PLUTSELIG KOM DEN

Hverdag

Det var en dag her i helgen hvor det hadde vært litt fuktig og litt tungt i luften. Noen ganger var det sånn at jeg lurte litt på når regnet skulle komme. Og kom det til å regne i det hele tatt? Kom det til å regne bare noen dråper, eller kom det en skikkelig skur sånn som sist da vannet strømmet nedover veiene og rant over takrennene?

Nei, en ordentlig overdose av en skur med regn ble det dessverre ikke. Og de mørke skyene som svevde over her var bare en liten tur innom. Først begynte det å dryppe tre, fire, fem og seks dråper. For sikkerhets skyld berget jeg det nyvasket tøyet som hang ute til tørk, og satte det under taket så godt det lot seg gjøre.

Og akkurat der gjorde jeg rett. Plutselig åpnet himmelen seg for en liten byge. Ute luktet det godt, sånn som det gjør når det regner. I det ene øyeblikket jeg går forbi et vindu, er det da jeg legger merke til den. Plutselig kom den frem. Stor og fin regnbue der oppe på himmelen, med flotte farger.

Men varigheten på det dårlige været var skuffende. Kunne se for meg at vannkranen ble skrudd på enda mer, og regnet sprutet kraftigere. Hadde håpet at det skulle dukke opp kullsvarte skyer, så store som digre elefanter. De skulle vært tunge. Store og tunge skyer som inneholdt både flere kilo med regn og et par store tilhengere med flere liter med lyn og en haug med torden. Det hadde vært en flott avslutningen på ferien det.

Om det hadde blitt sånn – det var bare et håp. Starten på det dårlige været skuffet meg der, og valgte heller å reise videre. Tenk og kunne vært med på en fest sammen med rabalderet som foregikk der oppe på himmelen. Det hadde vært noe. Om jeg ønsker meg et balubavær i løpet av sensommeren eller høsten, vil det komme hit til byen da?

I så fall fikk jeg et glimt av regnbuen, og det gjorde mange andre også. Og når den var så stor og fin, kunne jeg ikke unngå for å dokumentere det hele.