Det er ikke lenger tvil om at vi bor i et land med navnet Norge. Ikke kan vi bare ha høye priser på varer og produkter. Jeg hadde hørt noen rykter bakom øret, men ettersom vi ikke kan styre alt helt konkret og sikkert, så har jeg sluttet å stole på deg!
Langt og lengre enn høyt der opp hvor du er plassert, med navnet av en satellitt som skal late som du varsler været – deg har jeg sluttet å stole på. Alt er ustabilt når det kommer til deg, og det blir sjelden sånn som du melder. Og når nettavisen går ut med falske nyheter, da begynner jeg å lure.
“Nå skal temperaturen bli unormalt høy” sto det her i avisen for et par dager siden. Jaja, tenkte jeg. Vi får da se på det. Jeg lot meg ikke lure av tanken, og var mer forberedt på det verre som kunne skje. Men at det skulle bli så ille, det hadde jeg ikke lyst til at det skulle bli!
Jeg var akkurat på vei avgårde til jobb, og da klokken var kvart på sju gjorde jeg meg klar for å slenge på meg jakken og veska. Like etterpå var det bare å skifte. Ute begynte det å regne, og sekundet senere dalte snøen ned. Men ikke bare rett ned, for her i Tønsberg rullet det fort over til snøstorm.
Men jobben kunne ikke stoppe meg. Jeg måtte komme meg avgårde. Det gikk ikke like fort fremover som jeg håpet, og syklet der langs veien med snøen pistre mot meg. For meg var det umulig å se fremover, så blikket valset stort sett ned i bakken, og med hetten trekt godt over øynene. Livsfarlig, tenkte jeg, men avgårde til jobb måtte jeg.
Vi fikk en ørliten smakebit av en fantastisk vår og en følelse at vi gikk mot sommeren. Men da bakken ble hvit var alt håp ute – i hvert fall i det ene øyeblikket. Det gikk heldigvis over til regn, og det har det gjort hele denne dagen. Alt er vått, og ikke minst grått og trist. Jeg savner solen og det varme været!
Jeg ønsker deg en fin fredag! 🙂
Victoria Larsen: Takk 🙂 Og det samme ønsker jeg deg!
glad jeg har fint vær:)
Umulig å planlegge ting utendørs når man har fire årstider på en dag… 🙁