DET ROMSTERTE UTENFOR

Ny uke, nye muligheter. Og attpåtil er det mulighet for å gjøre muligheter i ferien. For hva er vel ikke bedre enn å starte uken med å lette litt på øyelokkene tidligere enn hva man hadde trodd? Allerede da uret slo ni om morgen presis, da spratt øynene opp som om de hadde fått nok søvn, men også var klar for en ny dag.

For da jeg våknet lyste solen inn og gradene var allerede et godt stykke på vei opp. Men jeg kom meg aldri ut med en gang når jeg først skulle benytte meg av å slenge kroppen ut i godstolen, midt ute i solen som sto på. Det var noe annet som tok fokuset mitt. Og det romsterte utenfor soveromsvinduet mitt.
 


 

For der sto han. Den svarte og hvite katten, som da er mest svart, var i en stilling hvor han lå og lusket i buskekanten. Det var noe han stirret hardt på, noe han ville. Men hvem var det som han festet blikket mot – eller på for den saks skyld? Var det noe eller noen som plaget han? Var det katten selv som var nysgjerrig på noe som skjedde? Hva var det?
 


 

Han kikket seg til siden, både den ene og den andre veien. Han var kanskje litt obs på om det kunne komme en bil midt i den svingen han sto, eller om det skulle oppstå annet fanteri. “Tenk om noen ser meg?”, tenkte han kanskje. Eller “Sitt helt stille nå, så jeg ikke blir oppdaget.” Uansett hva denne karen tenkte, så var det et eller annet han pønsket på.
 


 

En minste lyd han hørte så var det brått en vending på nakken for å rette blikket mot hendelsen. Her skulle man være på vakt, og her skulle katten ha kontroll! Tenk om det danset en mus foran han, eller at han lusket seg inn på en musefamilie som var på jakt etter godosten sånn på morgenkvisten. Men jeg fant fort ut at det ikke kunne være det, da jeg plutselig oppdaget hvem han så bort på.
 


 

Det var nemlig denne tøysefanten som hadde kapret scenen bak på hjørnet. Det var skjæren selv som sto for underholdningen, noe som den andre typen ikke var så begeistret for. Min første tanke som suste gjennom hodet da jeg oppdaget fuglen var – hvorfor har ikke katten gått til angrep tidligere?

Merkelig nok forsto jeg ikke, eller tok ikke hintet sånn med en gang. Jeg hadde jo nettopp slengt kroppen ut av sengen for å se til hva slags spetakkel som herjet utenfor soveromsvinduet mitt. Med en liten stund kikkende på den såkalte komikeren, skjønte jeg fort hva han drev med foran katten. Han ertet. 
 


 

Nå hadde jeg riktig nok ikke sett hva som hadde skjedd mellom karene før dette. Men fuglen var en skikkelig innpåsliten tass som visste hva han skulle gjøre for å få katten til å bli terget. I grunn var det faktisk litt morsomt å se på selv – litt underholdning for min del også sånn på starten av dagen.
 


 


 


 

Utifra det jeg så, og som man kanskje kan tyde på bildene her, så ga ikke fuglen seg med det første. Jeg sto lenge og så på dem, og jeg kunne jo ikke la være å ikke dokumentere “leken” deres. Det var som å se en veldig interessant film som man kunne lette litt på smilebåndet av, og la rynkene komme frem etter å ha skrattet en smule.

4 kommentarer

Siste innlegg