Klokken ringte de tre gangene den er stilt inn på, og da den siste ga fra seg lyd var det på tide å stå opp. Valget falt fort på å bli liggende litt lenger. Jeg var opplagt og klar for å gå inn i min siste uke som nittenåring, og neste tirsdag er jeg tjue allerede!! Hvor blir årene av? Samme det. Tall er tall, og jeg føler meg så mye yngre. Akkurat som et barnehagebarn. Kanskje det er derfor jeg er så glad i jobben min.
Morgentimen var stille og rolig, og jeg koste meg litt før jeg skulle avgårde på jobb. Høsten er alltid fin, og før jeg skulle på arbeid rakk jeg å ha en liten fotoshoot. Soloppgangen bak åsen er bare så nydelig, og jeg kunne tatt massevis av bilder – hvis ikke det hadde vært på grunn av husene og høyspentledninger som står i veien. Skulle gjort mye for å få fjernet det – spesielt ledningene. Noen ganger slår tanken meg inn “hvorfor har ikke huset mitt flere titalls etasjer?”. Da hadde jeg fått god utsikt til fine motiver da. Men ble litt knipsing likevel.
Så var jeg på klar for arbeid og en fin og spennende dag. Alltid litt ekstra stas på dager hvor det skjer litt andre ting enn vanlig. Denne uker er det, som kanskje noen har fått med seg, brannvernuke. På formiddagen ble det både brannøvelse, som gikk veldig bra, og ikke så lenge etter ble det brannbilbesøk. Stor stas for både store og små, og to menn kom i sin uniform og viste oss hva de hadde i brannbilen sin og litt om jobben. Mange små hoder hang over gjerdene, og da vi fikk lov til å sitte på og ta en rundtur i den store bilen var det stor jubel for mange. Og ikke minst oss voksne. For min del sto jeg over og så heller på den store gleden hos de minste. Forresten er det åpent besøk hos brannstasjonen nå til lørdag, for de som ønsker seg en tur dit!
Ellers har det vært en strålende dag. For ikke å snakke om været. Hvem skulle tro at solen skinte i flere dager, og det i tillegg er så varmt som det er? Helt fantastisk i mine øyne, og vi har hatt en toppers høst hittil. Synd at dagene går så innmari fort. Etter at tirsdagen er forbi er uken nesten gått syns jeg. Hvorfor har ikke døgnet flere timer og ukene flere dager? Jaja, ikke kan jeg gjøre noe med det. Vi får nyte dagene så godt vi kan, og vi drar fort på åra. Halvveis til førti neste uke er litt skummelt å tenke på!