JEG MÅTTE KJØPE BURSDAGSGAVE SELV

Litt over halvveis av måneden, samtidig som den nærmer seg slutten, så er september en måned som er veldig stor for meg. Det er den delen på året hvor jeg var så heldig å få komme til verden. Jeg fikk min helt egen dag som jeg kunne ha for meg selv da jeg kom til verden en høstnatt i nittifire. 

De siste ti åra har jeg i grunn ikke hatt like store forventninger til selve bursdagen. Riktig nok er det alltid stas å bli satt litt ekstra pris på, å bli sett litt mer til enn vanlig, eller hva jeg skal si. Virkelig vite at du får den oppmerksomheten og bekreftelse på at du er der, og at du er den du er.

Jeg husker veldig godt at jeg hadde mange og større ønsker i min barndom når jeg nærmet meg et år eldre. Jeg kunne holde på i flere uker, men også gjennom året med å plotte inn ønsker på en liste av noe jeg hadde lyst på. I dag er det derimot vanskelig å finne ut av hva man ønsker seg fra andre når selve dagen og feiringen nærmer seg.

Hva ønsker jeg meg, eller trenger jeg? Trenger jeg noe i det hele tatt, og hva skulle det vært? Disse spørsmålene stille jeg meg selv nesten hvert år. Om noen spør meg så er jeg som regel ganske blank – om jeg ikke klarer å hoste frem noen nyttige ønsker da. Men vi lever nok i en verden hvor veldig mange har det de trenger, og sånn er det for meg. Jeg kan ha lyst på det ene og det andre ellers i året, men når man virkelig kan ønske seg ting av andre, da er det ganske blankt. Kanskje noen andre kjenner seg igjen også?

Men uansett. Jeg måtte kjøpe bursdagsgave selv i år. I hvert fall den ene. Her for to uker tilbake ble jeg kanskje litt misunnelig på en svær boks som var tilgjengelig et annet sted. Jeg vet at den er blitt mye brukt, og den er ganske bra også. Ikke så lenge før hadde jeg akkurat kjøpt meg inn en liten, men god høyttaler. Men siden jeg hører på mye musikk, og kan finne roen i det, så slo jeg på stortrommen og dro kortet på årets bursdagsgave til meg selv.
 


 


 


 

Ikke nok med at dette er et bra lydanlegg, i mine øyne, og kan trilles rundt som en reisekoffert ettersom den har hjul og et godt håndtak til å dra i. Lyden er perfekt, men den har også en halvkule på toppen som gir sine effekter av lys med ulike farger. Så her spilles det en del for å si det sånn, og for å løfte på stemningen er det bare å slå på lysbryteren.
 


 


 


 

Her spilles det mer musikk uten disco. Men om jeg en dag får endelig kommet meg ut for å løfte på trykket, selv om jeg ikke er av den typen for fest og moro, så skal du ikke se bort i fra at lampen får gløde selv om.
 


 

3 kommentarer
    1. Så gøy!! Gratulerer med den fine bursdagsgaven (fra deg selv hehe) – den kommer nok til å bli brukt en hel del kan jeg tenke meg! <3

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg