HVORDAN GIKK LETTELSEN?

Dagen før dagen hadde jeg funnet frem notatene. Gjort nye notater. Lest om de ulike alderstadiene og rett og slett gjort det jeg kunne. Opp i mine forberedelser var jeg også litt nervøs. Ikke at nervøsiteten tok over kroppen, men jeg kjente at det var noe der. 

Med min beste innsats til å være klar for den store prøven, følte jeg at det gikk bra fra starten. Jeg fikk kommet i gang, og etter som tankene begynte å sortere seg, gikk fingrene som trommestikker over tastaturet. Jeg skrev til den store gullmedaljen, både side opp og side ned. 

Det er nå en uke siden vi hadde prøveeksamen, og glad er jeg for at dette bare var en trening vi skulle igjennom. Selv av min egen innsats på denne dagen, følte at jeg gjorde det jeg kunne der og da hvor jeg satt og skrev helt ut til tidsfristen. Jeg hadde noen små forventninger i etterkant av hvordan det gikk.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Men hvordan gikk lettelsen? Jeg visste at jeg ikke fikk toppkarakter, og jeg kom heller ikke til å stryke. Lettelsen som jeg satt igjen med for en uke siden er akkurat den samme som jeg sitter med nå. Jeg er verken skuffet eller fornøyd med karakteren. Men en ting er i hvert fall sikkert, og det er at jeg er fornøyd med min egen innsats, og at jeg nå vet hva jeg må jobbe mer med. Det er det som er så kjekt med en prøveeksamen. Hva må egentlig til for å lykkes?

Så nå kan jeg senke skuldrene på den biten, men litt høye skuldre har jeg fremdeles. Nå er det kun to små uker igjen til den virkelig eksamen. Den som teller mest. To uker høres ut som en liten stund til, men med de dagene vi har som suser fortere enn lynet er det ikke lenge igjen. 

Forberedelser må fortsatt til før jeg kan lande helt. Neste som venter meg nå er den teoretiske eksamen. Jeg håper veldig på at det blir en ganske lik eksamensoppgave som vi nettopp hadde – hvor vi selv kan velge hvilken alder vi vil løse ut i fra. Jeg hadde sikkert taklet å løse oppgaven om det skulle være basert på skole eller fritidsklubb. Men om det hadde blitt like bra om det hadde vært en oppgave i barnehagealderen – det er jeg ikke så sikker på.