FIKK JEG PÅ MEG SKINNJAKKE?

Om du ikke visste det fra før, så vet du det nå… Jeg kan være sta. Skikkelig sta også, når det står på som verst! Jeg har mine meninger og vet hva jeg vil. Stort sett hva jeg vil i hvert fall. Jeg kan like det ene, men kan kanskje foretrekke noe helt annet enn det du mener. 

Når det kommer til klær har jeg blitt mer og mer bestemt jo eldre jeg har blitt. Husker veldig godt at jeg likte å gå med en litt lang a’la strikkegenser med Mikke Mus foran på brystet og magen. Syns denne var søt og likte den veldig godt. Men en dag var det å ta farvel med den fine genseren. Det var ingen bønn – den skulle bort. Vekk fra mitt klesskap.

Og sånn har det blitt til at garderoben min har blitt kvitt alle “barneklærne” jeg en gang hadde, og har blitt fylt inn på med nye og litt mer moderne klær som er inn i dag. Men føler jeg meg “inn” med dagens folk på min alder? Det hender at jeg har lyst på litt nye klær, og kanskje trenger et par nye sko eller et plagg. Og da er det kjekt å ha byen som gåavstand.

Jeg drar aldri til byen alene om jeg har lyst til å titte eller finne meg noen nytt. De eneste gangene jeg dra innover alene er hvis jeg bare skal et lite æren som går like fort som å komme seg inn som det er å komme seg ut med en gang igjen. Så når det blir litt større byturer har jeg som oftest med meg mamma, de få gangene jeg er i byen, eller hvis jeg er heldig så er lillesøster med meg.

Det er kjekt å ha med seg lillesøster på en bytur, for hun finner stort sett alltid noe. Ikke bare til seg selv, men også meg. Hun syns jeg burde ha den buksa eller det skjørtet. Kanskje den toppen eller de klesplaggene. Men vet du hva? Som oftes er jeg ganske uenig i det meste, og føler at det hun finner ikke kler meg.

Om klærne kler meg ses nok best fra andres side som ser plagget på meg. Men jeg selv føler at det hun syns jeg burde skaffe meg og som hadde kledd meg, kler meg ikke. Eller at jeg ikke liker det mye nok til å gå til innkjøp av det. Klær kan være ganske vanskelig når vi søstrene er på shopping sammen. Det er det ikke noe å legge skjul på. Hører ofte at jeg er sta, eller veldig kresen når det kommer til klær for å si det sånn.

I går kveld ble jeg tilkalt for å komme inn på lillesøsters rom. Hun hadde noe i hendene sine. Det var en jakke. En svart jakke av skinn. Hun ville at jeg skulle prøve den. Men fikk jeg på meg skinnjakke? Jeg har aldri vært sånn at jeg har villet gå med skinn, og skinnjakke føler jeg fort kan bli litt mye.

Her følte jeg at jeg ikke kom til å kle den og protesterte om å prøve den. Men tror du ikke luremusa fikk lirket den på meg? Joda, den ene armen inn etter den andre, og dermed var jakken på. Hun hadde nemlig bestilt den over nett, men så viste det seg at den var litt for stor. Derfor hadde hun samme jakke i mindre størrelse også.

Så der sto jeg da, med skinnjakke på som jeg var veldig skeptisk om var meg. Jeg følte meg ikke helt komfortabel med dette plagget, og vet ikke om jeg vil beholde den eller ei. Kanskje det er best at den sendes tilbake? Og kommer jeg til å bruke den i det hele tatt? Jeg vet også at jeg gikk til innkjøp av en jakke før sommeren som jeg syns var veldig stilig. Men har jeg brukt den… Den henger nok der pent, ubrukt og akkurat som ny med prislappen på. Jeg syns noen type klær kan være fint, spesielt på andre. Men på meg kan jeg fort føle at det ikke vil se like bra ut.


 

11 kommentarer

Siste innlegg