Da var det gjort. Nå har jeg fått og går rundt med konstant øresus. En sus som ligger og trigger i øretinngangen inn til trommehinnen, og som igjen går helt inn på hjernen. Stille og rolig var det oppi det lille hodet, mens nå går alt der inne rundt i ball for meg!
Heldigvis er det ikke noe farlig, og det er ikke verre enn at jeg har fått en sang på hjernen. I alle år som det har gått live på tv-skjermen, så har jeg alltid fulgt med på det programmet som har tatt landet med storm. Alle følger nok ikke med på det, men jeg er en av mange som lar meg se på det spennende som blir vist.
Jeg snakker selvsagt om programmet Norske talenter som ruller over skjermen en fredagskveld. I starten da det hele ble avfyrt var jeg ikke så interessert i å få med meg innslagene. Jeg lot meg slippe unna dette året, men klarte likevel ikke å holde meg unna. Det var et talent som traff meg. Et talent som aldri noensinne hadde vært med så lenge jeg hadde sett på Norske talenter.
Jeg har fått en favoritt. En jente som har et stort talent innenfor det hun driver med. I bunn og grunn for hennes interesse har hun en pappa som er døv, og jeg er så glad for at hun meldte seg på i år. Hun døvtolker på scenen. Men ikke bare med ord – men hun tolker hele sanger som gjør det hele til en flott dans. Hun er helt fantastisk.
Vilde heter hun, og er tretten år gammel. Hun er blitt min favoritt, og jeg følger virkelig med når hun fremfører sitt nummer. Og fredagens nummer sitter fortsatt klistret fast, og jeg går rundt med konstant øresus av denne låten. Om du ikke har fått den med deg, eller hørt den, så finner du den her.
Hehe 🙂
Hun er fantastisk!! Helt enig 🙂
Så enig! Det var kjempe bra, og kult å se på 😀