Det å ha ordentlig verktøy som ikke fungerer som en vil, det vil si at motivasjonen for å virkelig gjøre det man syns er gøy blir litt nedprioritert frem til alt er på plass igjen. For to små uker siden fikk jeg bekreftet at en pakke i posten ventet på meg, og ut løp jeg for å hente den. Riktig nok ikke en gratispakke, da jeg bare to dager i forveien hadde lagt inn en bestilling på en ny maskin.
En pc dukket opp i mitt hjem. En maskin som jeg ble fornøyd med fra første stund jeg lot fingrende sprinte over tastaturet – etter en litt turbulent start riktig nok. Endelig ble skrivegleden noe helt nytt, for det er alltid spennende med en mer nymoderne teknologi inn i bildet.
Men her tidligere i uken etter knappe to uker med ny glede, måtte jeg dessverre levere det nye verktøyet av en maskin tilbake. Det var ikke min dag for å anskaffe meg denne typen denne gangen, og alt krasjet i grunn fra dag en. Og med en maskin som ikke er på stell – nei, det vil jeg ikke ha. Ikke at den gamle jeg nå må bruke er så mye bedre, for ingenting går som jeg vil der. Heldigvis kan jeg dele noen ord i det minste.
Nå som alt er helt kluss hvor jeg ikke kan jobbe sånn som jeg skulle ønske, hvor jeg også er ute på jakt etter det beste for meg, kan jeg nå endelig ta meg en velfortjent ferie. Nå skjer det. Tenk deg det. Nå har også jeg kunnet slippe alt jeg har av jobb for å kunne nyte noen små uker med sammenhengende fri fra alt arbeid, hvor jeg bare kan tenke på meg, men også gjøre akkurat det jeg har lyst til – stort sett.
Jeg kan vel si at det er litt rart. Det har ikke gått innover meg i det hele tatt, og jeg kunne har kommet tilbake på jobb allerede etter helgen. Men så kjenner jeg også at det skal bli godt å senke skuldrene helt. Slippe å tenke på den hektiske, men alt for gode hverdagen som jeg hadde. Et kapittel har nå fått låsen på døren – for som jeg sist gang jeg var inne her og skrev om avslutningen i skogen, så kan jeg meddele at dette har vært det aller beste året mitt gjennom mine fem år i barnehageyrket!
Jeg har egentlig ikke ord. Eller, jeg har tonnevis av historier og alt jeg sitter på, og som jeg bærer i både hjertet og i kroppens rom av minner. Jeg vet ikke helt om jeg klarer å sette ord på det uten at det skal bli for langt. Energien til å bearbeidet og dokumentere det har jeg ikke nå heller. Innerst inne kan jeg gå rundt og smile hele tiden, fordi jeg er så glad for at jeg har fått lov til å være med på den reisen jeg har fått lov til å være med på!
Men med sommerferie og jakt på det ene og det andre, så skal jeg nyte resten av kvelden. Må prøve og la tanken av sommerferie bli ekte, for det har ikke helt gått innover meg enda. Det samme skjedde for et år siden også – jeg fikk nesten ikke feriefølelsen før den plutselig var over. Så jeg får gjøre så godt jeg kan med å nyte disse ukene med masse sol og varme, å ta planer og annet som jeg måtte ønske som det kommer. God sommer!
god ferie:)