille perler! Tenk at en s mrk tid kan vre s vakker som den er.
     

  • Publisert: 15.10.2018, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 0 kommentarer
  • DE RIKTIGE UTSNITTENE

  • Publisert: 11.10.2018, 18:30
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Bladene faller
    n er det kaldt.
    Snart kommer vinteren
    og da kommer alt. 
    (ekstra kulde, sn og alt tante grusom mtte fye med seg...)

    Hstdiktet jeg laget p barneskolen, et sted mellom 2004-2006
     

    De siste ukene har temperaturen s smtt sunket enda mer. Jeg som omtrent ikke har blod i hendene og utover fingerspissene sliten veldig med at jeg fr utrolig kalde hender ganske fort. Du kan knipse fort to ganger etter at jeg har satt mine ftter ute i naturen, eller utenfor et hus eller bygg etter at jeg har vrt inne hvor det har vrt varmt. Og i det sekundet den friske luften dytter forsiktig bort i meg, da er hendene noks kalde - stort sett. Og det har jeg alltid hatt "problemer" med.

    Uansett, det er vel kanskje ikke noe gjre med. Har alltid vrt en frysepinne ellers, og jeg er det enda. Tiden vi er inne i n syns jeg er helt fantastisk, til tross for kulden som s smtt sniker seg innp oss. Og kaldere skal det mest sannsynlig bli nr vinteren snart er rundt hjrnet. Husk, dagene og ukene forsvinner fort, selv om det er noen sm uker igjen enda.



     

    Som vi n kan se rundt oss har virkelig bladene endret farge. N trenger du ikke lenger myse etter og oppdage naturens endringer. N synes det s godt at det er vakkert se p. Og vakrere skal det bli. Jeg har derfor benyttet sjansen til vandre meg en aldri s liten tur i vakre farger, bare for fange startfasen av det som n skal skje fremover. 

    Her p jobb i gr oppdaget jeg at flere barn var opptatt med blader. En del lv med bde gule, oransje og rde blader har n falt ned p bakken, men kanskje mest av dem gule. Samlet sm hauger med lv, selv om det ikke er s mye enda. Men nok til skape sm gleder i barnas hverdag. Snne sm glimt er det bare gripe.



     

    Frste runde med fotografering av hstens blader og trr gikk ikke helt etter mine nsker. Jeg fikk ikke helt til de bildene jeg s for meg, og jeg ble heller ikke helt fornyd. Men fine farger er det likevel, og flere forsk har jeg p finne mange lekre blinkskudd p de neste dagene og ukene som kommer. Er bare det f kommet seg ut nr det frst er nydelig vr for finne de riktige utsnittene og vinklene, og da er mye gjort.

  • Publisert: 11.10.2018, 18:30
  • Kategori: Hverdag
  • 0 kommentarer
  • GJR S GODT HRE DET

  • Publisert: 03.10.2018, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • Svisj, krasj, bang! Et hodet er fullt av tanker i alle fasonger. Omtrent hver dag fantaserer jeg litt for meg selv, bygger opp en mal p ulike tekster som jeg finner inspirasjon fra av det jeg opplever i hverdagen min. Likevel klarer jeg ikke finne fokus i lpet av dagene nr kvelden nrmer seg til dele det jeg mtte sitte inne med.

    Men jeg overlever selv om jeg for kort tid tilbake, snn rundt fr sommeren, nesten peste meg gjennom alle dager bare for finne noe jeg kunne skrible om. Snn er det heldigvis ikke lenger, for jeg ble rett og slett for sliten av holde p snn. Flere dager har gtt denne gangen ogs, men jeg blir likevel ikke helt borte. Jeg har ingen planer om legge skrivegleden fra meg. Det er bare det at den ikke er like sterk nok tilstede hver gang.
     

    Heldigvis lever jeg, selv om jeg ikke er like mye til stedet p denne biten snn som jeg hadde nsket. Jeg fler kanskje litt at det er noe annet som spiser opp mer av min energi. Noe som jeg helt ikke klarer sette ord p, eller helt finne ut av. Uansett er hverdagen min fylt opp med godt arbeid, og det fikk jeg virkelig kjenne p i dag.

    Men det som jeg har helt klart for meg, det er at jeg virkelig er p plass nr det kommer til jobben jeg gjr. Og det kan ha noe med at jeg trives med det jeg gjr. Og ikke minst plassen jeg fr lov til befinne meg p. For tenk at jeg n har vrt p samme sted i litt over fem r. Senest her i gr spurte jeg meg selv - hvor har disse rene blitt av?

    Gjennom alle rene jeg har jobbet i barnehage s har jeg mtt s utrolig mange herlige, flotte og skjnne barn. De har rett og slett vrt helt fantastiske, selv om man ogs m st opp i ulike grad av trassalder og andre utfordringer. Men jeg har sttt i det, og ikke minst lrt masse p reisen. 

    Tenk kunne se utover og tilbake p det man har ftt lov til oppleve. Selvflgelig har jeg hatt bde opp- og nedturer, men aller mest utrolig mange gode og flotte minner som har satt spor. Jeg har vrt den som har ftt lov til ta stor del i mange barns hverdag og liv, og jeg har til og med vrt s heldig og ftt gjort det godt for mange.

    Jeg har ftt hre av de aller fleste at jeg har en spesiell ro i meg, noe som bare er positivt og som er med p balansere hverdagen og bde fylle ut og hjelpe hverandre p. Jeg er den jeg er, og glad er jeg for at jeg fr vre akkurat den jeg er nr jeg er p jobb. Selvflgelig har jeg lagt merke til at jeg har blitt sterke p noen omrdet som jeg tidligere har vrt svakere p. Men det viser bare at vi alle har noe vi kan bli bedre til. Vi lrer alle noe nytt, eller lrer p flere mter alle av oss.



     

    Men n str jeg her i dag, som oftest med et smil om munnen og en god flelse. jobbe med og rundt barn er noe jeg virkelig kan, og ikke minst har en glede av gjre. Mange gode tilbakemeldinger fr jeg, og det gjr s godt hre det. 

    Senest i dag fikk jeg gode ord strmmende gjennom rene og ned til hjertet, da jeg fikk en tilbakemelding p at barnet deres snakket mye om meg hjemme. Jeg har tydeligvis klart sette dype spor hos mange allerede, selv om vi bare er kommet ut i tredje mned av et helt barnehager. Det er veldig koselig tenke over at jeg er en favoritt og en godhjertet person for mange sm kropper, og det vet jeg at det finnes mange andre som ogs er!

  • Publisert: 03.10.2018, 19:00
  • Kategori: Hverdag
  • 0 kommentarer
  • HYEST OPPE P NSKELISTEN

  • Publisert: 29.09.2018, 17:00
  • Kategori: Hverdag
  • Opp og hoppe, morgen ble plutselig lys da jeg lettet p de halvtunge yelokkene, fikk vknet enda mer fr jeg til slutt kastet meg ut av senga. Vel, skjedde kanskje ikke s brutalt som det hrtes ut som, men jeg hadde planer for denne dagen. Noe store eller mange punkter hadde jeg ikke stende p dagens liste, men et gjreml som likevel lyste litt ekstra opp for det.



     

    For en liten stund siden hadde jeg vrt inne og sett p bde den ene og den andre siden. Leitet meg frem og tilbake for finne det jeg var ute etter og som sto hyest oppe p nskelisten denne bursdagen som jeg nettopp har hatt. Men for si det snn, det har virkelig ikke vrt lett finne seg frem til dem, for det viser seg snn at ikke alle de aktuelle butikkene har dem inne.

    Hvorfor det er snn, det har jeg ikke et klart svar p fordi jeg ikke kjenner til bakgrunnen deres. I fjor hst kjpte jeg meg nemlig nye sko. Ja, det er vel snart et r siden allerede. For frste gangen da gikk jeg over til et helt nytt merke som jeg ikke hadde hatt fr, etter at jeg var rimelig fornyd og  hadde hatt flere par av et og samme annet merke.

    Da jeg gikk over til noe helt nytt sist gang jeg handlet meg nye sko, s ble jeg overraskende fornyd over kvaliteten og hvor godt produktet satt. Jeg likte dem veldig godt, og de kjentes ogs behagelig ut ha p seg. Noe svrt mye vekt var dem heller ikke, og merket var noe for meg.



     


     


     

    Som n bildene viser s har jeg kastet inn hndkle og skaffet meg nye joggesko, fra et veldig godt merke - Hoka. Jeg syns det er litt rart at ikke alle, eller flere sportsbutikker har dem inne i sine butikker. Men disse fant jeg p Olympia Sport her i Tnsberg, og etter ha hatt mrkebl sko tidligere med lysebl detaljer, s gikk jeg for den enkle varianten denne gangen og valget endte p svarte sko.

    Det var ogs denne fargen jeg var ute etter. Veldig nytralt, og det gr til alt. N gleder jeg meg til traske rundt omkring fremover, helt til det blir kaldere og snen faller. Men la oss hpe det sistnevnte ikke skjer p veldig lenge. Jeg er ikke klar, og det vet jeg at mange andre ikke er heller. Disse skal jeg n g med fremover s lenge jeg kan.

    Det jeg liker s godt med disse joggeskoene er at de har en sle som er buet. Dette gjr det lettere traske rundt p hardt underlag, og nr man gr og str s mye p jobb blant annet, s er disse helt ypperlig for meg. Jeg vet at flere har tatt dette merket i bruk, og jeg har bare hrt positive tilbakemeldinger p dem. Og jeg har bare gode inntrykk av traske rundt med dem p fttene mine.

    De forrige skoene mine av samme type heter Clifton 3. Mens n har jeg oppgradert til noe hyere, hvor disse nye skoene heter Clifton 5 Wide W. Om du vil se nrmere p dem kan du jo om du nsker klikke deg inn p deres nettside til butikken jeg kjpte dem, som du finner her
     

  • Publisert: 29.09.2018, 17:00
  • Kategori: Hverdag
  • 10 kommentarer