FASCINERT AV DEM

Med en gråværsdag og vått gress er det kanskje større sjanse for at disse krypene kommer til? Det som er helt sikkert er at dem komme frem på våren, men også utover sommeren. De dukker opp av ulike lengder, og er både korte og lange.

Interessen for denne øglen – ja, for det er faktisk en øgle uten bein, og ikke en slange sånn som mange tror – er stor hos meg. Helt siden jeg var liten har jeg vært opptatt av stålorm. Jeg har vært fascinert av dem, men også andre dyr og småkryp. 

Flere sommere etter hverandre var det like morsomt å legge ut feller i hagen. Like spennende var det å sjekke dem hver eneste dag, og gjerne opp til flere ganger om dagen. Det var aldri noen nedtur om det ikke fantes liv under platene som lagde ly og varme under seg, for jeg visste at det alltid ville komme “slanger” dit.

Jeg husker spesielt en dag. Jeg tror det må ha vært i fjor, sommeren tjueseksten. Jeg tok turen ut for å ta en titt om det var noe i fellene, akkurat sånn som jeg gjorde dagen før og dagen etter. Jeg sjekket den ene først, men der var det bare maur og annet kryp. Den andre var det kanskje en bille og noen andre vesener, men i den tredje lå storfangsten.

Der lå han! En bred og lang “slange” hadde søkt husly under den store fellen. Av den store reaksjonen jeg fikk tok jeg tak i den, men det viste seg at han var for sjapp. Når ormer og slanger blir redde kaster dem halen, og dette gjør dem for at rovdyr og andre dyr skal ha fokus og jage mot halen som spreller litt i ettertid når de har kastet den fra seg. Dette er deres mulighet til å komme seg unna uten og bli spist.

Men der sto jeg – med en haletupp som sprellet etter å ha blitt kastet fra seg. Jeg begynte å studere den nærmere, og det var da jeg fikk en klump i magen og en nervøs uro over meg. Dette kunne jo ikke være det jeg først antok at det kunne være!

Der sto jeg med en stor bit av en hale i hånden. Og ikke nok med det, for midt på var det en strek som så ut til å være hakkete. Noe sånt mønster som hoggormen har. Det kunne vel ikke være en hoggorm som hadde søkt varme i hagen min? Jeg måtte studere den enda mer, og jo mer jeg så på den gikk det kanskje opp for meg at det ikke var en stålorm som hadde vært på besøk.

Hadde jeg bare fått tak i den hadde den vært enormt stor. Jeg er ikke sånn veldig god på å beregne lengde, men den må ha vært godt over tredve centimeter. Kanskje opp mot femti-seksti, om ikke mer. Skulle gjerne fått kloa fatt i den for å ha funnet ut av det. Husker også at jeg ble litt redd for å sjekke fellene resten av den sommeren. Tenk om det plutselig lå en skummel orm der? Men jeg klarte ikke å ligge unna for det.

Visste du forresten at stålormen lukter seg frem med tungen?

Det er ikke hver gang jeg fotograferer disse dyrene når jeg finner dem, og de pleier å bli sluppet fri igjen, hvis ikke jeg har dem i en kasse i et par dager. Men de gangene jeg finner frem kamera tar jeg som oftest veldig mange bilder. Jeg er alltid på jakt etter et fint bilde hvor dem stikker tungene sine ut, og den jeg fant i går klarte nesten ikke å ha tungen sin inne. Han var nysgjerrige på omgivelsene og luktet seg frem.