JEG VAR JO SÅ TRØTT OG SLITEN

Bare se bort i fra det slitne blikket.
 

For øyeblikket skulle jeg ønske ferien startet nå. Jeg begynner å bli lei, trøtt og sliten, og det å stå opp i dag tidlig hadde jeg ikke særlig lyst til. Men jeg fikk dratt den uopplagte kroppen opp. Tittet ut av vinduet og så det overskyete været, og fikk slengt på meg noen filler. 

Lite hadde jeg lyst til å ha en samtale med læreren, og satt bare å ventet på å få høre hva hun ville fortelle meg gjennom dagen. For samtalen var det siste jeg fikk, før dagen var over og vi kunne dra hjem. Men før det var det et heidundrene oppmøte i klassen. Vi har vel nesten ikke vært så mange hoder i løpet av en dag. Hele seks-syv elever stilte opp til en skoledag, og mange trodde det ikke var undervisning.

Men for vi som møtte opp ble det gitt ut en oppgave som skulle løses der og da. En sånn oppgavetekst som skulle løses i løpet av timen. Og hei så flinke elever vi var. Jeg satt egentlig der og hadde ikke lyst i det hele tatt til å skrive en CV og søknad, som var oppgaven. Hvorfor i all verden skulle jeg gjøre noe så “vanskelig”? Jeg var jo så trøtt og sliten, og motivasjonen for å skrive var ikke der. 

Selv om ikke lysten for å lage en litt større tekst var der, fikk jeg i hvert fall skrevet ned noen setninger og punkter. Jeg følte litt på kroppen at de andre få rundt meg var veldig flinke, og satt der dypt konsentrert og jobbet. Nesten alle i hvert fall. Men tro, det gjør vi visst i kirken. For når vi skulle snakke om oppgaven litt senere, viste det seg at ingen hadde jobbet med den. Var visst ikke bare meg som var sliten i dag, og umotivert.

Godt var det at det ikke bare var meg som tenkte denne tanken, og gjennomførte den. Derfor ble det felles gjennomgang av de viktigste punktene med den lille klassen vi var. Flere enn bare meg syns dette var vanskelig, og når jeg fikk vite det følte jeg meg ikke like dum.

Og når vi snakker om å være dum så har jeg også fått tilbake siste oppgave på helse og oppvekst. Mange har vel kanskje fått med seg hvordan de tidligere oppgavene har gått der, og at tekstene jeg har skrevet har fått… toppkarakterer. Vel, denne gangen må jeg si at jeg la ikke så mye arbeid i den siste oppgaven, hvor jeg heller har fokusert mest på barne og ungdom siden det er det jeg skal ha eksamener i. Så når karakteren ble halvvert denne gangen, ble jeg for første gang tatt inn til en samtale med læreren. 

Resultatet jeg fikk var jeg egentlig forberedt på. En kan ikke yte til topps hver eneste gang – selv om jeg har gjort det i alle oppgavene vi har hatt på vg1. Men noen ganger må faktisk andre ting prioriteres litt mer, og som er viktig for deg. Og det gjorde jeg her. Men i dag hadde vi den aller siste undervisningsdagen på helse og oppvekst, og neste gang er det en liten avslutning før eksamen tar styringen.

1 kommentar

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg