DET HAR BLITT EN HOBBY

Jeg legger mer og mer merke til nå at barna, og spesielt 5-åringene, starter på idrett eller aktiviteter. På en side kan jeg se at det kanskje er litt tidlig for dem. Men på den andre siden ser jeg hvor viktig det kan være. Viktig er det at barn kan skape relasjoner utenfor barnehagen også. Noen retningslinjer på deres fritid kan være godt for dem.

Selv kan jeg huske første gangen jeg startet på noe som helst form for aktivitet. Husker det veldig godt, delvis i hvert fall. Hvordan jeg kom frem til det er jeg ikke riktig sikker på den dag i dag, men det hele startet med å møte opp i en idrettshall hvor de hadde “lek med ball”. Og sånn startet min håndballkarriere. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Vi gjorde mange ulike øvelser med ballen for å bli kjent med hvordan den beveget seg når man gjorde sånn og sånn. Jeg likte det veldig godt, og fra høsten 2002 ble jeg bitt av ballbasillen. Jeg gikk da i 3.klasse og hadde akkurat blitt 8 år. Jeg klarte også å snike meg en liten tur innom dans i løpet av dette året, men dette var ikke noe jeg forsettet med.

Det var ball jeg ville fokusere på. Håndball. Det var dette som skulle være min hobby, og det var dette jeg likte. Men så hadde det blitt en del år hvor jeg hadde bygget opp kunnskaper, egenskaper og teknikker innenfor håndballverden. Ved siden av begynte jeg også å spille fotball. Tror jeg da var 13 år, men fant ut etter ett år at det ble litt mye. Derfor valgte jeg å fokusere på håndball.

Håndball var min store idrett, men også hobbyen min. Men etter 11 år med ball måtte jeg gi meg. Husker veldig godt at håndballverden var meg. Det var liksom det jeg brente for. Etter at karrieren tok slutt har det ikke blitt noe mer. Verken håndball eller annen form for indrettsaktivitet. 

Men her i sommer fikk jeg endelig dreisen. I hvert fall på noe. Jeg begynt å spare. Samle på bruskorker som jeg kanskje kunne få bruk for på jobben. Det var en sånn litt spontanidé jeg fikk nå i sommer, men noe særlig lenger har jeg ikke kommer med å utvikle noe med det. Ikke enda. Men sparingen har forsettet likevel. Nå har jeg en boks full av bare bruskorker. Ikke spør meg hva jeg skal bruke dem til. Det har bare blitt en hobby. Så hver gang vi panter flasker i butikken, finnes det ikke korker på noen av dem. For jeg, jeg har tatt hver eneste en!