SOM Å BLI ET LITE BARN IGJEN

Categories Hverdag

Klokken ringte, og det var bare litt over en time siden jeg tittet på klokken, den var seks. Utenfor hørte jeg pappa som startet snøfreseren. Jeg tittet ut av vinduet. Herregud! Så mye snø? Og alt det bare på noen timer i løpet av natten! Med årene har jeg mislikt snø mer og mer. Det startet faktisk da jeg fikk min første kanin. Kan det ha vært i år totusenogseks? I hvert fall så var det noe rundt der. Jeg har bare hatt utekaniner siden da, og pga dem har jeg ikke vært like glad i snø. 

Etter jeg hadde gjort mitt av morgenrutiner var jeg ute, fullt påkledd av vintertøy allerede halv syv om morgen. Hadde lyst til å hjelpe, og mens pappa freste tok jeg hånd om kosting av bilene pluss sånne småting. Det ble en liten halvtime på meg med morgenarbeid, før jeg måtte inn og gjøre meg klar til å spasere avgårde. Jeg regnet med at det var dårlig med brøyting så tidlig på morgen, så jeg satt av god tid og var allerede på vandring langs veiene kvart over syv.

Og jeg hadde rett. Gang- og sykkelveiene var full av snø. Nesten opp til knærne. Så da var det å bruke veiene. Var ikke like lett å komme seg frem der heller for å si det sånn. Var ganske tungt. Føltes som jeg brukte en evigheter bare på den korte biten fra meg og til eikveien. Men da jeg kom opp dit var fortauet brøytet, og det var så mye lettere å komme seg frem. Ikke like enkelt, men bedre. 

Endelig var jeg på jobb. Jeg kom meg frem. Det var veldig få mennesker så tidlig på morgen, av både barn og personalet. Var kaos på veiene i dag kan jeg tenke meg. Og de få brøytebilene som var jobbet på spreng over alt. Men så var det meg da. Jeg kjente veldig godt at kroppen min var veldig støl. Støl av gårsdagens håndmåking. Smerten starter i albuene, går helt opp til skuldrene og ned i ryggen. Kroppen min er visst ikke like sprek som den en gang var for noen år siden.

I barnehagen oset det av glede og store øyner på barna. Så mye snø. Og alt det hadde kommet på bare kort tid. Og jeg som syns det var mye som kom før helgen. Nå er det langt i overkant av snø for meg. Å komme seg frem i denne snøen er ikke lett heller. Men faktisk så klarte jeg å spole tilbake tiden litt – en del år faktisk. Til da jeg var på deres alder. Vi gikk tidlig ut for å leke. Var ikke så lett å ake, da det var for mye snø til å komme seg frem. Men det ble skigåing på noen, og ellers veldig fin lek hos de andre. Og jeg må si jeg hengte meg på i leken deres.

Det var som å bli et lite barn igjen!
Der var jeg, fullt påkledd i den kjente kjeledressen, lue og gode votter. Barna fikk frem "barnegenene" mine igjen. Det er det som er så kjekt med denne jobben – jeg kan være barn jeg også. Sammen med barna. Men der var vi da, sammen ute i snøen. En liten gjeng var i gang med å lage store snøgroper. Ja til og med en liten hybel. I hybelen fikk vi ordnet både stoler og fascinerende ganger. Ja, det ble til og med en liten TV. Men hvor lenge den holdt, det vet jeg ikke. Var tydeligvis en gammel TV, så den røyk fort. Moro var det å se hvor kreative barna var ute i snøen. Så kreativt at selv jeg ble et barn igjen. Fant min egen spade og gravde som om det var en stor kiste med gull jeg skulle finne. Og det er så lite som skal til for å få det så gøy!

Jeg skulle gjerne gravd og laget snøhuler og små rom her hjemme. Men blir litt kjedelig alene. Ingen av mine søsken som vil være med på å leke. Husker veldig godt da vi var yngre. Det var masse snø. Pappa freste en stor snøhaug til oss, og vi lagde alt fra små rom med både benker, bort og stoler til store snøhuler. Husker vi til og med hadde med oss små telys og tente på i hulen. Det var gode tider. Tenk hvis jeg fikk med meg de andre til å være like barnslig som meg. Men er ikke så sikker på om jeg får til det. 

Alt i alt har det vært en helt topp dag! Nå er snø faktisk blitt morsomt igjen, selv om jeg ikke liker det innerst inne. Kan man si at en hater snø generelt, men å leke i og med snøen er moro? Og når blir man for gammel til å være som et lite barn ute i snøen? Det jeg vet er at jeg er ganske barnslig på mange områder. 

0 kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *