ER DET LOV Å SI AT JEG ER SLITEN?

Senga ble godt tatt imot da jeg la meg i går kveld. Bare det å legge hodet ned på puta var jeg allerede slått ut. Dagen i dag startet med at jeg våknet i ni-tiden. Jeg tittet ut av lillevinduet mitt, og der ute, så langt øyet kunne se dalte det ned store fnugg av snø. Jeg ble liggende litt for å våkne og komme til hektene. Deretter var det å få på seg vinterantrekket, lue, gode sko og varme votter. Her skulle det måkes. Da jeg så all den snøen som var kommet i natt fikk jeg bare lyst til å få den fjernet fra innkjørselen. Også så mye snø som var kommet da. Kan ikke de varmegradene komme nå?! Jeg vil ikke ha mer snø!

Må si jeg fikk fart på meg da jeg endelig kom meg ut av senga og jeg var pakket inn med fullt utstyr. Ute var det bare å ta tak i måkebrettet. Jeg var ute før klokken hadde slått ti. Jeg begynte å skuffe vekk snøen, men det skulle også vise seg at den var ganske våt – og tung. Hadde bare tatt noen få snøtak da jeg allerede kjente det i armene. Men skulle jeg gi meg? Nei, jeg gir meg ikke så lett. Jeg skulle holde ut helt til hele innkjørselen var tatt. Så om det skulle ta meg mange timer. Er litt sta også skal du se… Jeg jobbet på, fikk kastet snøen bort (ikke at det er så mange plasser rundt huset å kaste den). Store snøhauger ble til gjennom måkingen. 

Haugene vokste, men det var fortsatt mye snø å ta bort. Kunne jeg snart se en ende? For en sjelden gang kunne jeg faktisk kose meg med arbeidet. Gjøre noe fornuftig, samtidig å være i min helt egen boble. Var noen andre naboer som også var ute å jobbet, men syns da de var ganske konsentrerte med måkingen de også. Ikke liker jeg at det har kommet så mye snø, men de tankene klarte jeg å holde unna mens jeg svettet meg i hjel gjennom å konsentrere meg med mitt. 
Nå skal de sies at jeg ikke er så veldig høy. Med mine 1.60 over bakken rakk snøen meg helt opp til knærne nesten. Og det sluttet ikke og snø. Hvor mye snø skal det egentlig komme?

Da det siste skuffetaket var tatt en og en halv time senere, slang jeg fra meg brettet og kom meg inn. Der ventet det frokost på meg. Stekte poteter. Var det som fristet etter hard arbeid, og jeg la inn en bestilling på det hos min pappa. Hva er det han ikke kan fikse? 
Noen timer senere kom min lille kusine på besøk. Eller liten og liten… Hun blir tross alt fire år om en måned! Men hun kom i hvert fall, så da var det å finne frem akebrett og kose oss litt i snøen. Hoppet over gjerdet, over til barnehagen for å ake litt. Vi fikk noen fine turer, men så var det på tide for frøkna å ta seg en tur inn. Inne fristet vi litt med grøt, og deretter så vi litt småfilmer. Blant annet Linus i svingen. Vi slappet av og hygget oss, men så ble det bestemt at vi skulle ta en ny runde ut i snøen. Denne gangen ble lillebror med ut også. Med hver vår rattkjelke suste vi over til barnehagen igjen. Både smil og latter kom frem under leken – ja til og med litt snødynking. Du kan i hvert fall ikke si at vi ikke hadde det gøy. Tror kanskje det er en liten kusine som kommer til og sovne godt til kvelden. Håper jeg.

Nå er det en times tid siden besøket dro. Er det lov å si at jeg er sliten? Ikke det at det har vært problematisk å ha besøk. Men vi har bare kost oss masse. Og det at hun fikk på seg neglelakk, rosa faktisk, gjorde det litt ekstra stas. Igjen så har helgen flydd like fort avgårde som den kom. I morgen er det en ny uke som står for tur, med enda mer jobbing. Er det lov å si at jeg gleder meg til ferie? Ikke at det er så mye av det… Tenk å ha en jobb hvor du kunne gjøre et godt stykke arbeid, men likevel ha litt ekstra fridager. Skulle ønske jeg kunne se for meg det, men blir litt vanskelig når man jobber i barnehage. Men så skal det sies at jeg stortrives i jobben, og det er det viktigste!
Håper dere har hatt en fin helg, med eller uten snø og hard arbeid. Nå skal siste rest av helgen nytes, og ikke minst slappe av.

 

Så her er jeg, en sliten jente som lader opp til en ny uke.

SMÅ TROLL I KOSEDRESS

Kanskje det er en dag hvor du ikke skal noe spesielt. Bare gå hjemme og tusle alene. Ikke skal du ut på små hverdagslige hendelser, jobb, skole eller i selskap. Da kan det fort hende at du tar på deg noe lettvint. Sånn som en joggebukse eller "fillete" klær. Du slenger for eksempel ikke på deg det peneste du har hengende i skapet. Det gjør i hvert fall ikke jeg. Skal jeg verken på jobb, skole eller ut av huset tar jeg bare på meg noe jeg finner, og røsker det ut av skapet. Er ikke så viktig med at plaggene passer så godt sammen.

For veldig mange i dag er mote en del av dem. Men mote kan også være et stort tema. Tenkte ikke at jeg skulle dra det så langt ut for å holde et foredrag om det. Men her i går slo det plutselig ned noen tanker hos meg. Jeg jobber fortsatt i barnehage, og hver eneste dag får jeg se søte små barn. Alle med forskjellige klær, deriblant hos de voksne. For meg, men også kanskje for mange andre, syns jeg det er viktig å ha en grei stil. Ikke at jeg er opptatt av det. Men jeg er litt opptatt av å tilhøre gjengen, ikke skille meg langt utenfor de andre, samtidig som jeg vil ha på det jeg har lyst til å gå med.
 


 

Jeg begynte og bli sliten på slutten av jobbedagen i går. Jeg satt i sofaen med et barn og noen bøker vi tittet i. Så ble det barnet forsynt med bøker, og jeg ble sittende igjen og bare stirre ut i rommet. Det var da tanken slo meg. Nå i vinter har barna hatt på seg ullundertøy under klærne sine. Så og si hele tiden er barn i aktivitet, og de små har ganske mye energi. Jeg skjønner godt at de har lyst til å ta av seg et lag eller to med klær, jeg. Fly rundt inne i en slags kosedress av tynn ull. Og det var også her en tanke til slo ned og begynte og gruble hos meg.

Hvorfor går ikke vi voksne slik på jobb også? Tenk hvor deilig det egentlig hadde vært! Føle seg lett og luftig i leken med barna. Kanskje vi til og med hadde fått like mye med energi som de små hvis vi fikk av et par kilo med klær vi også. Var bare noen tanker som dukket opp hos meg. Når jeg ser på barna som flyr rund i det lette ulltøyet sitt, skulle jeg gjerne gått sånn jeg også. Men voksenrollen som en god rollemodell blir kanskje sett på litt annerledes da…?

 

Jeg skulle gjerne tatt på meg en joggebukse i det minste. Men er ikke så sikker på om jeg tør å gå med det ute blant folk mer. Var en dag jeg gikk med joggebukse på skolen nå i høst. Fikk nesten kjeft av lillesøster da jeg kom hjem og hun fant ut at jeg hadde på meg den ute blant folk. Men nå skal det sies at den joggebuksa jeg har ikke er av de styggeste. Og jeg har ofte fått høre av henne at stilen min må endres. Jeg kan vel si at jeg har blitt litt flinkere på det, og tenker litt mer på hva jeg har på meg ute blant folk. Men helt ærlig – jeg går med det som jeg har lyst til å ha på meg. Og som jeg føler meg bra i.

HJEMMEKONTOR I SNØVÆRET


 

Utenfor mitt arbeidsvindu laver snøen ned. Store luftige flak som legger seg som et tykt teppe på bakken. For min del kunne denne snøen vært unngått. Hadde ikke trengt mer enn det lille som var. For barns del er det veldig spennende med snø. Av det lille som er kommet har allerede rompebrettene blitt testet ut, små snøengler blitt laget i snøen – ja, til og med blitt tatt en, to eller flere smaksprøver av. Barn er i grunn veldig spennende. Prøve og gå innenfor deres barnekropper, å prøve og finne ut hva de små tenker. Det er ikke bestandig så lett. Jeg syns det er litt plundrete. Men veldig interessant å tenke på!

 


 

Men i dag har jeg rigget meg til selvstudering på eget hjemmekontor. Eller, hjemmekontor kan jeg ikke akkurat kalle det. En ordentlig arbeidsplass har jeg ikke her hjemme. Men den lille plassen jeg har rigget opp får duge til studering. Den store og flotte arbeidsbenken jeg før hadde har gått på dynga for lengst – flere år siden faktisk. For ikke visste jeg at jeg skulle bli student igjen etter at jeg sluttet på skolen.

Jeg har sjonglert litt med to oppgaver, siden jeg tar to fag. Den ene ble jeg heldigvis ferdig med i jula, og så har jeg selvfølgelig lagt den vanskeligste oppgaven bak meg. Nemlig å skrive planleggingsskjemaer. Det var ikke så lett som jeg trodde. Men nå tror jeg også at jeg vrir tankene mine litt for langt som gjør at det blir vanskeligere enn det egentlig er. Men når man ikke har laget slike planer tidligere, skal det ikke være lett i starten. Det trengs øving. Masse skrivetrening for å få til slike planer. 

 

KOMMUNIKASJONEN MED UNGDOM

Å kommunisere med ungdom

Du vil møte ungdommer i ulike situasjoner i ditt arbeid. Denne delen av livet er en spennende tid, samtidig som en periode med usikkerhet og mange utfordringer. Men også hvor det er mye som skjer med kroppen.

Eksempel:
Lise er en tur på apoteket. Går rundt og titter litt mens hun er usikker. Hun er 13 år og har nettopp fått sin første menstruasjon. Hun vet at hun trenger bind, har vært i mange butikker men klarer ikke å kjøpe en pakke. "Tenk om noen kjente kan se meg", tenker hun. "Så flaut det kommer til å bli". Hvordan kan du som apotekteknikker hjelpe Lise i en slik situasjon?

Alle som har barn må igjennom denne fasen av livet før eller siden, eller kanskje du kjenner noen som du har skapt et trygt bånd til som du tør å ta opp et vanskelig tema med. Både unge gutter og jenter opplever nye og vanskelige situasjoner. For jentenes del kan et eksempel være i forbindelse med en menstruasjon eller graviditet. Men gutter kan ha sine ulemper som de ikke tør å handle eller snakke om. For eksempel kjønnssykdommer eller prevensjon.

For å skape en trygghet er det viktig å gå forsiktig frem i sammenhenger som dette. Det er mange unge som gruer seg rett før dette skjer, akkurat sånn som det var for Lise – til å be om hjelp. Et behov ungdommer kan ha er å snakke om disse temaene, men det er ikke alltid sånn at de vet hvem de skal snakke med om sånne ting. Og ofte kan det være vanskelig å snakke med foreldre eller venner om slike ting som de syns er vanskelig å ta opp.

Vær åpen og ta kontakt

Som helseservicearbeider, i dette tilfelle (men også som foreldre og andre foresatte) er det viktig å kunne skape en trygg atmosfære. Kan du snakke vennlig og kan vise at du har et naturlig og åpent forhold til slike temaer, blir det ofte lettere for begge parter når de kan åpne seg sammen og komme til en ende med "problemet". Dette kan også gjelde andre pinlige eller vanskelige temaer.

Vis forståelse og vær diskret

Du jobber som apotekteknikker. Du holder på med en kunde, og det er andre kunder i nærheten. Da er det viktig at du snakker lavt og viser respekt. Tenker du etter, vil nok både du og andre synes det er flaut hvis du snakker høyt om deres intime spørsmål med kunden. 
I en slik situasjon kan ungdommer være ekstra sårbare og ikke minst usikre. Vis god service ved å sette deg inn i hvordan kunden føler seg. Ta kundens henvendelser på alvor, og vær interessert og åpen i å hjelpe. Klarer du dette, klarer du å holde situasjonen lavt til ikke å gjøre den vanskeligere enn den allerede er. 

Bruk enkle ord

Bruk et enkelt språk, og forklar heller vanskelige faguttrykk. Men pass på, denne aldersgruppen må heller ikke behandles som barn. Viser du tegn til å opptre som det en voksen i barnehage gjør, vil ungdommen føle at de ikke blir tatt på alvor. Det enkle er ofte det beste, og lettest for å forstå.

Gi informasjon om hvor de kan få mer hjelp

Er det vanskelig for ungdommen å ta kontakt ute i for eksempel butikk, kan du vise til brosjyrer eller fortelle hvor de kan finne informasjon på Internett. Da kan han eller hun lese mer på egenhånd. Det er også mulighet for å ta kontakt med helsesøster eller helsestasjon for ungdom, dersom dette er et tilbud og finnes sted der du bor.

KOMMUNIKASJONEN MED BARN

Å kommunisere med barn

Når vi kommuniserer med barn, har vi fem punkter vi kan se nærmere på.

 

Vær på barnets nivå

Du må tilpasse kommunikasjonene til barnets alder, interesser og modenhet. Å være på barnets nivå vil si at du nærmer deg inn på barnet, kan sette deg ned på kne slik at du får øyekontakt med barnet. Dette gir trygge rammer for at barnet blir mindre redd for deg.

Vær bevisst på kroppsspråket ditt

Bar får ofte med seg mer enn du tror, og her det derfor viktig å være oppmerksom på det vi som profesjonelle handler og gjør. Barn har ikke like stor forståelse til å forholde seg til dobbeltkommunikasjon, og har store problemer med dette. Så er du i nærheten av der det er barn er det viktig å tenke på kroppsspråket sitt. Har du en dårlig dag eller ikke har like godt humør – prøv så godt du kan med å smile og utstråle trygghet ved hjelp av rolige bevegelser, samtidig som du snakker med en varm og vennlig stemme med barnet.

Bruk tydelig og presist språk

Skal du kommunisere muntlig med et barn, må du bruke et språk som er enkelt, tydelig og forståelig. Det du sier til et barn kan de ta bokstavelig, og dersom du skal forklare noe nytt og vanskelig, er det derfor lurt å tenke gjennom hvilke ord man bruker. Er du flink og klarer og bruke flere konkrete eksempler når du forklarer hva du mener, blir det desto lettere for barnet å forstå hva du mener. 

Vær nysgjerrig sammen med barnet og bruk god tid

Vi vet at barn kan være nysgjerrige. Har du lyst til å få med barnet i en samtale, er det en god måte å undersøke ting sammen med barnet. Dere kan snakke sammen, og skape gamle eller nye informasjon sammen. 
Er du for eksempel i en lek hvor dere leker tannlege, kan du for eksempel si "Den stolen var stor! Hvordan er det å sitte i den? Vil du prøve?", "Hva tror du tannlegen bruker det speilet til i munnen? Det var rart", "Se på den tannbørsten der! Den kan vi jo se litt nærmere på sammen"… Vær med på barnets nysgjerrighet og vi at du er minst like nysgjerrig som barnet!

Er du midt i en lek med barnet hvor dere er leger og pasient, og du skal forklare noe barnet lurer på eller for eksempel ta blodprøve av barnet, er det en fordel å være forberedt. Her kan det være lurt å ha med utstyrsmodeller for å gjøre de nye  situasjonene interessante, og ikke minst mer ufarlig. En kan også bruke bilder og symboler for å gjøre barnet tryggere. Og ikke minst bruke god tid, og forklare så enkelt og grundig som mulig. Det enkle er ofte det beste, og du kan komme langt med det.

Bruk foreldrene

Vanligvis er foreldrene med barna sine, og de kan være gode støttespillere. De kjenner sitt eget barn, og kan derfor forberede barnet på det som skal skje. Du kan på forhånd ha snakket med foreldrene. Er det et godt samarbeid mellom foreldre og barnet, og den profesjonelle og barnet, vil barnet kunne få en trygg ramme å føle seg sett og bli tatt var på.

Hvis barn er redde, kan du prøve en metode for å få dem til å tenke på noe annet, eller du kan friste med belønning. Men pass på, ikke alle belønninger passer små barn. Går barnet i barnehage, kan barnet for eksempel være med på å hjelpe/forberede til noe skal skje eller gjøres. Være med på å delta i en oppgave som skal gjøres. Eksempel på dette kan være å dekke lunsjtralle til resten av avdelingen.

GODT NYTT ÅR


 

Vi er nå inne i et helt nytt år, og det skal fylles med nye muligheter, utfordringer, mestringer, opplevelser, kjærlighet… Ja, bare for å nevne noe. Det ble en fin avslutning på det gamle året som har gått, og vi gikk inn i det nye året med både smell og lekre farger på himmelen. Rett før midnatt og før det var et stort liv oppe på himmelen, tok lillebror og jeg turen ut for å se. Bare det å stå og se oppover og utover så langt øye kunne se, det var nok for meg. 

På den lille turen vi hadde ute for å se på livet, hadde jeg selvfølgelig med meg speilrefleksen. Det var mye stort som lyste opp himmelen, men mye av det var for langt unna til å få noen skikkelig bilder ut av det. Det var ikke fullt så mye liv i gata i år som det var i fjor. Det var ganske stille her for å si det sånn. Vi hadde ikke noe vi fyrte opp i år. Bortsett fra noe småtteri lillebror hadde. Men det var bare bakkefyrverkeri. Bortsett fra det hadde vi en veldig fin kveld, og nå er det ett år til neste gang. Men dette året, det kommer nok til å gå like fort som det forrige året. Du rekker nesten ikke å tenke, legge planer og gjennomføre dem før det er for sent. Så i år gjelder det å holde tunga rett i munn for å komme igjennom de opplevelsene og planene en legger for året. 
Med det ønsker jeg alle et riktig godt nytt år, og måtte gode ting komme med det nye året!