Blås i om bildene er litt uklare. Men sånn går det når man er litt redd for å brase opp med speilrefleksen i offentligheten helt alene for å få de fineste bildene der det bor mange folk. “Tenk om noen ser meg? Hva vil de tenke om meg?”, går det igjennom mitt lille hodet.
I går var jeg endelig så smart, så klok at jeg slengte med meg speilrefleksen i vesken. Hver morgen når jeg har gått til jobb går jeg inn mot soloppgangen. “Hvor er mitt aller beste utstyr når jeg virkelig trenger det?”, har jeg ofte sagt ganske så høyt inni meg.
Dette har skjedd utallige ganger, og da jeg for første gang fikk somlet meg til å bære på litt ekstra viste det seg at når jeg virkelig var klar for en liten solfotografering, da skulle det være overskyet. Så med et stort ønske satset jeg på flott morgenlys i dag tidlig.
Og som du ser ble det nokså vellykket. Like fornøyd med bildene ble jeg ikke. Men når man føler og har litt nerver for om du skal bli sett dumt på der langs veien – om du skulle støte på noen eller andre luske bak sine gardiner, det liker jeg ikke. Egentlig en veldig rar tanke akkurat det der!
Med en så flott morgen håpet jeg også på en fin dag. En stille og rolig dag har det også vært, og i dag var nok siste dagen for å virkelig nyte disse dagene. Til uka er nok revehurven på plass igjen, med ekstra mye energi etter en uke på ferie.
Siden det var så rolig i dag lot jeg meg observere litt. Det gjør jeg forsåvidt hver eneste dag på jobb, men i dag lot jeg meg fundere litt med et barn.
Ute har store deler av snøen smeltet, og i luften lukter jeg at vi er på vei mot vår. På en av de store vanndammene som har samlet seg opp under smeltingen av snøen var det nå kommet et lag med is. Men hvilken farge har egentlig isen som legger seg på vannet når det er kaldt?
Et barn finner en stein, slår den med sine krefter ned på det frosne vannet og står der og ser. Isen lager sprekker på den spesielle måten sin når noe hardt treffer en litt tykkere is.
“Hvorfor blir isen hvit?”, spør gutten som lekte meg steinen.
“Oi”, tenkte jeg. Hva skulle jeg svare til det? En strøm av tanker suste igjennom det hodet jeg har blitt utdelt og født med, og som jeg har samlet mye kunnskap i opp gjennom årene.
“Isen blir skadet”, ramlet det plutselig ut av min munn. For hva som egentlig skjer med det øverste laget til isen når den får et slag er jeg ikke riktig sikker på. Å dra frem voksenforklaringen og vanskelige begreper holdt jeg meg unna, og det så ut som gutten godtok svaret han fikk.
<3 fint innlegg
liveterherlig93: Tusen takk <3
Fine bilder 🙂 Du får nok mange spørsmål ja når du jobber med barn 😀
spisogspar: Tusen takk! Ja, jeg kan få mange spørsmål fra de små, og det som er så morsomt er at de ikke er redde for å være åpen og ærlig. Skulle bare ønske at jeg var like modig for å slippe ordene løs 🙂