“Sola skinner inn mot Tønsberg brygge. Småsjarmerende og varmer ryggen..” Er det lov å skryte litt av en atter fin dag? En solrik dag som bare har vært helt fantastisk når det kommer til temperaturen. Opp mot tredve grader igjen, og man kan ikke annet enn bare å nyte det. Lever litt i et lykkerus, for jeg føler jeg får så mye mer energi når været er på topp!
Det skal sies at jeg har blitt den personen som er en del av dem som ikke sjekker været på forhånd. Vet ikke helt hvorfor, men jeg liker heller å se ut av vinduet om morgen for å finne ut av hvordan dagen kan se ut. Nå er det ikke sånn at jeg ser helt bort ifra det som er meldt, men har mine ører og øyne oppe sånn at jeg har en liten tråd av hva jeg kan forventet meg dagen etter.
Om det bare forsetter sånn som det har gjort nå, så er jeg rimelig fornøyd. Jeg storkoser meg i solen om dagen, og nyter all tid jeg kan få med den når den er fremme. Det er vel ingen hemmelighet at også jeg jobber litt med brunfargen nå om sommeren. Det er jo så kjedelig å være hvit.
Men alt i alt kan jeg igjen skryte av en topp dag, selv om planene ikke ble helt sånn som de skulle etter jobb. Men med nok en gang gjennomført dag så kan jeg nå sette meg ned og senke skuldrene. Eller, kan jeg det? For i morgen er det en spesiell dag. En markeringsdag og feiring for hele Norge. Og jeg? Kan ikke akkurat si at jeg har de beste planene for 17. mai.
Jeg husker så godt da jeg var liten. Da jeg valset meg gjennom de glade og unge barneårene. Jeg husker det var stor stas å høre kanonen fra fjellet i åttetiden. Kunne kaste i seg en liten matbit og få på seg finstasen med lang festdrakt, søljer og oppsatt hår. For deretter å gå i toget. Men i år blir det ikke sånn. Og sånn har det heller ikke blitt de siste fem, seks, syv og åtte årene.
I fjor ble det en veldig rolig feiring hjemme, og det regner jeg med at det blir i morgen også. Jeg har ikke en eneste plan, og det er heller ikke så lett å binde seg planer på en sånn dag heller syns jeg.
Fra 17. mai 2016.
Jeg regner med og tror at det blir en nokså stille og rolig morgendag. Jeg er glad for at jeg kan la være å dra på meg en bunad i morgren tidlig, noe som jeg ikke har. Jeg er glad for at jeg kan la være å hive en festdrakt over meg. Og jeg er vel egentlig glad for at jeg kan slippe og hive på meg noe som helst. Men å pynte meg litt – det skal jeg i det minste gjøre.
Denne hvite kjolen vet jeg at det ikke blir, og heller ikke noen av de eldre kjolene jeg har hengende i skapet. Men hva jeg skal trå inn i, kanskje jeg viser det siden? Jeg er i hvert fall klar for å komme meg gjennom feiringen, om den så blir kort eller lang. Jeg ønsker og håper at vi får et like fint vær som vi har hatt de siste dagene, og så er det bare å gjøre det beste ut av dagen. Jeg er klar for det som måtte skje. Er du klar? Ønsker alle og en hver en fantastisk 17. mai-feiring!
