KLARER JEG IKKE Å HOLDE DET TILBAKE

Det er nesten uvirkelig til å være sant. Er nesten litt sjokkert over at det enda ikke har slått seg inn. Men likevel kjenner jeg at det er noe på gang. Vi er nå halvveis i uken, og snart står dag nummer fire for tur. Uken startet fint den, helt til mandags ettermiddagen kom.

Hva var det som egentlig skjedde når en helt ny uke kom i gang, og etter første arbeidsdag etter en helg var over? Det skal sies at jeg har godt sovehjertet. Men når man faller til søvn før kvelden er kommet både den ene og andre dagen etter hverandre – da begynner jeg å lure litt. Jeg er aldri den som klarer å sove på dagtid, så når det først skjer – da må jeg nesten være overkjørt.

Men om jeg blir overkjørt eller ikke, så kommer jeg alltids sterkere tilbake. Akkurat nå føler jeg at jeg er ute for telling, at jeg ikke har så mye å gi. Likevel må jeg yte og stå oppreist på best mulig vis, uansett hvor mye jeg har lyst til å legge meg ned. Dette er vel bare en periode tenker jeg, hvor energien er lavere enn den burde være. Håper bare den snart er tilbake.


 

Men over til noe helt annet. Nedfor og sliten så klarer jeg ikke å holde det tilbake. Jeg klarer ikke lenger å sitte med det for meg selv, og det skal sies at jeg allerede har tatt det i bruk. For bare et par uker tilbake la jeg inn en bestilling. Et stort ønske om noe jeg hadde ønsket meg veldig lenge. Litt fargeproblemer hadde jeg, men til slutt fant jeg kombinasjonen som jeg hadde lyst på.

Da jeg var yngre eide jeg en Tønsberg-genser, noe som mine søsken og søskenbarn hadde. Bildet har jeg veldig godt foran meg, hvor vi satt alle samlet, og alle med helt like gensere i blå, rød og hvit. Selv kunne jeg ikke strikke så avansert, men var så heldig å kjenne noen som kunne gjøre dette for meg. Og nå sitter jeg her med Mariusgenser.
 


 

Smilet er nå på plass, og jeg er så fornøyd med den hjemmestrikkede genseren. Og ikke minst ble det et matchende pannebånd i tillegg – noe som er veldig kjekt og som jeg kan bruke på jobben. Og det er ingen hemmelighet at det ble tatt i bruk allerede i går, hvor den varmer godt på ørene når jeg sykler til jobben på de tidlige høstmorningene. 
 


 


 


 

Jeg syns denne genseren er kjempefin, og jeg er så fornøyd. Ut ifra det jeg så for meg da jeg hamstret inn garn og bildene jeg fikk i løpet av produksjonstiden, så trodde jeg ikke at den skulle bli så fin. Og da skjønner du sikkert at jeg likte den veldig godt. Jeg kunne sikkert bodd i denne, men skal nok la den få litt pause fra meg også. Alle trenger vel det, gjør dem ikke? *knis*
 

6 kommentarer
    1. Veldig fint pannebånd og genser. 🙂 Du er kjempeflink 🙂 Liker fargene veldig godt. Hvor lenge har du brukt på å strikke genseren? Har så lyst å strikke til gutten min, men kommer aldri i gang.. 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg