JEG VAR IKKE KLAR

Categories Hverdag


 

Du er langt inne i drømmeland. Er kanskje i de villeste tankene, eller i de søteste drømmene du kunne tenke deg. Bare å tenke tanken om kanskje å være en del av et perfekt liv er nok mange ute etter. Men som oftest kommer man lengst med drømmen sin i de drømmene vi lapper sammen mens vi sover.

Jeg var langt inne i en rosa sky, der alt bare var rosenrødt. Plutselig blir jeg brutt, av en avbrytelse som griper meg. Jeg myser litt bort ved klokken som står på nattbordet. Tallene viser 05:30. Jeg regner fort ut der jeg ligger i halvsøvne – bare tjue minutter til den irriterende ringelyden plinger meg i øret.

Lite hadde jeg lyst til å starte dagen da både den ene, andre og tredje sangen duret i alt den kunne for å få meg opp. Jeg visste hvilken dag det var, men jeg var ikke klar. Jeg var ikke klar for å hekte meg tilbake til hverdagen igjen. Hvor ble av den lille uken som jeg så sårt trengte til litt juleferie? Hvem var det som sa at de skulle gå så fort? Ikke jeg i hvert fall.

Men nå var det nå sånn at jeg ikke hadde et valg. Hadde det vært opp til meg kunne jeg ligget noen timer til. Jeg var ikke klar for å ta fatt og komme meg tilbake til virkeligheten. Jeg var ikke klar for å komme meg tilbake til jobberutiner igjen. Jeg var virkelig ikke klar. Men jeg gjorde som jeg alltid pleier i en hverdag. Tilslutt fikk jeg rullet meg ut.

Det jeg var mest spent på da jeg sto opp i dag, var om jeg klarte og tråkke meg avgårde. Jeg sykler avgårde på min sykkel for å frakte meg til og fra jobb, og jeg husket så godt etter sommerferien at det faktisk var litt tungt å komme i gang med å trå seg fremover. Ville jeg være litt andpusten og kjenne litt blodsmak i munnen når jeg nå hadde latt sykkelen stå i en hel uke, akkurat sånn som det var når jeg ikke tok en eneste tur med sykkelen i sommerferien?

Fra en til fire uker er nokså stor forskjell, men heldigvis var det lettere enn jeg hadde fryktet. Mye lettere! Noe snø eller glatte veier har det heller ikke vært i jula, så deilig var det å fortsette og sykle på de bare veiene. Men min neste frykt var om hvordan den aller første jobbedagen etter nyttår ville bli? Var det fortsatt noen som var syke? Ville mange ta seg en ekstra fridag? Eller ville det være fullt kjør fra starten av?

Det var verken det første eller siste, og ble en nokså rolig start på det neste barnehagehalvåret. Når det da møter opp hele ni søte og snille barn, når det vanligvis pleier å være hele tjue høns (kan virke litt sånn noen ganger, men heldigvis er alle bare helt kjempeherlige), da skal man virkelig ikke klage.

Tenk å få en sånn start på en helt ny uke og den aller første dagen etter en liten ferie. Når sånt skjer er det bare å nyte til det fulle og det hele, for plutselig er man tilbake til gamle trakter før man vet ordet av det. Da jeg sto opp til morgen i dag følte jeg meg ikke klar til å være tilbake på jobb i det hele tatt. Men når jeg først kom meg igjennom dagen og fikk landet foran skjermen etter endt dag, da var det plutselig ikke så ille likevel!

9 kommentarer

9 thoughts on “JEG VAR IKKE KLAR

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *