Pernille

DU MÅ NESTEN BARE NYTE DET

  • Publisert: 23.03.2017, 18:30
  • Kategori: Hverdag

  •  

    I kveld sitter jeg igjen med en følelse av at noe endrer seg. At et eller annet er på vei til å skje. Vi går om ikke mange dagene inn i en helt ny "tidsmaskin", hvor det allerede er nå til helgen at disse klokkene skal stilles. Ofte, eller veldig mange ganger i året tenker jeg en tanke om at akkurat denne dagen kommer aldri igjen. Du må gripe det du kan få der og da, og du må gi for at det hele skal gå rundt.

    Jeg sitter ikke bare her og tenker på at noe skal endre seg. Det er også noe som følger med når vi står midt oppi der vi er nå. Våren har virkelig vist seg for fullt i dag - i hvert fall når det kommer til været. Solen har stått på over oss i mange timer, og du må nesten bare nyte det!

    Vi må nyte og sette pris på alt det gode vi får. Vi må ta vare på det vi har rundt oss. Vi må kunne skape minnene sammen, for gjør vi det - da får vi som regel en fantastisk dag. Og det har jeg hatt i dag. En helt fantastisk vårdag som jeg har tilbragt på jobb, med alle de jeg er glade i.

    Og det er grunnen til at jeg sitter her i kveld og kjenner på en kropp som er sliten. Ikke fordi den er blitt overstyrt og det er blitt gjort alt for mye, men fordi dagen i seg selv har vært helt topp. Grunnen til dette er fordi dagen har blitt lagt opp til å være mye ute, og det er dette noe av det jeg ser fremover med tiden som nå står foran oss.

    Selv om det ble en skogstur med mye klatring for barna i dag, er det opplevelsen i seg selv å se hvor mye barna koser seg. For har dem det bra - da har som regel jeg det godt også. Men i kveld sitter jeg her med varme kinn og tunge bein, bare fordi jeg har hatt en fin dag. Når solen står på er det lite som skal til for å gjøre dagen vond. 

  • Publisert: 23.03.2017, 18:30
  • Kategori: Hverdag
  • 6 kommentarer
  • Å BITE I DET SURE EPLE

  • Publisert: 22.03.2017, 07:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Noen ganger skulle jeg ønske det lille hodet mitt var et hakk større. Rommet enda mer enn alt det den gjør i dag. I det minste at den hadde klart å legge vekk det som ikke var nødvendig å ha der til de ulike tidene, og heller fokusere på det viktige der og da!

    For uansett hvor mye eller lite jeg legger merke til det, så er det spesielt en ting som kommer sterkere frem enn annet. Det er ikke til å legge skjul på at jeg i en alder av tjueen begynte på skolen på nytt og tok helt andre fag enn da jeg var i andre del av ungdomstiden.

    Hvorfor var det ikke sånn at jeg hadde planene klare da jeg var seksten år? Og er det egentlig noen sekstenåringen som virkelig vet hva de vil bli, og hva de vil drive med resten av livet? Jeg visste hva jeg ville bli på denne alderen, som nå er godt over seks år siden. Tro det eller ei, men tiden flyr.

    Under valget jeg tok på denne tiden hadde jeg noen tanker å gå ut ifra. Men for fire år siden viste det seg å ikke stemme. Jeg ville ikke bli noe innenfor medier og kommunikasjon, som jeg gikk den gangen. Jeg hadde helt andre tanker da jeg gikk det trettende året på skolen, og det skulle ta flere år å finne ut av hva jeg ville enn det jeg trodde.

    Jeg skulle så gjerne ha planene ferdig skisset, sånn at jeg visste hvilken vei jeg ville gå. Det å ta utdanning som noen år eldre har ikke vært noe problem for meg, men med tiden som nå nærmer seg den store prøven så skulle jeg så sårt ønske og ha vært ferdig for noen år tilbake.

    Selv vet jeg at det kommer til å gå min vei, om jeg så er innstilt på det. Jeg skal klare og komme meg i mål. Jeg klarer det. Men hva gjør man egentlig når det ligger litt nervøsitet bak likevel, samtidig som du gruer deg? Du vet jo selv at det kommer til å gå bra, bare du klarer å stå selv.

    Er jeg redd for å ikke få med meg alt? Er jeg redd for å ikke svare godt nok? Mitt minste mål er å kunne stå på to bein når jeg er ferdig, og enda bedre blir det om jeg har flere bein å stå på. Tankene svirrer vel litt over på at det er enda flere oppgaver som må gjøres sånn at jobben blir større.

    I utgangspunktet kan jeg starte nå. Egentlig kunne jeg startet for lengst. Og hvorfor forsettet jeg ikke bare videre den gangen jeg var på topp? Det er ikke til å legge skjul på at jeg har mye å gjøre fremover. Nå handler det bare om å komme i gang, og virkelig sette seg ned å bite i det sure eple!

  • Publisert: 22.03.2017, 07:00
  • Kategori: Hverdag
  • 16 kommentarer
  • HAN ØNSKET BESØK

  • Publisert: 21.03.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • I slutten av februar kunne jeg endelig juble. Kjenne en glede av og endelig eie en helt egen sykkel igjen. For det var faktisk sånn at jeg ikke kunne kalle en sykkel for bare min etter at sykkelen jeg fikk til min konfirmasjon måtte gå sammen med containeravfall i sommer. 

    I flere måneder cruiset jeg veiene på en litt for stor sykkel, men som jeg likte veldig godt å ferdes på. Riktig nok ikke min egen, men det gikk. Våren var så smått på vei, rett rundt hjørnet hvis det var et håp, og jeg gikk på leit etter et nytt kjøretøy som kunne frakte meg rundt til korte steder. 

    Med litt grunnleggende søk på nettet kom jeg over en som jeg syns så fin ut, og ikke var så ille til mitt bruk. Jeg sendte butikken en melding for å høre om de hadde den på lager. Heldig som jeg var hadde de den inne, og ikke mange dagene etter kunne de se meg i butikken deres.
     


     

    Ut av deres store rom hvor det var fylt opp av mange forskjellige sykler, så var det denne kortet ble dratt på. En veldig fin sykkel til en veldig god pris vil jeg si. Ikke for mye detaljer på den er det heller, men akkurat sånn nøytral som jeg så for meg.
     


    Nå har jeg fraktet meg frem og tilbake i hele tre uker, for det var 1. mars jeg fikk lov til å trille denne hjem til meg. Jeg kan jo si at det var litt uvant å gå fra en stor sykkel hvor jeg satt høyt og foroverlent på styret, til å kjøre en sykkel hvor jeg satt mer rett i ryggen og var mer tilegnet meg.

    På bildet over her ser dere et bilde fra deler av en samtale. For fire dager fikk jeg en melding fra selgeren som lurte på hvordan det gikk, om jeg var fornøyd med kjøpet. Dette bildet la jeg ut et sted hvor jeg fikk en kommentar under, "ønsker han besøk". Og var det det han gjorde, da han sendte denne for å høre om hvordan det gikk?

    Ferdig på jobb i dag syklet jeg hjemover, akkurat den samme veien jeg har syklet disse ukene. En lang og bratt bakke har jeg alltid trillet forsiktig ned, hvor det også finnes en del større steiner som "hinder". Å sykle fort ned der kan jeg trygt si at jeg ikke tør.

    Men i dag skjedde det som ikke skulle skje, men som likevel kan skje hvem som helst. Og det skjedde akkurat meg. Jeg var kommet meg forbi det verste midt i bakken, og kunne vel egentlig rulle pent og forsiktig ned resten av den lille strekningen. 
     


     


     


     

    Plutselig var det bom stopp, og jeg fikk ikke rullet meg videre av flekken. Hva var dette? tenkte jeg. Jeg så ned på det fremste hjulet, for det var der det skjedde noe. Du kan jo si at øynene ble ganske så store da jeg så at skjermen på hjulet hadde vrengt seg helt. Og det store spørsmålet - hvordan hadde den klart det?

    Jeg kom meg ikke særlig stort fremover uten å ikke kunne svinge. Skjermen stoppet i sykkelstangen, så den eneste muligheten var å trille den hjem på bare bakhjulet. Heldigvis ikke mange meterne, men tungt ble det da jeg måtte gå de ekstra meterne bort til sykkelbutikken for å få hjelp. Heldigvis ikke langt, og ligger bare et steinkast i området.

    Hvordan skulle jeg forklare dette når jeg kom bort til butikken? Det var vel bare å si det som det var. "Jeg syklet ned en bakke jeg sykler hver dag, og i bånn av bakken skjedde dette". Jeg hadde jo bare syklet pent og forsiktig, i et håp om å ikke skade meg selv.

    Nå er jeg ikke riktig sikker på om sykkelselgerne ser dette hver dag, eller ofte. Men de tok det med et smil og sa at det kanskje hadde vært en stein som hadde kommet opp og kilt seg fast. Noe tegn til gjenstander sitte i klem i skjermen var det ikke å se, men jeg fikk da god hjelp.

    Et spørsmål fra selger var om jeg ville bytte skjerm, og svaret på det var vel ganske så enkelt. Selvfølgelig ville jeg det. Hvem er det som vil sykle rundt med en stygg skjerm? De tok sykkelen i mot på det lille bakrommet sitt for å gjøre en jobb med å fikse den.

    I tankene mens jeg sto der lurte jeg på om de måtte ta inn hele sykkelen for å få orden på dette, for så å få den tilbake i morgen. Lite kunder var det heller ikke å se, så ikke mange minuttene etter kom de ut igjen å lurte på om dette så bra ut etter at de hadde rettet den ut.

    Den ble jo så god som ny, og kun et eller to små bulker som bare mitt øyet kan se om man går riktig så tett innpå. Så da kan jeg forsette å sykle videre på reisen. Og det var bare å komme tilbake om det skulle være noe mer.

  • Publisert: 21.03.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 4 kommentarer
  • ER DETTE EGENTLIG MEG?

  • Publisert: 20.03.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • For det første - WOW, FOR EN FORANDRING!

    Jeg hadde kommet hjem etter å ha hjulpet mamma og damene med å rydde og pakke ut av gymsalen på skolen, hvor de hadde sitt store treff i helgen. Joggebuksa var på og kosegenseren holdt meg varm, og ute var mørket ganske så svart.

    Det var søndag og jeg gjorde akkurat det jeg stort sett ellers gjør på disse kveldene - å slappe av og lade opp til en ny uke med full fart og moro. Fikk med meg noen repriser av programmer jeg liker å se på, og det gjorde meg ingenting å se dem igjen. Litt film ble det også. 

    Mens jeg satt der i senga med helt nyvasket sengetøy, hvor ingenting er bedre enn den friske lukten av nydelige vaskesåpe, kom jeg over en av dem faste bloggene jeg leser. I første øyekast var det ikke innholdet som interesserte meg, men det var noe annet.

    "Her har det virkelig skjedd noe i dag!", var min tanke som fløy igjennom hodet. Hele bloggen hennes var som ny. Et helt nytt oppsett på siden, og jeg likte virkelig det jeg så. Jeg var kanskje litt misunnelig, for det passet så fint til henne som blogger. Så jeg kunne ikke noe annet enn å finne ut av hvem som sto bak hele designet.
     


     

    For å være helt ærlig med dere så har jeg vært ganske så lei av mitt eget design og oppsett av bloggen. Det eneste jeg har latt meg skifte ut en gang i blant har vært toppbildet og profilbildet. Utenom det har jeg latt det andre være som det har vært. En annen sak er at jeg faktisk har vært desperat på utkikk etter noe nytt. Jeg har søkt meg frem og tilbake. Sett på design som andre har laget. Men ingen har falt i smak hos meg.
     


     

    Jeg har vel vært litt for desperat noen ganger også. Vært skikkelig lei av de kjedelig fargene som jeg har sett hver eneste dag, opptil en veldig lang tid. Jeg har også vært på utkikk etter koder og "fasit" for et design, for jeg er ikke noe flink med ccs og andre koder selv. Greit nok at jeg gikk medier og kommunikasjon og hadde litt web da jeg gikk på skolen. Men det interesserte meg aldri godt nok til at det sitter klistret oppi det lille hodet mitt.

    Derfor syns jeg det er veldig kjekt med de som virkelig kan det, og som har lyst til å dele de fine og flotte designene sine med oss. For bare se her. Se så fint det nå har blitt på denne "dagboken" min.
     


     


     

    Min første tanke da jeg så helheten etter å ha satt alt sammen var "Wow, dette ble bra... Men kanskje litt uvant. Er dette egentlig meg?". Jeg var litt skeptisk på om jeg hadde tatt det riktige valget. Heldigvis går det an å justere i ettertid, og vet i hvert fall at toppbildet skal forandres. Det er bare midlertidig til jeg finner det "perfektet". 

    Men alt blir nok en vane når alt det nye har fått sunket inn og øynene har fått mere feste på de nye bildene. Veldig glad er jeg for at jeg kom over denne malen i går kveld, og at det i det hele tatt kom på plass så fort. 

  • Publisert: 20.03.2017, 18:00
  • Kategori: Hverdag
  • 15 kommentarer
  • DE TUNGE POSENE

  • Publisert: 19.03.2017, 13:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Jeg syns jeg leste her rett før helgen at snøen skulle komme tilbake, og var redd for at vinterjakkene og de varme støvlene måtte tas frem igjen etter at jeg pakket dem bort. Men med en helg med masse sol kan vi virkelig ikke klage, og da kvelden kom sammen med mørket i går tok jeg frem denne pakken for å teste den ut.

    Øyemasken med kokosnøtt ble tatt frem og lagt under de tunge posene mine. Denne masken gir en avkjølende, avslappende, beroligende, lindrende, mykgjørende, fuktighetsgivende og foryngende anti-rynke behandling for delikate området under øynene. 



     

    På pakken sto det at dette skulle sitte på i 15-20 minutter mens man slapper av. Men i håp om at jeg skulle få et bedre resultat og i det hele tatt ha en mulighet for å kanskje få mindre tunge øyne, så lot jeg dem være på i en times tid. 

    Grunnen til at de var på så lenge var vel mest fordi at det var så behagelig å ha dem på. Jeg slappet virkelig av mens de satt klistret på midt i ansiktet, og fuktigheten til masken kunne jeg kjenne at den trekte seg inn i huden.
     


     

    Nå skal det sies at jeg bare har tatt i bruk denne en gang. På en måte kunne jeg se et lite tegn til forandring, men jeg vet at jeg skal benytte meg av dette flere ganger. De er virkelig verdt prisen, og produktene finnes i fem varianter som du kan få kjøpt hos Fredrik & Louisa. 

  • Publisert: 19.03.2017, 13:00
  • Kategori: Hverdag
  • 11 kommentarer
  • hits