SVAR PÅ SISTE OPPGAVE

I dag gjorde jeg noe som jeg ikke hadde gjort på år og dag. Det føltes i hvert fall sånn. For snart tre år siden da jeg begynte å jobbe, syklet jeg frem og tilbake til arbeid. Syklet hver eneste dag. I flere år. Til min konfirmasjon fikk jeg ny sykkel, og denne har virkelig fått kjørt seg – spesielt etter at jeg satte mine bein på en arbeidsplass i barnehage.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Men nå seint i høst ville ikke sykkelen tråkke meg fremover. Jeg la derfor sykkelen på hyllen og tok fatt i mine korte bein. Etter dette har jeg gått både til og fra jobb, men også skole. Jeg følte ikke noe hast for å få orden på kjøretøyet. Det å kunne gå der i sitt eget tempo. Titte rundt seg og få med så mye mer enn man gjør når en suser forbi. Det er akkurat dette jeg har likt med å gå der for meg selv langs veien. Nyte livet rundt i min helt egen verden.

I går kveld da jeg la hodet ned på puten vurderte jeg for og i mot på de tankene jeg hadde. Hva skulle jeg gjøre i morgen tidlig? Hvordan skulle jeg komme meg på jobb? Skulle jeg fortsette med å gå? Eller skulle jeg slå til å slenge meg på sykkelen? Jeg gikk spontant for det siste, å kaste meg over sykkelen.

Og for en følelse! Deilig å kunne trå seg fremover på pedaler igjen, og bare rulle forbi alle andre som var ute og gikk. Fortere frem kom jeg også, så i dag var det litt uvant å ikke komme seg ut av huset kvart over syv som jeg pleier, men heller drøye et kvarters tid. Nå tror jeg jammen at jeg må fortsette og sykle til jobb igjen. 

Med det må jeg også ut å jakte litt igjen. Titte rundt etter sykler for å se om jeg kan finne en. Jeg føler det er på tide nå, selv om jeg har vært superfornøyd med sykkelen min. Enn så lenge får jeg låne den kule sykkelen til pappa, som jeg liker veldig godt. Men det er noe med det å ha sin egen sykkel. 

Da jeg kom hjem fra jobben i dag, etter å ha trillet langs hele veien hjem, kunne jeg endelig se et varsel. Et varsel som fortalte meg om at jeg hadde fått svar på siste oppgave som jeg leverte i helgen. Og er det en spesiell ting jeg har vært fornøyd med dette skoleåret, så er det at vi har fått så fort svar når vi har levert oppgavene inn til vurdering.
 

På forhånd hadde jeg litt gode forventninger. Jeg følte at jeg hadde fått til oppgaven godt, og at jeg hadde bygd opp teksten på en fin måte hvor jeg hadde skrevet om hvordan man kunne legge til rette for lek og språkstimulering i løpet av en dag. Jeg er både fornøyd med selve oppgaveresultatet som jeg leverte inn, men også resultatet jeg fikk tilbake. Og forventningene var som jeg trodde. Nå er jeg heldigvis ferdig med skoleoppgaver for denne gang – snart i hvert fall. Bare to eksamener igjen nå, så er jeg helt ferdig!